Sandalsand Global >>
Alle er kjent med UNESCOs verdensarvliste med over tusen steder av enestående universell verdi. Den inneholder både kulturell arv og naturarv. Mindre kjent er UNESCOs liste over menneskehetens dokumentarv.
Om verdens dokumentarv
UNESCO er den store forvalteren av verdensminnet i form av dokumentarven. Det er ingen konvensjon som ligger til grunn for dette, i motsetning til Verdensarvkonvensjonen (1972) og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv (2003). Derimot er det et program som heter «Memory of the World» (MoW), opprettet allerede i 1992.
Internasjonalt teller listen (per 2024) 496 elementer, et svært lavt antall må vi vel si. Vurderer vi det positivt, kan vi kanskje konstatere at kvaliteten på materialet er høy og at terskelen for innskriving tilsvarende. Det er på den annen side godt mulig at ordningen er lite kjent, eller ikke har en tilstrekkelig høy status til at deltakende nasjoner velger å prioritere den.
Det er et beskjedent antall dokumenter som foreligger fra Norge i den internasjonale listen. Seks er tatt med så langt. (Denne artikkelen ble først publisert i 2016, men oppdateres iblant.)
Norske oppføringer på den internasjonale listen
- Henrik Ibsen: Et dukkehjem
- Roald Amundsens Sydpolekspedisjon (1910-1912)
- Sophus Tromholts Samling
- Lepraarkivene i Bergen
- De Castbergske barnelover
- Thor Heyerdahls arkiv
Henrik Ibsen: Et dukkehjem
Les UNESCOs oppslag om Henrik Ibsen: A Doll’s House.
Dette dokumentet er Ibsens originalmanuskript fra 1879 til skuespillet «Et dukkehjem», hans store gjennombrudd i Europa som skuespillforfatter. Manuskriptet oppbevares på Nasjonalbiblioteket.
Roald Amundsens Sydpolekspedisjon (1910-1912)
Les UNESCOs oppslag om The Roald Amundsen’s South Pole Expedition (1910-1912)
Dokumentet omfatter originalt filmmateriale fra Amundsens Sydpolekspedisjon. Opptakene dokumenterer viktige hendelser på den første sydpolekspedisjonen. Den korte filmen nedenfor er antatt å være kinoversjonen. Det er Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket som oppbevarer originalmaterialet.
Sophus Tromholts Samling
Les UNESCOs oppslag om The Sophus Tromholt Collection.
Fotoarkiv med negativer og originalportfolio fra vitenskapsmannens og fotografens opphold i Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882-83. Arkivet på ca. 300 bilder forvaltes av Universitetsbiblioteket i Bergen. Under ser du ett av hans bilder, og ytterligere på UBB.
Lepraarkivene i Bergen
Les UNESCOs oppslag om The Leprosy Archives of Bergen.
Lepraarkivene dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet (lepra). De er fordelt på flere offentlige arkiver i Bergen. Det heter seg: «Kampen mot lepraen på Vestlandet på 1800-talet var ei storstilt satsing for den unge nasjonen Noreg, og i fleire tiår var Bergen eit internasjonalt senter for lepraforsking. Bergen hadde då den største konsentrasjonen av spedalske i Europa, og på dei bergenske institusjonane var eit levande forskingsmiljø.»
Selve arkivet består av arkivsaker fra flere leprainstitutter, inklusive tre leprahospitaler i Bergen, samt noen private arkivsaker og da særlig tilhørende involverte lepraleger.
De Castbergske barnelover
Les UNESCOs oppslag om The Castbergian Child Laws of 1915.
I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter. De var radikale i europeisk sammenheng fordi de gav barn født utenfor ekteskap rett til arv etter far, men de hadde også betydning for kvinners rettigheter og økonomiske situasjon. Norge ble dermed et foregangsland for barns rettigheter. Liknende lover kom ikke før i 1920-1930 årene i våre naboland Island, Finland og Danmark, og i Sverige ikke før sent på 60-tallet. Lovene ble innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv i 2017.
Les oppslaget på Stortinget.
Thor Heyerdahls arkiv
Les UNESCOs oppslag om The Thor Heyerdahl Archives.
Arkivene gir innsikt i livsverket til en av det 20. århundrets store formidlere og kjente oppdagere. Arven forvaltes av Kon-Tiki museet og Nasjonalbiblioteket.
Norges dokumentarv, den nasjonale listen
Vi har altså kun «avlevert» seks samlinger av arkivobjekter til innskriving på den internasjonale listen. Disse inngår i en liste vi har på nasjonalt nivå. Den har langt flere elementer til tross for at den startet først i 2012.
Norges dokumentarv er den norske tittelen på registeret. Per 2024 inneholder den 124 dokumenter. De siste tilleggene kom i 2022. Vurderingene og avgjørelsene fattes i en nasjonal komite. Medlemmene kommer fra Riksarkivet, Museumsforbundet, Sametinget, Riksantikvaren, Landslaget for lokal- og privatarkiv og Nasjonalbiblioteket. Kulturdirektoratet er sekretariat for komiteen og vert for nettsiden som orienterer om dokumentarven.
Nominasjonene fremmes av institusjoner, gjerne flere i sammen, annethvert år. Se listen over institusjoner og hvilke dokumenter de forvalter. Se også Norges dokumentarv på Facebook.
Det er ganske spennende lesning å bare ta for seg overskriftene og ingressene. Tenk: Bjørge Lilleliens radiokommentar da Norge slo England i fotball, er inkludert. Det er også stiftelsesprotokoller for både partiet Venstre og LO, for å nevne et par til. Et fjerde eksempel er grunnloven av 1814, brukt som illustrasjonsbilde til denne artikkelen.
Les oppslaget om verdensarvsteder i Norge og oppslaget om vår immaterielle kulturarv.
(Denne artikkelen ble først publisert i august 2016, og holdes oppdatert med nye tall for innskriving i den norske listen, samt flere referanser og illustrasjoner.)
Tabell over den norske listen
Teksten i tabellen under er hentet fra Norges dokumentarv 1.9.2024. Merk at de siste ni oppføringene ikke har fått egne oppslag enda hos kulturdirektoratet.
| Nr | Dokument | Forklaring |
|---|---|---|
| 1 | Runeinnskrift på Kulisteinen fra Smøla ca. år 1000 | Kulisteinen rommer kilde til forståelse av den tidlige nasjonsbygging, kristendommens rolle i prosessen og tidligere tiders samfunnsstruktur og ferdsel. |
| 2 | Noregs eldste brev - pave Clemens III skriv til alle geistlege i Noreg i 1189 | Pavebrevet på latin er det eldste brevet som er teke vare på i norske samlingar. |
| 3 | Olavssekvensen fra middelalderen | Dokumentet Olavsekvensen - Lux illuxit letabunda - er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den Hellige ved Olsok. |
| 4 | Det eldste brevet på gamalnorsk - frå Kong Filippus Simonsson om Hovedøya kloster ca. 1207-1217 | Dokumentet er det eldste brevet på gamalnorsk som er bevart. |
| 5 | Gulatingslova - Codex Rantzovianus - ca 1250 | Codex Rantzovianus inneheld den komplette Gulatingslova og er skrive på norrønt, ikkje på latin. Lova er inndelt i bolkar med tema som dekkjer alle vitale samfunnsområde, slik som arv, odel, forsvar, giftarmål, kjøp/sal, kristenrett, landleige, straff ved drap, skade eller tjuveri m.m |
| 6 | Fragment av Frostatingslova ca. 1260 | Dokumenta er eit døme på kjeldeverdien til den store norske fragmentsamlinga frå mellomalderen. |
| 7 | Olav Engelbrektssons arkiv 1277–1537 | Olav Engelbrektssons arkiv er uten sammenligning det best bevarte norske arkivet fra middelalderen. |
| 8 | Den første norske løven fra 1292 | Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven i Norge finnes på et brev fra 12. mai 1292. Løven er et nasjonalt viktig symbol, og dette er et unikt dokument som viser den første bruken av løven i Norge. |
| 9 | Dronning Margretes valgbrev 1388 | Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket. |
| 10 | Vinjeboka ca. år 1500 | Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag, som den eneste svartebok bevart fra katolsk middelalder i Norge. Den er en viktig kulturhistorisk kilde med høy verdi som nasjonal kulturarv. |
| 11 | Norges to første trykk: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense 1519 | Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537. |
| 12 | Borgerbok for Bergen 1550–1751 | Ingen andre norske byer har en tilsvarende kilde fra så langt tilbake. Protokollen dokumenterer kjernen i byens virksomhet, nemlig handel og håndverk og de byborgere som hadde tillatelse til å utføre dette. |
| 13 | Rettsprotokoller fra arkivet til sorenskriveren i Finnmark 1620–1813 | Rettsprotokollene/tingbøkene for Finnmark har unike rettshistoriske aspekter. |
| 14 | Norges eldste kirkebok: Kirkebok for Andebu 1623–1738 | Kirkebok for Andebu er den eldste norske kirkeboka. Den markerer starten for kirkebokføringen i Norge, der alle innbyggere i Norge ble innført ved dåp og begravelse og andre kirkelige handlinger. |
| 15 | Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000 | På grunn av Oslo Hospitals rike historie og arkivets bredde og tidsdybde, har arkivet sjelden kulturhistorisk og empirisk verdi. |
| 16 | Den første boka som vart trykt i Noreg, Almanakk for 1644 | Den første boka som ble trykt i Norge heter «En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn». Det finnes bare ett eksemplar av almanakken for 1644 i Norge, og det er Nasjonalbiblioteket som eier den. |
| 17 | Røros kobberverks arkiv 1644–1977 | Arkivet til Røros kobberverk er av nasjonal og internasjonal betydning. |
| 18 | Åker gårds arkiv 1670–1933 | Arkivet er et omfattende og godt bevart gårdsarkiv med materiale helt tilbake til 1670, og en god dokumentasjon på jordbruk og dagligliv over en lang periode. |
| 19 | Larvik grevskaps arkiv 1671–1821 | Larvik grevskaps arkiv dokumenterer grevskapet fra siste del av 1600-tallet og framover. |
| 20 | Grunnleiebøker for Bergen 1686–1854 | Protokollene er de eneste kjente av sin type for sin tid og har stor betydning for forståelse av tomtestruktur i det historiske Bergen. Bøkene forteller om de eiende lag av folket sitt forhold til bygrunnen. De er en viktig kilde til historisk utvikling av Bergen. |
| 21 | Nils Trosners dagbok 1710–1714 | Dagbøkene som dokumenterer den store nordiske krig, er av stor viktighet for norsk og nordisk historie. |
| 22 | Arkiva etter Bergen havnevesen 1735-2012 | Arkiva fortel om Noreg som sjøfartsnasjon der hamnene var knutepunktet nasjonalt og internasjonalt. |
| 23 | Grensearkiv ca. 1750 | Arkivet dokumenterer hele den norske grensen. |
| 24 | Nordlandshandelarkivene på Bryggen 1702–1942 | De nominerte dokumentene knyttet til Nordlandshandelen er autentiske og unike, uerstattelige og av nasjonal og internasjonal betydning. Det tillegges vekt at arkivene er avgjørende kilder til Verdensarven Bryggen i Bergen (på UNESCOS liste over verdensarvsteder). |
| 25 | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv 1760–1860 | Arkivet forteller om et miljø for kunnskapsutvikling og vitenskap i Trondheim, allerede på slutten av 1700-tallet. |
| 26 | Handelshusarkivene i Halden 1653-1960 | Handelshusarkiva i Halden er eit sjeldan døme på godt bevarte og eldre arkiv for ei verksemd med stor innverknad på norsk næringshistorie. |
| 27 | Arkivet etter slekten Aall på Ulefos Hovedgaard ca. 1660-1900 | Aall-slekta var sentral i tidleg norsk industri- og handelshistorie innan bergverk, sagbruk og skipsvesen, i ein periode der handelsmessige og politiske tilhøve i Noreg gjekk gjennom store endringar. |
| 28 | Weyses modellbok 1763 | Weyses modellbok dokumenterer tidlig norsk håndverksindustri, fra en periode der produktene i stor grad er borte. |
| 29 | Folketellingen 1801 | Folketellingen 1801 gir en unik kunnskap om hele Norges befolkning, mens andre datidige kilder bare gir spredt informasjon om enkeltpersoner og/eller definerte grupper. |
| 30 | Handelsstedsarkivene i Salten og Lofoten 1801-1970 | Arkiva har tilknyting til fiskehandelen og er representativt for kystkulturen og handelsstadane som drivkraft i utviklinga av ein landsdel som produserte landets viktigaste eksportvare i mange hundreår. |
| 31 | Arkiva etter Kristiansand og Trondheim priserett 1807-1814 | Arkiva dokumenterer ei tid og eit fenomen der eigarar av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovleg sjørøveri. |
| 32 | Antikvitetskommisjonen av 1811 – oppstarten av norsk kulturminnevern | Selskapet for Norges Vel opprettet 13. april 1811 «Antiquitets Commissionen», til å ta seg av norske oldsaker og forhindre at de ble sendt ut av landet. |
| 33 | Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi fra tidlig 1800-tall | Denne håndskrevne boken, som har tittelen Erindringer af mit Liv, gir et enestående tidsbilde av Norge i perioden 1790-1830. |
| 34 | J.G.Adler/C.M. Falsen og Nicolay Wergelands grunnlovsutkast 1814 | Utkastene anses som spesielt viktige i arbeidet med grunnloven som ble vedtatt 17. mai. |
| 35 | Adressene og fullmaktene til Riksforsamlingen på Eidsvoll | Begivenhetene i 1814 har en unik plass i norsk historie. Dokumentsamlingen viser det demokratiske grunnlag for Riksforsamlingen. |
| 36 | Grunnloven av 17. mai 1814 | Grunnloven, slik den ble vedtatt 17. mai 1814. |
| 37 | Mosse-konvensjonen | Avtalen om våpenhvile etter krigen med Sverige sommeren 1814. |
| 38 | November-grunnloven | Det endelige resultatet av grunnlovsarbeidet i 1814. |
| 39 | Peter Motzfeldts grunnlovsutkast 1814 | Peter Motzfeldts grunnlovsutkast anses som et av de viktigste. |
| 40 | Forhandlingsprotokoll for boktrykkernes sykekasse, Kristiania 1819 | Protokollen er eit tidleg døme på ein type sjukekasse og privat ordning som utgjer forløparen for breie, offentlege ordningar med lovfesta sjuketrygdingsordningar som ivaretek alle arbeidstakarar. |
| 41 | Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens teikningar av historiske bygningar 1820-2007 | Teikningane speglar vårt nasjonale sjølvbilete, tidleg kulturminneforvaltning og kva samtida vurderte som viktige element i bygginga av den norske nasjonale identiteten. |
| 42 | Godkjennelsen av det norske flagget - Statsrådssekretariatet 13. juli 1821 | I 1821 sanksjonerte kong Karl Johan i en kongelig resolusjon Stortingets vedtak om å innføre et nytt handelsflagg. Dette flagget er det samme som vi i dag kjenner som det norske flagget. Dette dokumentet er dermed ett av dem som definerer Norge som nasjon. Dokumentet blir tatt inn som en del av Norges dokumentarv. |
| 43 | Kongsberg våpenfabrikks arkiv 1824-1987 | Arkivet inneholder kilder til mange emner, som våpenhistorie, våpenproduksjon og forsvarshistorie. |
| 44 | Skoleprotokollar frå 1800-talet | Skoleprotokollane representerer ein viktig kjeldetype frå kommunal sektor og dokumenterer ein offentleg og obligatorisk skule i ein tidleg fase. |
| 45 | De opprinnelige delene av Norsk folkeminnesamling: P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, M. Moe, S. Bugge og M.B. Landstad ca. 1830–ca. 1904 | Samlingen representerer svært viktig dokumentasjon av muntlig norsk folkekultur og har vært med på å forme det som i dag oppfattes som nasjonalkultur. |
| 46 | Arkivet etter Camilla Collett 1831-1895 | Arkivet dokumenterer at kvinner kunne ytre seg i offentlegheita, lenge før dei fekk stemmerett. |
| 47 | Stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 | Dokumentene representerer en viktig begivenhet i norsk historie, innføringen av lokalt selvstyre. |
| 48 | Arkivet etter Ivar Aasen 1813–96 | Arkivet dokumenterer arbeidet til en person med en viktig plass i norsk språkhistorie. |
| 49 | Arkivet etter Alvøens Papirfabrik 1798-1981 | Produksjonen av papir har hatt svært mykje å seie for samfunnet slik vi kjenner det i dag. Materialet gjev innblikk i industriframvekst og samfunnsstruktur og arkivet framstår som ei særleg verdfull... |
| 50 | Arkivet etter Akers mekaniske Verksted 1841-1982 | Arkivet gir innsikt i et av de eldste og største mekaniske verkstedene i Norge, og det åpner for inngående studier av teknologiske utvikling innen skipsbygging og mekanisk industri. |
| 51 | Forhandlingsprotokol for Det Norske Missionsselskabs Generalforsamlinger 1842-1864 | Møteprotokollen dokumenterer skipinga av den eldste kristne misjonsorganisasjonen i Noreg. |
| 52 | Koleralasarettet i Bergen 1848 - 1849 | Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år... |
| 53 | Ludvig Mathias Lindeman: Opptegnelser fra Valdres, Gudbrandsdalen, Meldalen, sommeren 1848 | Ludvig Mathias Lindemans innsamling av norsk folkemusikk spiller samme rolle på musikkområdet som Peder Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes opptegnelser gjør for folkediktningen. |
| 54 | Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920 | Det var stor ekspansjon i norsk skipsfart på 1800-tallet. Skipsfarten ble en av Norges viktigste næringer og med en særskilt betydning på Sørlandet. |
| 55 | Arkivet etter Hjula Væveri 1855-1957 | Arkivet dokumenterer ein av dei tidlegaste tekstilfabrikkane og ei nøkkelbedrift ved industriområdet langs Akerselva i Oslo. |
| 56 | Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855 | Fra å være et sosialt problem er akevitten i dag profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan skjedde det? |
| 57 | Arkivet etter Arendals Turnforening 1857-2011 | Arkivet er eit døme som dokumenterer framveksten av den frivillige idrettsrørsla som ei brei folkerørsle med stor innverknad i norsk samfunnsliv. |
| 58 | Telemarkskanalens arkiv ca. 1850–ca. 1980 | Arkivet etter Telemarkskanalene er viktig dokumentasjon i norsk samferdsels- og kulturhistorie. |
| 59 | Arkivet etter Knud Knudsen - norsk fotopionér 1862–1900 | Arkivet er Norges største samlede fotoarkiv etter 1. generasjons prospektlandskapsfotografer. |
| 60 | Bjørnstjerne Bjørnson: Ja, vi elsker/Norsk fædrelandssang tilegnet Norges konge Hs. M. Kong Carl 1863 | Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne eksemplar av Norges nasjonalsang. |
| 61 | Kvenske og samiske dokumenter fra Kistrand kommunearkiv 1845–1914 | Dokumentene har historisk, kulturell, språklig, identitetsmessig og minoritetspolitisk betydning for samer og kvener. |
| 62 | Emigrantprotokoller fra Oslo 1867–1966 med registre | Protokollserien er omfattende og inneholder navn og andre opplysninger på dem som emigrerte fra Norge over Oslo i hundre år fra 1867–1966. |
| 63 | Griegsamlingen 1843–2007 og Edvard Grieg: Klaverkonsert i a-moll, op 16, notemanuskript | Griegsamlingen inneholder Griegs verker. |
| 64 | Husmennene i Torpa 1869 | Protokollen, som inneholder en fullstendig fortegnelse over alle husmenn i Torpa i Oppland 1869, tas inn i Norges dokumentarv som et tidsriktig og representativt symbol på et utdødt fenomen i Norge – husmannsvesenet. |
| 65 | Kristiania- og Aker fattigvesens arkiv 1832–1930 | Arkivmaterialet fra Kristiania- og Aker fattigvesen belyser de fattiges livsvilkår og synet på fattigdom i en periode da det norske samfunnet gjennomgikk store endringer. |
| 66 | Lepraarkiva i Bergen | Lepraarkiva i Bergen dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet eller lepra på verdensbasis. |
| 67 | Arkivet etter Leseforeningen for Kvinner 1874-1974 | Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper til de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen mot stemmeretten. |
| 68 | Henrik Ibsen: Et dukkehjem - manuskript 1879 | Henrik Ibsens "Et dukkehjem" er et av de mest spilte skuespillene i verdenssammenheng. |
| 69 | Sophus Tromholts arkiv - Finnmark og Kautokeino 1882–1883 | Sophus Tromholts fotoarkiv består av negativer og originalportfolio av bilder fra Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882–1883. |
| 70 | Venstres stiftelsesprotokoll 1884 | Protokollen dokumenterer grunnleggelsen av Norges første politiske parti, Venstre. |
| 71 | Straffesak mot Hans Jæger for "Fra Kristiania‐bohemen" 1886‐1887 | Rettssaken mot Hans Jæger for romanen «Fra Kristiania-Bohêmen» var første gang i norsk historie at et litterært verk ble straffeforfulgt. Saken er sentral i norsk sensurhistorie og var starten på en langvarig debatt om ytringsfrihet i skjønnlitteratur. |
| 72 | Arkivet etter Colin Archer 1868-1921 | Arkivet representerer viktige sider ved levevis, kultur og næring knytt til landets maritime sektor. |
| 73 | Bergens likbrendingsforening og Norges første krematorium 1893 - 1914 | Utvalget av arkivdokumenter viser et skifte i holdninger til gravferd i Norge på slutten av 1800-tallet. Dette er et tema som ellers er lite nedfelt i skriftlige kilder. Kildene dokumenterer planene og byggingen av det første krematoriet i Norge, som ble åpnet på Møllendal i Bergen i 1907. |
| 74 | Arbeiderpartiets brosjyresamling 1896–1997 | Arbeiderpartiets brosjyresamling, sett under ett, er av nasjonal betydning fordi den gir et bilde av utviklingen i både arbeiderbevegelsen og i samfunnet for øvrig over en lang tidsperiode. |
| 75 | LOs stiftelsesprotokoll 1899 | Protokollen dokumenterer stiftelsen av Landsorganisasjonen i Norge. |
| 76 | Stavik‐breva, ei transatlantisk brevveksling 1880‐1950 | Samlingen utgjør en unik brevveksling mellom to brødre på hver sin side av Atlanteren gjennom nesten 70 år. |
| 77 | Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk | Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk 1903-1904 er de eldste lydfestinger av folkemusikk vi kjenner her til lands. De er også den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill. |
| 78 | Osebergfunnet - original feltdokumentasjon 1904-1906 | Feltdagbøkene med notatar og skisser dokumenterer utgravinga av eit arkeologisk funn som vert rekna som ein av dei største nasjonalskattane. |
| 79 | Brev fra Oscar 2. til Stortingets president | Kong Oscar 2 abdiserte den norske tronen som følge av unionsoppløsningen i 1905. |
| 80 | Dokumenter fra unionsoppløsningen 1905 | Stortingspresident Berners notat om oppløsningen av unionen med Sverige 7. juni 1905. |
| 81 | Telegram 18. november fra Prins Carl til Stortingets president | Prins Carl ble norsk konge og tok navnet Haakon. |
| 82 | Telegram 8. juni 1905 fra kong Oscar 2 | Telegrammet dokumenterer prosessen rundt unionsoppløsningen. |
| 83 | Wilsearkivet 1900-1949 | Arkivet etter fotograf Anders Beer Wilse inkluderer fotografisk og trykt materiale frå fyrste halvdel av det tjuande århundre. |
| 84 | Roald Amundsens sydpolfilm 1911 | Den originale filmen fra Roald Amundsens Sydpolekspedisjon i 1911 dokumenterer en stor historisk hendelse utenfor grensene til den siviliserte verden i ekstreme klimatiske omgivelser. |
| 85 | Sydpolbrevet fra Roald Amundsen til Kong Haakon 1911 | Sydpolbrevet er et viktig og symbolsk dokument i norsk historie. |
| 86 | Avskedigede Arbeidere fra Rjukan Salpeterfabrikker 1911–12 | Protokollen dokumenterer svartelisting av avskjedigede arbeidere ved Rjukan Salpeterfabrikker. |
| 87 | Hvalfangstarkivene | Arkivene dokumenterer den moderne hvalfangstens historie. |
| 88 | Innføring av allmenn stemmerett i 1913 | Dokumentene er dokumentasjon på et viktig prinsipp i det norske demokratiet – allmenn stemmerett. |
| 89 | NTH-professor og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv ca. 1900–ca. 1970 | Sverre Pedersen var landets ledende byplanlegger og han har satt sitt preg på mange norske byer og på norsk byplanlegging generelt gjennom store deler av 1900-tallet. |
| 90 | De Castbergske barnelover 1915 | I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter. |
| 91 | Arkivet etter Barselhjemsutstillingen 1916 | Utstillinga var først i sitt slag, og trer fram som en unik dokumentasjon av et virkemiddel innen sosialt reformarbeid og allmenn folkeopplysning. |
| 92 | Revolusjonsfanen fra Rjukan ca. 1918/1919 | Fanen representerer arbeiderbevegelsens mest revolusjonære fase i tida etter første verdenskrig. |
| 93 | Sigrid Undsets arkiv 1891-1949 | Sigrid Undsets arkiv gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til en av de viktigste forfatterne i Norge. |
| 94 | Hovedavtalen 1935 | Hovedavtalen av 1935 regnes som arbeidslivets grunnlov og slik den regulerer arbeidslivet inngår som en sentral del av det som er kjent som den norske eller skandinaviske modellen. |
| 95 | Arkivet etter Ruth Maier 1933-42 | Dokumenta utgjer ei sterk skildring knytt til jødeforfølgingane, skriven i krigens samtid av ei som ikkje overlevde. |
| 96 | Arkivet etter Robert Savosnick 1900 - 2013 | Arkivet inneholder en stor mengde materiale knyttet til Robert Savosnick sitt virke som Holocaust-tidsvitne, fra en av få norske jøder som overlevde de nazistiske utryddelses- og konsentrasjonsleirene. |
| 97 | Vaktjournalen fra Oscarsborg 9. april 1940 | Senkningen av Blücher markerte krigsutbruddet i Norge. |
| 98 | Kongens nei 10. april 1940 | Kong Haakon gjorde det klart i statsråd 10. april at han ikke ønsket å etterkomme de tyske kravene om total overgivelse og at Vidkun Quisling skulle utnevnes til statsminister. |
| 99 | Edvard Munchs dødsbomapper 1944-1956 med testamente av 1940 | Edvard Munch ønsket med testamentet å sikre sine verker som en arv til det norske samfunnet. |
| 100 | Album fra konsentrasjons-leirene Natzweiler og Dachau 1945–1947 | Albumet er en viktig kilde som viser frem livet til nordmenn i tyske fangeleirer under 2. verdenskrig. |
| 101 | Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951 | Brenning av Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuering av befolkninga er en sentral del av norsk krigshistorie. |
| 102 | Spørrelistesvar ved Norsk etnologisk gransking 1946-2014 | Spørjelistesvara gjev rike og mangfaldige bilete av vanlege folks levemåtar og livsvilkår. |
| 103 | Thor Heyerdahls arkiv | Thor Heyerdahls etterlatte arkiver gir innsikt i livsverket til en av det 20. århundrets store formidlere og kjente oppdagere, som samtidig har vært en kilde til inspirasjon for flere generasjoner av leg og lærd over hele verden. |
| 104 | Filmavisen 1941–1963 | Materialet utgjør den viktigste og mest omfattende audiovisuelle kilden til norsk historie i perioden 1941–1963. For første gang i norsk historie ble samtiden systematisk dokumentert med levende bilder. |
| 105 | Arkivet etter Festspillene i Bergen 1953– 2003 | Festspillene i Bergen ble etablert i 1953 og er Norges eldste og største festival for musikk og teater. |
| 106 | Arkivet etter Karen-Christine Friele 1932-2013 | Arkivet er ei viktig kjelde til den norske homorørslas historie og gir innsikt til å kunne forstå dei store endringane som har skjedd i samfunnets syn på homoseksualitet. |
| 107 | Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i den norske kirke 1961 | Ingrid Bjerkås ble i 1961 ordinert som Norges første kvinnelige prest, og hun ble samme år utnevnt som sogneprest i Berg og Torsken. Dermed falt en av de siste mannsbastionene i yrkeslivet. |
| 108 | Arkivet etter Anna og Erling Stordahl 1923-1994 | Arkivet gjev samfunnet verdfull informasjon om integrering av funksjonshemma i Noreg og andre land og representerer også dokument i blindeskrift. |
| 109 | Statoils første styreprotokoll 1972-1975 | Protokollen opptas i Norges dokumentarv som et viktig uttrykk for det norske olje- og gasseventyret. Petroleumsindustrien har i en årrekke vært landets største næring målt i verdiskaping, statlige... |
| 110 | Arkivet etter Norsk utvalg for betong i sjøvann 1962-2001 | Arkivet er ei eineståande kjelde for å studere tidleg norsk offshore- og betongindustri, og med det starten på det norske oljeeventyret. |
| 111 | Radioprogram: Norge slår England 2–1 i fotball 1981 - reporter Bjørge Lillelien | Idrett, og det å følge med på idrett, er den mest utbredte fritidsaktiviteten i Norge. Derfor er Lilleliens kommentar etter seieren over England i 1981 kjent for de fleste nordmenn. For dem som er opptatt av fotball er det en viktig begivenhet. |
| 112 | Minnetavle av sisti reinskinn signert av H.M. Kong Olav V, 9. oktober 1989 | Minnetavlen av sisti reinskinn som H.M. Kong Olav V signerte i forbindelse med åpningen av det første Sametinget 9. oktober 1989 er utstilt i sametingsbygningen i Karasjok |
| 113 | Oslonett 1993-94 | Oslonett var den første kommersielle nettstaden i Noreg. Materialet er eit viktig døme på eit pionerarbeid frå ein tidleg fase i Internettets historie og deling av informasjon ved hjelp av nettpublisering. |
| 114 | Fjernsynsprogram: Hurtigruten: Minutt for minutt - NRK2 16.–22. juni 2011 | Fjernsynsprogrammet følger Hurtigruten hele veien fra Bergen til Kirkenes. |
| 115 | Minnematerialet etter 22. juli 2011 | Minnematerialet er eit sterkt uttrykk for sorg, solidaritet og samhald frå eit samla folk i samband med terrorangrepa på Noreg 22. juli 2011. |
| 116 | Oversiktsartikkel | Det nær komplette arkivet etter Hotel Mundal er unikt i nasjonal sammenheng med sin sammenhengene dokumentasjon som gir et tidsbilde av turismen fra framveksten av utenlandsk turisme på slutten av 1800-tallet, gjennom krig og krisetider, til det moderne reiselivet etter andre verdskrig. |
| 117 | Oversiktsartikkel | Samlingen har stor fotohistorisk, kulturhistorisk og naturhistorisk verdi. Enkelte av fotografiene er rett og slett spektakulære. De gir oss kunnskap om en fangsttradisjon, ressursutnyttelse og matkultur som går hundrevis av år tilbake i tid. |
| 118 | Oversiktsartikkel | Den tidligste kjente skriftlige kilde som beskriver kjærlighet mellom kvinner rundt midten av 1800-tallet. Det er et unikt arkivmateriale som synliggjør og setter kjærlighet mellom likekjønnede i et historisk perspektiv. |
| 119 | Oversiktsartikkel | Dokumentene i arkivboksene merket «Politiske saker. Partnerskapsloven.» viser hvordan Det Norske Forbundet av 1948 drev politisk lobbyvirksomhet over lang tid for å få gjennomslag for en regulering av homofile og lesbiske sitt samliv. |
| 120 | Oversiktsartikkel | Gjennom de lokale sanitetsforeningene rundt omkring i hele Norge har primært kvinner lagt ned en stor dugnadsinnsats gjennom mange år for å bygge opp (primærhelse)tjenester som vi i dag tar for gitt. |
| 121 | Oversiktsartikkel | Samlingen demonstrerer utviklingen i matkultur og matskikker gjennom en periode hvor landet er i sterk økonomisk og sosial utvikling. Arkivmaterialet gir et godt innblikk i hva som ble forventet av kvinner med ansvar for hus og hjem, både når det gjelder praktiske og økonomiske ferdigheter. |
| 122 | Oversiktsartikkel | Arkivet gir kunnskap om idrettens barndom og gjennombruddstid i Norge i tiårene før og etter 1900, og om idrettens forvandlinger gjennom hele 1900-tallet. Det gir kunnskap om lokal identitetsskaping, og om lokal deltakelse på nasjonale og internasjonale arenaer. |
| 123 | Oversiktsartikkel | Materialet inneholder systematisk informasjon om dialekttrekk som til sammen gir et komplett bilde av de tradisjonelle norske dialektene fra hele landet og utgjør en unik nasjonal, regional og lokal dokumentasjon på dialektmangfoldet i landet vårt. |
| 124 | Oversiktsartikkel | Arkivet har stor betydning i norsk historie, det representerer et offentlig arkiv og viser utviklingen av kunst og humaniora i Norge. Arkivet reflekterer landets felles kulturelle og visuelle hukommelse og er en kilde til samtidens nasjonsbygging og statlig kulturpolitikk. |
