Erkebispegården i Trondheim

I middelalderen var dette erkebiskopens bolig og festning, i dag beskyttes Norges kronregalier innenfor murene. I Erkebispegården finner vi dessuten tre museer og en storslått gammel riddersal.

Bakgrunn

Trondheim var en viktig by de første århundrene etter samlingen av Norge til ett rike. Særlig dyrkingen av Olav den Hellige brakte makt og rikdom til byen, og sentralt i dette stod erkebiskopen – mannen som kun svarte for paven i Roma. Gård måtte han ha, og ettersom kirkens eiendommer var blant de største gjennom landets middelalder var det ikke annet å regne enn at kirkegodset her i Trøndelagen måtte ha en eller annen form for befestning.

I dag finner vi Erkebispegården som en svær firkantet plass like ved Nidarosdomen. Man kommer inn på gårdsplassen gjennom en steinhvelvet tunnel fra plassen foran kirkens dominerende Vestvegg. Ikke alt ble bygget samtidig og skiftende erkebiskoper visste å sette sitt preg på gården og plassen. De eldste delene er fra midten av 1100-tallet, og vi finner dermed den eldste verdslige bygningen i Norden nettopp her.

Utenfra ser Erkebispegården ut som en festning, hvilket det en gang også var. Dette er fra vestveggen.

Bygningene i gårdsrommet

Det som møter oss skrått over plassen til venstre er likevel det nyoppførte Museet i Erkebispegården. Som følge av en storbrann i 1983 måtte man tenke nytt og gripe mulighetene. Det ble satt i gang omfattende arkeologiske undersøkelser og funnene var store. Blant annet ble et eget myntverk avdekket såvel som at hele 110 hustufter ble identifisert og 160.000 gjenstander gravet opp. Museet framviser noe av dette til besøkende. Myntverket kan vi også oppleve, det går for å være det minste og nordligste i verden. Museet presenterer dessuten enkelte originale statuer mv. fra Nidarosdomen.

Sett fra samme perspektiv over gårdsplassen, nå mot høyre, finner vi Rustkammeret. Her er framstilt gamle våpen og rustninger samt utstillinger fra Andre verdenskrig i Trøndelag.

Til høyre for inngangen ligger det gamle lavettbygget som nå huser Norges Kronregalier. Det fremste regaliet er nok landets kongekrone, opprinnelig tilhørende Kong Karl Johan. Det er laget til utstillinger som viser Haakons kroning i 1906 og de senere salvingene av Olav og Harald. Regaliene omfatter også septer, rikseple, rikssverd og salvingshorn foruten riksbanneret.

Erkebiskopens trapp

Herresalen

Så skal vi ta en langt skritt tilbake i tid igjen. Til erkebiskopene. Rett til venstre når man kommer inn på gårdsplassen går det en trapp opp til en utsiktsplattform. Til plattformen kommer man også ved å gå opp trappen fra motsatt side, og innenfra. Her var erkebiskopens residens, og herfra kunne han komme ut og hilse på gjestene. Høyt hevet kunne han stå og beskue de der nede. Reviret og makten ble markert, så å si.

Bak ham finner vi det som i dag kalles Herresalen. Det har hatt en broket historie, men framstilles i dag som å være Europas eldste serveringssted som fremdeles er i bruk. Nuvel. Den servering som her er tilbudt kan nok strekke sine aner tilbake til 1160 eller deromkring, men man må være invitert. For det fungerer som representasjonslokale for det offentlige i Trondheim og Trøndelag, for byens viktige, samt for utleie til de som betaler.

Man kommer inn i herresalen opp en standsmessig trapp på innsiden av denne fløyen av Erkebispegården. Selve salen har ennå spor av 1600-tallets murmalerier (vinranker), mens det i taket er hengt opp bannere som minner om riddersaler i middelalderen. Videre henger en serie med malerier av noen norske konger gjennom tidene. Et av dem er Håkon Gullvågs fullportrett av Kong Harald V, der han formelig trer ut av veggen.

Vi skal nå huske på at landets siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, kom under angrep i sin gård. Danskene satte fyr på gården i 1532 og deres lensherrer slo seg ned i det som nå ble omdøpt til Kongsgård. På slutten av 1600-tallet overtok Hæren. Den gamle erkebispegården var hærhovedkvarter for Trøndelag og Nord-Norge helt fram til 1930. Senere er den altså blitt tilbakeført til gammel stil og utgjør et selvsagt stoppested for besøkende til Trondheim.

Praktisk

Erkebispegården ligger mellom Nidarosdomen og Nidelven. Inn i det store gårdsrommet kommer du gjennom den hvelvete steinportalen fra plassen foran Nidarosdomens storslåtte vestvegg, eller fra Nidelvsiden på andre siden av plassen.

Les deg opp på praktisk informasjon (og historikk) på Nidarosdomens nettside. Mer informasjon finner du for eksempel på Wikipedia, Trondheim by, og Store Norske Leksikon.

Videre finner du på Sandalsand en spesialartikkel om Nidarosdomen. Les dessuten oversiktsartikkelen med forslag til byvandring i Trondheim og lenker til flere andre spesialartikler.

Her er bilder fra gårdsrommet og utenfor. Klikk for større versjoner.