Også Jæren har havner, om enn i mindre grad naturlige havner. Havnene på Jæren er over årene blitt forsterket med moloer og gir en trygg havn for både fritidsbåter og mindre fiskebåter.
Litt om Jærkysten først
Dette er en miniserie om havner og naust på Jæren. Den første artikkelen tok for seg et knippe naustmiljøer som skiller seg positivt ut. Den andre omhandlet naust som stod til forfall. Nå er det de utbygde havnene som skal presenteres.
Sør for Jæren, i det landskapsområdet vi kaller Dalane, ligger Sirevåg havn. Mellom Sirevåg i sør og Tananger i nord fantes det ingen naturlige havner å søke ly i for den sjøfarende. Jærkysten er en værhard kyst, og forlisene på det fryktede Jærens rev var opp gjennom århundrene mange. De ga imidlertid grunnlag for viktige attåtnæringer langs kysten.
Det kunne vanke gode inntekter for bønder langs kysten som kjente farvannet, og som kunne ro ut og tilby tjeneste som los. Videre ble havarerte skip stykket opp og materialene brukt blant annet i gårdshus, mens lasten kunne bli solgt videre. Den farlige kysten ga utover på 1800-tallet grunnlag for å etablere både bemannede fyr og en redningstjeneste. Disse siste bestod av lokale folk og en robåt. Les mer i artikkelen Sjøredningsmuseet Varden og artikkelen Hvordan forstå Jærkysten.
Men så var det altså havnene da. Her skal vi ta dem for oss etter tur, fra sør til nord. Til slutt nevnes de store industrihavnene på Stavangerhalvøya, og småbåthavnene i samme område. Hovedvekten i artikkelen er på de havnene som både rommer fritidsbåter og små fiskefartøy, og vi begynner helt sør på Kvassheim.
Kvassheim i Hå
Her i Kvassheim fikk man med delvis statlig bistand (nødsarbeid) bygget ut en molo på 1930-tallet, like nedenfor fyret fra 1912.
Fyret er selvsagt blitt automatisert, og er nå erstattet av et lite kultursenter drevet av Jæren Friluftsråd. Havnen rommer en rekke fiskebåter av mindre størrelse, og er også en gjestehavn. Det er ikke mange naust å se her, men enkelte finner man.
Den som kjører Rv44, Nordsjøveien, vil finne et skilt ned til havnen. Den som kommer vandrende langs kysten kan lese Sandalsands artikler om turene sørover og nordover.
Madland i Hå
Den neste havna kan vi enkelt introdusere med at den mest interessante opplevelsen ligger nord for havna, nemlig vraket avbildet under. Vi er drøye fem kilometer fra Kvassheim langs Rv44 i nordlig retning, og også her er det skiltet ned til havnen.
Fryseskipet Nordfrost havarerte her ute i 1967. Baugen ligger slengt på land, men vi finner også andre vrakdeler blant steinene og i sjøkanten.
Madland havn er ingen god havn i dårlig vær, men den ligger nå der. Havnen ble bygget ut med molo, med statlig finansiering i nødsårene på 1930-tallet. Dersom du ønsker å gå langs kysten, kan du komme hit fra Kvassheim i sør, eller fra Varhaug gamle kirkegård i nord. Les om fotturen.
Obrestad i Hå
Vi er nå kommet til den nordligste havnen i Hå kommune. Obrestad er også den største. Her startet man allerede i 1877 med å legge til rette for en nødhavn, den gang den eneste mellom Sirevåg og Tananger. Utvidelser og forbedringer kom i 1891, i 1903-06, i 1930-årene og igjen i 1961. I dag er havnen fredet som et minne om den første havn for fiskebåter langs Jærkysten.
Den er likevel ikke mindre fredet enn at den er i aktiv bruk. Et temmelig stort antall mindre fartøy holder til her, og det er laget et moderne kunstverk på moloen («Konvoy» av Lisabeth Jarstø). Havnen ligger like sør for Obrestad fyr og har selvsagt bilvei helt ned. Fra Rv44 tar man av mot Hå gamle prestegård og deretter er det bare å følge skiltingen.
Vi finner for øvrig de høyeste brattkantene på Jæren her ved Obrestad. Les mer i Sandalsands artikkel om fotturen, og i en ekstern artikkel her.
Reve i Klepp
Dette er en havn som har vansmektet mye gjennom årene, av ulike årsaker. Havnen er ikke spesielt tiltalende rent visuelt, og neppe særlig god i styggevær. Men den er nå tilgjengelig, og ganske sikkert populær blant dem som må søke ly her, eller ønsker å ha båt liggende. Vi er kommet inn i Klepp kommune på vår ferd nordover.
Reve ligger som navnet antyder, temmelig nær revet, Jærens rev. Fv507, Nordsjøvegen, går få meter over hodene på oss, og man skal være rimelig kjent for ikke å overse avkjørselen ned til havna. Men med bil kommer man like fullt. Les om Sandalsands fottur forbi havnen.
Som nevnt tidligere ble det etablert flere redningsstasjoner langs Jærkysten på 1800-tallet. En av dem lå her, og den var også den lengstlevende. Den ble etablert i 1854 og la ikke inn årene før i 1993. Det man finner her er en havn med molo, og noen fæle gamle båthus i mur innenfor. Vi haster videre.
Sele i Klepp
Båthusrekken i Sele havn er som et stilleben. Ekstremt maleriske ligger de der i lang, lang rekke. De framstår som svært godt vedlikeholdte og er et nesten utrolig syn i kveldssolen fra vest. Like bak tårner Tangarhaugen, en gravhaug fra bronsealderen med sjømerke på toppen. Ute i havet ligger Feistein fyr og lokker.
Det pussige er at jeg knapt har sett en båt liggende innenfor denne moloen. Også denne havnen er tilgjengelig med bil, fra Fv510. Jeg foretrekker fotturer her.
Ølberg i Sola
Vi er kommet til den siste av de «kunstige» havnene langs Jærkysten. Den er naturbenådet med et godt utgangspunkt. Havnen er likevel blitt forsynt med en stor molo, og et godt beskyttet indre område. At den drives som fiskerihavn ser vi tydelig på de båtene som ligger her. Det er lite fritidsbåter å spore.
Ølberg er Jærkystens Kinderegg. Her finner vi foruten havnen en aldeles nydelig sandstrand, en av de bedre på kyststripen. Innenfor ligger det en campingplass, og appartementsutleie. For det tredje ligger det store forsvarsanlegg (bunkere, løpegroper) fra krigens dager som gjør det ganske så spennende å besøke. Dessuten er det flott å gå turer her, både nordover mot Solastranda og sørover mot Vigdelstranda.
Tananger i Sola
Dette er den eldste (fiskeri-)havnen på Nord-Jæren, og tradisjonelt den største. Det er også den eneste naturlige havnen på strekningen nordover fra Sirevåg. Det fortelles at det i 1865 var strandet hele 4000 fiskere her grunnet uvær. Herfra ble det drevet fiske og her var det mottak av både fisk og hummer. Særlig hummer ble en lukrativ geskjeft.
Les om fotturen fra havnen og rundt Tanangerhalvøya. Her finner vi også et kystkultursenter.
De følgende bildene er fra Tananger. Et annet område med industriell aktivitet i Sola (og Stavanger) finner vi nær innløpet til Hafrsfjord, ved broen.
Havnene på Stavangerhalvøya
Vi er litt rundhåndet i stedsangivelsen her, men når vi kommer til Tananger og videre, er det en rekke store industrihavner som setter sitt preg på landskapet. Den første er Risavika like sør for gamle Tananger havn. Her har Norseabasen levert forsyninger til olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen i flere tiår. Det interkommunale havnevesenet har dessuten bygget opp en containerhavn her, samt lagt til rette for anløp av passasjerskip.
En annen industrihavn finner vi på innsiden av halvøya, nemlig Mekjarvik. Den tjener som havn for ferjene til Kvitsøy, og i dårlig vær, ferjene over Boknafjorden. Lenger inne ligger Dusavika, nok en forsyningshavn for aktiviteten utaskjærs.
Småbåthavner er lokalisert i Brunnavika i Sola, Kvernevik i Stavanger, og på Goa i Randaberg. Den sistnevnte ligger nær badestranden på Viste. Videre har vi ytterst ute på Tungenes en liten småbåthavn i Tungevågen. Innover mot Dusavik finner vi også småbåthavner i Harestadvika og Ryggstranda i Randaberg, men det er utenfor geografien for denne artikkelen.
Her følger noen bilder fra nevnte steder.
Les mer
Her på Sandalsand trekker artikkelen om naustmiljøer fram seks steder som skiller seg ut, og sier litt om hva som kjennetegnet jærnaustene. Les også artikkelen om de naustene som står til forfall.
Ønsker du å lese mer inngående om havnene på Jæren? Kikk da på artikkelen til Hans Torgny Indrebø i «Sjå Jæren» (2008). Den heter «Sjøen som ferdselsveg«. Samme mann står bak artikkelen «Fiske» i samme årgangsbok.
Til slutt; dersom du klikker deg inn på Bilder med merkelapper, vil du finne en ordsky. Et av ordene er «naust». Klikk på det og få opp alle ca. 100 naustbildene som er tilgjengelig på Sandalsand. De fleste er fra Jæren.