Spir, tårn og andre fasadeinntrykk i Stavanger sentrum

Vanligvis går vi rundt i byen og ser rett fram, mot den butikk vi skal inn i, eller for å speide etter kjente i folkemengden. Adskillig sjeldnere gjør vi det med nesen i sky, i det minste i fysisk forstand. Det er det vi nå skal gjøre.

Noen innledende betraktninger

Denne artikkelen presenterer resultatet av en vilkårlig vandring i Stavangers helt sentrale sentrum, fra Byparken til Holmen, der vi ser opp mot bygningsfasadene og takene på jakt etter det lille ekstra, det være seg spir, tårn, vakre framspring og gesimser, eller annet som utmerker seg.

Det vil jo selvsagt være sterkt subjektivt hva som gjør det lille ekstra, for en vandrende arkitekt vil kanskje være opptatt av andre verdier enn en ingeniør, en norsklærer eller en internrevisor. Videre kommer det helt an på perspektivet, for det er ikke til å komme forbi at selv om vi hele tiden ser framover og oppover, så vil det lønne seg også å se bakover fra tid til annen – eller simpelthen gå et gateløp fram og tilbake.

Byparken og Breiavatnet sett mot byens internasjonale bygningsalibi mot vest

I en nylig artikkel på Sandalsand kunne du stifte bekjentskap med spennende dører i samme sentrumsområde. Under den vandringen ble jeg slått av hvor mange særpregede dører det faktisk var i byen. Denne gang hadde jeg forventninger om noe av det samme, men ble i grunnen litt skuffet. Jeg forventet meg mer, og mente å huske utsmykninger som denne gang ikke lyste i mot meg. Jeg får derfor gå turen en gang til, gjerne på kryss og motsatt vei, og heller utfylle artikkelen med flere bilder etterhvert. (Det er dette som er fordelen med publisere på en nettside, i motsetning til papir: Den kan være dynamisk.)

Her er synsinntrykkene fra en vandring i Stavanger i mai.

Byparken og Breiavatnet

Breiavatnets vestre linje har en «skyline» som tilfører den lille by et internasjonalt tilsnitt. Det har den gjort siden 1950-tallet med Atlantic hotell. Bildet under, som kan klikkes på for en forstørrelse, viser den andre siden av vannet. Vi ser bygningene langs Kongsgata som kanskje ser aller best ut på avstand og samlet, og der særlig det rødmalte bygget til høyre har en spennende bakside. Vi aner også relieffet på Salem langt der oppe. Les forøvrig spesialartikkelen om Byparken og Breiavatnet.

Panorama mot østsiden av Breiavatnet

Når vi står der borte ved østre bredde ser vi enda mer. Vi ser en berømt lysreklame, vi ser taket på musikkpaviljongen og vi ser en riksløve. Selvsagt ser vi også Domkirken med sine tårn og spir, men de skal vi droppe her og nå. Les spesialartikkelen om Domkirken.

Arneageren

Herfra skal vi over Domkirkeplassen med blikket stivt festet oppover og framover. Vi skal innover Laugmannsgata til Arneageren, byens sentrale plaza hvor det alltid er liv og røre.

Midt i mot kommer byens Kulturhus fra 1980-tallet opp, tett integrert med den gamle kinoen fra 1924. «Søragadå» går som et smau nedover til høyre og fortsetter bortover mot byens viktigste handlegate, Kirkegata. Vi går bort dit.

Kirkegata

Bygningsfasaden til Mauritzengården minner om smørkrem og softis, på hjørnet av Kirkegaten, Søregata og den bratte Prostebakken. Det er et sentralt knutepunkt for alle fotgjengere i byen. Vi ser at spiret bærer årstallet 1905.

Når vi står her skal vi først følge Kirkegata noen titalls metre tilbake mot Domkirken og kikke opp på to fasader, begge i mur. Legg også merke til dørene, for noen av dem ble omtalt også i den forrige artikkelen.

Snu så, for vi skal følge Kirkegata nesten til endes mot nord. Det er lenge siden Kirkegaten var åpen for bilkjøring, og på den tid de følgende bygninger ble oppført var det vel heller hester som var framkomstmidlet her. Ikke langt framme møter vi to spennende fasader på venstre hånd, og deretter en gyllen statue av en gresk gudinne på høyre.

Neste veikryss bringer oss fram til Breigata ned til høyre, der særlig fasaden til glassbutikken vekker vår interesse, men det gjør forsåvidt også synet opp bakken til venstre, nemlig Valbergtårnet. Rett fram i Kirkegata har vi også en del å henge blikket i. Når vi så kommer til «Fargegata», byens nyeste attraksjon, skal vi la oss lokke inn dit.

Fargegata (Øvre Holmegate)

Det er nok aller mest fargene som gjør denne tidligere så gudsjammerlig kjedelige og forfalne gaten. Til gjengjeld gjør de alt og gaten er forlokkende å vandre inn i, både for å se folkelivet, dørene, gatekunsten, og nå altså litt høyere opp på fasaden.

Før vi vender kursen nok en gang må det være lov å gjøre lokalbefolkning og andre interesserte oppmerksomme på Stavangers spennende smau, eller smug eller veiter som de kan hete andre steder. Denne delen av sentrum har flere trange og litt mindre trange smau å gjøre seg kjent med. Like før Øvre Holmegate møter det tradisjonsrike gateløpet Østervåg, går det et lite smau opp til høyre. Finklasmauet (oppkalt etter en sjømann som het Finkel til fornavn) er både trangt, fargerikt og kort. På andre siden av gaten Østervåg går et annet smau, nemlig Kjeringholmssmauet. Gå like gjerne gjennom begge. I bildet av sistnevnte ser vi et gammelt sjøhus med talgjer – et sjeldent syn nå til dags.

Sjøhus langs kaien

Byens sjøhuslinje går fra innerst i Vågen ut mot Holmen og videre østover. Her ser du fire sjøhus som står like ved hverandre på utsiden av Østervåg, med Geoparken på andre side av bilveien.

Østervåg og opp mot Sølvberget

Etter disse fire går vi rundt hjørnet og ser et prakteksemplar av tårn og spir fra ca. 1905, på hjørnet av Østervåg og Steinkargata. Østervåg har forøvrig en rekke vernede bygg. Vi tråler derimot smågatene oppover mot Sølvberget igjen, men det ble liksom ikke lagret flere bilder på minnekortet på denne turen.

På den annen side ble det en flott bytur på en nydelig dag. Og ja, jeg vet om noen flere å oppsøke, f.eks spiret i Hospitalsgata nedenfor St. Petri. Finn det selv….

Kikk gjennom alle artiklene fra Stavanger.