Campingplasser på 1970- og 1980-tallet

Sist endret 21.03.2022 | Publisert 22.11.2012Reiseliv |

Anslått lesetid:

For campingplasser på 1970- og 1980-tallet var det vanskelige tider med økende konkurranse fra chartertrafikken og økt velstandsnivå i befolkningen. Vi er kommet til tredje artikkel i historien om campingplasser i Norge.

 

Mulighetene ved økte inntekter i husholdningene

Tilgangen til biler ble femdoblet for unge mennesker i perioden 1962-1970. Privatbilisme er en forutsetning for campinglivet, og da gjerne kombinert med den sterke veksten i solgte telt og soveposer det også var i denne perioden. Her er annen SSB-studie fra 1968 om ferievaner.

Ved inngangen til syttitallet hadde den norske befolkningen økt sine inntekter i betydelig grad. Dette hadde to store konsekvenser.

 

Kjøp av egen fritidsbolig

Den ene var at mange hadde råd til å kjøpe egen hytte på fjellet eller ved sjøen, og nye hyttefelt ble utviklet, og blir fortsatt utviklet, slik at den raskt voksende befolkningen kunne få oppfylt sin drøm om å ha en privat hytte. Denne drømmen er dypt forankret i det norske folk.

Noen foretrakk å gå inn i fritidsbåtmarkedet framfor å dra på campingferie. En campingvognselger uttalte dessuten i 1971 at farge-TV var deres sterkeste konkurrent. Dette framstår i dag som temmelig kuriøst, men var nok kanskje en realitet med datidens priser på TV. Farge-TV ble introdusert i Norge året etter.

 

Inni en campingtilhenger (Oslo Museum 1960)

 

Utenlandsferier

Den andre konsekvensen av stigende privatinntekter og -forbruk var at folk fikk råd til å reise utenlands. Denne økte etterspørselen etter utenlandsferier korresponderte med et eksploderende tilbud på charterturer til varmere land. Prisene kom til å bli liggende på så lave nivåer at selv familier med gjennomsnittlige inntekter kunne se seg råd til det. Ifølge en SSB-studie dro 4 000 nordmenn på charterferie til utlandet i 1960. I 1978 var antallet økt til 363 000 personer. Spania mottok alene 200 000 av dem.

 

Tallenes tale

I en undersøkelse om viktigste overnattingsform på lengste sommerferietur i 1974, rapporterte 20 % telt eller campingvogn. Av disse to formene sto campingvogner kun for 2 % av overnattingene, noe som indikerer at deres betydning fremdeles var temmelig beskjeden. Den samme undersøkelsen fra SSB viser at vi reiste med bil i 67 % av tilfellene. Bare 5 % i 1970 og 7 % i 1974 tok charterfly på sin lengste ferie.

 

Kvavik camping

 

En historisk undersøkelse 1950-1990 fra SSB viser ut fra en indeks på 100 i 1970, en vekst til nesten 140 bare seks år seinere, når man målte antall overnattinger på campingplasser. Deretter kom det en tiårig nedgangsperiode til under 120 i 1987 før vi fikk en ny vekst til nærmere 140 i indekstall i 1990. Utlendingene var de som tydeligst drev fram den positive utviklingen de siste årene.

I rene tall var antall netter tilbrakt på norske campingplasser i 1970 om lag 4,3 millioner og i 1978 om lag 5,8 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på nesten 40 %. Denne sterke veksten av campingplassovernattinger, kombinert med eksplosjonen innen chartertrafikken, innebar rett og slett at masseturisme hadde kommet til landet.

Likevel, ved begynnelsen av det neste tiåret hadde antall registrerte overnattinger på campingplasser falt til 5 millioner (1991). Som jeg kommer tilbake til i neste kapittel, framstår et slikt dramatisk fall ikke som korrekt. Det hele har å gjøre med en sterk vekst i campingvogner.

Det får holde av omtale av campingplasser på 1970- og 1980-tallet. Vi skal videre i historieskrivningen.

 

Videre lesing

Dette er historien om campingplasser i Norge, en serie i fem deler:

(1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
(2) Mine campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet.
(3) Campingplasser på 1970- og 1980-tallet. Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene. Campingvogner begynner å dominere.
(4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
(5) Utviklingen det siste tiåret og noen tips til videre lesing.

Alle disse artiklene foreligger også på engelsk, og den første starter her.