Bærums verk

Bærums verk trekker sine aner tilbake til 1610. Den gang var det jernverk. Nå vandrer vi gjennom fire hundre år med industrihistorie ispedd moderne kunst og variert handelsvirksomhet.

Den lange industrihistorien

I dag forbinder kanskje ikke mange Norge med bergverksdrift, for industrireising av det slaget er havnet i bakevjen. Under og etter dansketiden var det derimot en lang rekke initiativer for å både drive med bergverksdrift, og foredle de metallene som man kunne utvinne fra fjellet.

I 1610 inngikk kong Christian IV en avtale med sin bergverksmann Paul Smelter, om å bygge en smeltehytte på Vøyen i Bærum. Den skulle smelte jernmalm som det var funnet drivverdige forekomster andre steder i nærområdet. Smelter anla Bærums verk på Vøyen. En annen industrireiser, nederlenderen Gabriel Marselius, fikk i 1641 overta verket. Han flyttet det til nåværende plassering, ved Verksfossen lengre opp i elva Lomma (Lommedalselva).

Årene gikk, for ikke å si århundrene. Der var skiftende eierskap blant rike familier gjennom 1600- og 1700-tallet, og verket vokste. På slutten av 1700-tallet var tredjeparten av befolkningen i Asker og Bærum involvert i, og avhengig av Bærums Verk.

Som så mye annet i hovedstaden og vest for den, kom verket etter hvert i hendene på Anker- og deretter Wedel Jarlsberg-familien. Men i 1874 var det stopp på smelteverket. Likevel, den industrielle virksomheten fortsatte med annet innhold. Fram til 1964 drev de med støperivirksomhet av ulikt slag på industriområdet, deretter trevareindustri, blant annet produksjon av dører.

De siste tiårene

Det er mye som er bevart av det gamle jernverksmiljøet. Det gjelder store deler av Verksgata mot sør, med hovedbygningen (verksgården) fra 1764 og arbeidsboligene fra 1700-tallet. Vertshuset i nordlig ende er fra 1640. Bevart er også skolebygningen fra 1900-tallet.

Bærums Verk i utvidet forstand består også av en såkalt hovedgård, «Slottet». Det ble bygget av baron Harald Wedel Jarlsberg i 1848, og er i dag bolig for Bærums Verks nåværende eier, Carl Otto Løvenskiold med familie. Dit kommer man ikke uten videre.

Derimot er verkets øvrige deler omgjort til et handels- og håndverkssenter etter omfattende frednings-, arkitektur- og restaureringsarbeid. I 1997 bygget de om verkets gamle produksjonslokaler og vi finner nå et moderne kjøpesenter her. Her ligger det også et museum som forteller om verkets historie, og som viser jernovner produsert på jernverket fra 1700-tallet til jernstøperiet ble nedlagt i 1964.

Opplevelser

Nord for handlesenteret ligger det som kalles Norges eldste vertshus i fortsatt drift. Værtshuset Bærums Verk fra 1640 markedsføres som en klassisk gourmetrestaurant med en helt spesiell atmosfære.

I de tidligere arbeiderboligene i Verksgata er det små verksteder og butikker med salg av bl.a. kunsthåndverk. Det er svært spennende å vandre langs gata, og mellom bygningene, for ikke å si inn i dem. Det skal være rundt 50 butikker, serveringssteder, gallerier og verksteder fordelt på den tradisjonelle Verksgata og det moderne kjøpesenteret mot nord.

Det som er ekstra spennende er at dette framstår som en offentlig park, langs ene bredden av Lomma. Skulpturparken er etter Sandalsands oppfatning et særdeles spennende tillegg til industriområdet, de historiske bygningene og samtidens kunsthåndverkere og gallerister. Her finner vi nemlig 31 skulpturer, av landets fremste kunstnere.

Noen av dem finner du i bildeserien under. Alle ligger beskrevet på oppslaget som lenken over viser til.

Finn fram (kart)

Kartet viser Googles framstilling av hele området som kalles Bærums Verk. Zoom inn på Ovnsmuseet så kommer du inn på kjernen av det som er interessant. Man kan parkere flere steder, slik som ved vertshuset i nordlig ende, ved kjøpesenteret, eller i sørenden av Verksgata.

Les mer

Det beste og nær sagt eneste stedet man bør søke oppdatert informasjon om Bærums Verk på, er stedets egen nettside. Den er oversiktlig og informativ. Informasjonen fra skulpturparken er forbilledlig. På Lokalhistoriewiki og Industrimuseum kan vi lese om verkets historie.

Sandalsand har flere oppslag fra Bærum kommune, og fylket vi er i, Akershus. Se dessuten artikler fra andre gode skulpturparker, slik som Ekebergparken og Kistefos. Slå gjerne opp hovedoppslaget om Kunst som inneholder mange beskrivelser om kunstopplevelser i det offentlige rom i Norge. De som er mer interessert i industrihistorie og slikt, vil finne mye på introduksjonsartikkelen til tekniske og industrielle museer.