Byers og tettsteders attraktivitet

Sist endret 26.08.2022 | Publisert 16.03.2021Kultur, Reiseliv |

Anslått lesetid:

Hva er det som gjør at byer og tettsteder er blitt så attraktive å bo i, og hvorfor skal vi velge å besøke akkurat det stedet på vår Norgesferie? Her er noen refleksjoner rundt tettsteders attraktivitet samt forslag til steder å oppsøke.

Hva er det med byene og tettstedene?

«By og land, hand i hand» stod det på Arbeiderpartiets valgplakater på 1930-tallet. «Sentrum og periferi» var et analytisk begrepspar som ble utformet av sosiologen Stein Rokkan i hans analyser av norsk politikk på 1950- og 60-tallet. EF/EU-avstemningene i 1972 og 1994 tolkes i stor grad inn i samme rammeverk.

Diskusjonene om sentralisering eller ei, er til stadighet inne i det norske offentlige ordskiftet.

Hva er så galt med byene at det alltid er politisk opportunt og legitimt å arbeide for å reversere eller stoppe tilflyttingen til byene? Hvorfor flytter folk likevel inn fra landsbygda, tross politiske vedtak og økonomiske stimulanser om ikke å gjøre det? Hvilke kvaliteter har de enkelte byer og tettsteder, hvorfor velger noen å flytte til den ene og ikke den andre byen. Hvilken by skal vi tilbringe noen dagtimer eller overnatte i, når vi er på Norgesferie?

%

bor i tettsteder (SSB)

Både forskere, observatører og offentlige myndigheter legger til grunn at befolkningen ønsker levende tettsteder, de vil leve og bo nær tjenester og arbeidsplasser, gjerne også med miljøriktige transportløsninger. Både fastboende og tilreisende ønsker opplevelser og møteplasser. Disse innbyggerbehovene får aktørene gjort noe med dersom de er frampå med å stadig øke eller i det minste vedlikeholde et tettsteds attraktivitet.

Bildet som illustrerer denne artikkelen er fra Risør ved Sørlandskysten. Den regnes som en av de aller best bevarte trehusbyene i Europa.

Hamningberg ligger helt nordøst på Varangerhalvøya. Her stopper veien. Stedet ble med statens aktive økonomiske hjelp nedlagt på 1960-tallet. I dag er Hamningberg endepunkt for Nasjonal turistveg Varanger og de gamle bolighusene er meget godt vedlikeholdte som fritidsboliger. Her kommer det en endeløs strøm av turister på jakt etter det unike under sin Norgesferie. Sandalsand har aldri sett så mange utenlandskregistrerte kjøretøyer noen steder i Norge.

Utvikling av tettsteders attraktivitet

Utviklingsplan for Rogaland 2021-24 peker på at attraktive tettsteder er viktige for å opprettholde bosettingen i mindre sentrale kommuner. Planen framhever at sentraliseringen pågår også innad i kommunene, og at veksten kommer i kommunesentrene. Følgelig målsetter den å dyrke kommunesentre som en ressurs for omkringliggende bygder og gårder. Attraktive og levende tettsteder styrker attraktiviteten til hele kommunen, heter det.

Dette er selvsagt ingen ny tanke. På 1950-tallet var det tilsvarende ideer omkring utvikling av industrilokomotiver for å sikre store, gode, lokale eller regionale arbeidsplasser. Akkurat den strategien var særdeles risikofylt, og det gikk ikke særlig bra med jernverket i Mo i Rana. På den annen side var der andre oppgaver å gjøre etterpå, slik som å ta vare på vår nasjonale hukommelse (bøker og arkiv).

Vi har en del tettsteder i landet. SSB regner ut fra sin definisjon at vi har 991 av dem. En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.

Tettsteder i Norge (SSB)

Drivkreftene

Vi tenker ofte at nærhet til naturen er viktig for den jevne nordmann. Derfor har vi i alle år sett at utkantkommuner som søker etter nyansatte, framhever de rike mulighetene for jakt, fiske og friluftsliv. I byene utvikles derimot også turområder og grøntdrag.

Samtidig handler folks flytting om livsfaser.

Flyttingen fra landsbygda har lenge vært drevet av de unge kvinnene som søker utdanning i byene, og et aktivt sosialt liv over caffe latte-glasset på kafeene i de samme byene. Når de kommer i jobb, så er jobbmulighetene større og mer spennende i byene. Plutselig er de etablert med mann og barn. Da skal det litt til å flytte hjem på landet og utnytte de rike mulighetene for jakt og friluftsliv.

Dessuten er det jo slik at stadig flere er født i byene, og har hele sin oppvekst i byene. Stadig færre fødes i grisgrendte strøk. Når det lille vi har av befolkningsvekst skyldes innvandrere, så kan vi også tenke over at de gjerne søker sammen i sine etniske grupper, og uansett i byene.

Der er noen hederlige unntak, men det er begrenset hvor mange som faktisk kommer fra Nederland og bosetter seg på den ytterste nakne holme. Volumveksten i byene er en selvforsterkende drivkraft for byvekst.

Lærdalsøyri ligger helt inne i Sognefjorden og var et blomstrende tettsted for flere hundre år siden. Den gang lå stedet veiløst, men strategisk til for omlasting av varer til og fra Østlandet. Nyere kommunikasjoner på vei gjorde at tettstedet sovnet inn, og den vakre gamle trehusbebyggelsen ble bevart. I vår tid har nye tunneler gitt nye muligheter. Her er tre personer som tilhørte et reisefølge på flere busslaster med kinesere. De kom, overnattet, observerte og reiste videre neste dag.

Tettsteders attraktivitet

Byene tenderer i retning av å tilfredsstille både de harde og myke faktorene i jakten på det gode liv. Harde faktorer handler om jobbmuligheter. Faktisk er det blitt slik at ikke en gang ledige jobber i distriktene er nok til at folk flytter fra byene. Tidligere var problemet motsatt, at det ikke var nok jobber i spredtbygde områder.

Det som kommer inn som tungtveiende «harde» realiteter er dessuten boligverdier. Det er billigere å kjøpe seg bolig i utkanten, og kanskje har utkantkommunen en aldri så liten subsidie eller bonus å by på. Derimot er annenhåndsverdien blitt karakterisert som en risikosport for de unge som eventuelt ønsker å etablere seg i distriktene. Det framgår for eksempel av NOU 2020:15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

Dertil har vi en del «myke» faktorer som går inn i en avveining av hvor folk velger å bosette seg, og her handler det i vel så stor grad om konkurransen mellom byene og tettstedene, som med landsbygda.

  • Rekreasjonsmuligheter​
  • Kulturlivet, det urbane samfunn​
  • Offentlig og privat tjenesteyting
  • Fysisk by- og tettstedsutvikling​
  • Personlig trygghet, blant annet kriminalitet
  • Helsetjenester​
  • Det sivile samfunn​ med foreninger, aktiviteter, trossamfunn mm. ​
  • Utdannings- og videreutdanningstilbudet til voksne og barn​
  • Klima​

Her er der nok flere viktige elementer, men utdanningsmulighetene framstår som svært sentrale i det minste når det gjelder å tiltrekke seg unge mennesker. Akkurat det gir jo også vinn-vinn situasjoner for utdanningsstedene med tanke på et profesjonelt kulturliv og etablering av utesteder.

«Verdas beste vesle stad», ein stad som kan vere eit fullgodt, men annleis, alternativ til eit liv i og rundt dei store byane. Med mangfald, rom for å vere seg sjølv, evne til å omstille seg til eit samfunn utan klimautslepp og med framtidsretta bedrifter og arbeidsplasser. (Stad kommunes visjon)

Utvikling av attraktiviteten

Landsbygda må framover konsentrere seg om å sikre gode tjenester i områder med spredt bosetting og aldrende befolkning, uavhengig av hvor mange færre det blir i kommunen. Det framgår av ovennevnte NOU. Konsolidering heller enn ekspansjon, kan vi kanskje si?

En annen ting: Det er jo interessant at det store skreifisket på vinteren utenfor Lofoten ikke er mulig uten importert sesongarbeidskraft. Faktisk er det slik også om sommeren. Jeg kan ikke huske å bli servert av en norsktalende under mitt sommerbesøk i Lofoten. Men, hva så?

Faktum er at landet har gått gjennom en kontinuerlig sentralisering gjennom de siste 150-200 år, og at det styres av underliggende strukturer heller enn politiske slagord. Folk stemmer med føttene, så å si.

Hva mer skal så til for at et sted skal vinne i konkurransen om oppmerksomheten til potensielle investorer, etablerere og innbyggere?

Bø i Midt-Telemark har i svært mange år vært et kommunikasjonsknutepunkt, et senter for tradisjonskultur og et sted med muligheter for å ta høyere utdanning. Bø Sommarland startet i det små og har tross opp- og nedgangstider fortsatt å utvikle seg. Det fungerer som et trekkplaster for sommerferierende i alle aldre. Ganske sikkert er det også et aktivum for fortsatt å bo i Bø.

Markedsføring av et sted

Det å markedsføre et (tett-)sted, kanskje særlig med tanke på næringsetablering og nye innbyggere, innebærer i alle fall fire hovedaktiviteter. (Det følgende henter inspirasjon fra en bok av Philip Kotler et al: Marketing Places Europe (1999)). Punktene går litt over i hverandre, men går i essens ut på å definere hva som er spesielt med akkurat denne byen eller dette tettstedet, og så kommunisere det på et troverdig vis ut til omverdenen.

  • Å utvikle en sterk og attraktiv posisjonering og image i samfunnet
  • Utvikle attraktive insentiver for nåværende og potensielle etablerere eller besøkende
  • Å levere tettsteders attraktivitet, gjennom produkter og tjenester på en effektiv, tilgjengelig måte
  • Fremme stedets attraktivitet og fordeler slik at potensielle bosettere og besøkende blir kjent med hva som gjør stedet så spesielt

I markedsføringen av tettsteders attraktivitet må man så legge inn følgende fire trinn.

  • Stedsutviklingen må sikre at grunnleggende tjenester leveres og infrastruktur opprettholdes til nytte for innbyggere, bedrifter og besøkende
  • Stedet kan utvikle nye attraksjoner for å opprettholde det private og offentlige tjenestetilbudet, samt tiltrekke seg nye investeringer, bedrifter eller mennesker
  • Det trenger å kommunisere sine funksjoner og fordeler gjennom et slagkraftig image- og kommunikasjonsprogram
  • Stedet må generere støtte fra innbyggere, ledere og etablerte institusjoner for å gjøre stedet gjestfritt, og til og med begeistret over å tiltrekke seg nye selskaper, investeringer og besøkende til samfunnet

Med nese for..

Sandalsands artikler er med blikk på å utforske hvordan byene og tettstedene framstår for besøkende – og da særlig som reisende eller turist. Det er ikke uvesentlig hvordan de fastboende opplever det, eller forretningsreisende, og interessene kan et stykke på vei være sammenfallende.

Det er videre interessant å undersøke hvorvidt de minste tettstedene klarer å samle tjenestene, og skape de sosiale møteplassene som i det minste kan kompensere litt for manglende bylivskvaliteter. Eller spres sentrum ut over så mange kilometer at det ikke kan kalles et sentrum. I Norge har vi noen eksempler på det. Vi snakker om tettsteders attraktivitet.

Kartet under viser byer og steder Sandalsand har artikler fra. Beskrivelsene i de lenkede artiklene er på ingen måte utformet med sikte på å få fram stedenes helhetlige attraktivitet, men trekker på ulike vis fram sider av den.

Les mer

Sandalsand Norge har flere innfallsporter til å utforske den eller de tematikker som er tatt opp her, tettsteders attraktivitet. Leseren kan meget enkelt bruke menyene, og da i særdeleshet det som heter Reisemål, med undervalg fra hvert fylke. Dessuten vil nesten alle menyvalg under Opplevelser gi verdifull kunnskap. Av fotturene er det kanskje særlig valget Urbane fotturer som har verdi i akkurat denne sammenheng. Sjekk dessuten ut andre oppslag på Reiseliv for å finne flere drivkrefter.

Les dessuten artikkelen Byer i Norge – har vi noen?. Der finner vi en drøfting og et kart over steder i Norge som har bystatus.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

2 Kommentarer

  1. Magnus

    God artikkel! Punktene dine under «tettsteders attraktivitet» er jeg alle enig med, men jeg vil også legge til et nytt punkt jeg anser som viktig for attraktiviteten; prisnivået! Enten det er tilflytting eller feriering er utvilsomt prisnivået til et geografisk område påvirkende på trafikken dit. Dette kan undersøkes i diverse konsumprisindekser.

    • Sandalsand

      Interessant. Spørsmålet er likevel om du eller andre har latt være å besøke deler av landet eller byer, som følge av frykten for et høyt prisnivå?

Pin It on Pinterest

Share This