Byvandring i Kristiansand

Sist endret 03.02.2022 | Publisert 04.05.2020Agder, Kultur, Kunst, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Vi skal på en byvandring i Kristiansand sentrum. Vi starter langs Kristiansands strandpromenade fra Tangen til Kilden, og videre inn i Kvadraturen til Posebyen og tilbake. Kristiansand har en mengde kunstverk utstilt i det offentlige rom, og dermed blir det også en kunstvandring gjennom byens sentrum. 

 

Introduksjon

Sørlandets hovedstad og klart største by (112 000 innbyggere i 2020) ble grunnlagt av unionskongen Christian 4 i 1641. Tegningene av byen antok datidens renessansestil i form av rettvinklet gatenett. Etter en stor bybrann i 1892 ble store deler av bebyggelsen gjenoppbygget i mur. Ettersom byen har hatt en sammenhengende vekstperiode i et par hundre år, har saneringer og nybygg satt sitt preg på sentrumsbebyggelsen. Den er dermed ganske variert. Her finner vi handlegater, offentlige bygg og private næringsbygg av annet slag. 

Den østlige delen av Kvadraturen, kjent som Posebyen, overlevde bybrannen. I dag framstår disse kvartalene med trehusbebyggelse som ytterst sjarmerende, og er en stor turistattraksjon. 

Den historiske byen, altså det vi grovt sagt kan kalle Kvadraturen, grenser mot grøntområder i nord (Baneheia) og i sør (Odderøya). Begge er velegnet for fotturer i naturen. Disse områdene skal vi la ligge i denne artikkelen, det samme med nyere bydeler. For vi skal på en urban fottur.

Det ligger et kart nederst i artikkelen. Steder som omtales i teksten er avmerket på kartet, og angitt med ulike typer symboler og kort forklarende tekst. Dette er altså en byvandring, og det er tegnet inn en vandringsrute på 5 kilometer. Kartet identifiserer de kunstverk som man kommer over underveis. Oversikten er ikke uttømmende, for flere finnes andre steder i sentrumsgatene. Noen av dem er tatt inn i kartet, men ikke teksten.

 

Del 1, Strandpromenaden fra Tangen til Tresse

Ruten starter på Tangen, et utvidet og nybygget boligområde ved utløpet av elva Otra. Som boligområde framstår det som svært attraktivt, men vi starter der mest fordi vi dermed får med oss hele Strandpromenaden like bort til byens nye storstue, Kilden Teater og Konserthus. Egentlig burde ruten tatt med seg hele Tangen, men her blir det med en snarvei rett bort til den søte, lille Bystranda. Den ligger foran byens store innendørs svømmeanlegg, Aquarama

Legg merke til den underlige formasjonen som ligger utenfor stranda. Skulpturen Drømmeren 2 (Claus Ørntoft, 2007) er noe uformelig der den ligger og vrir seg i vannskorpa. Innenfor stranda finner vi lekeapparater og starten på Strandpromenaden. Enda litt lengre inne kan vi oppsøke Krigsminnesmerke over flygere (1995), en vridd propell festet på en krum betongsøyle. 

Vi har ikke gått mange meterne før vi treffer på flygerpioneren Bernt Balchen stående på en flyvinge ute på gressplenen (Aslaug Moi Frøysnes, 1999). Han ble født i regionen, men levde store deler av livet i USA. 

Ellers er det Christiansholm festning som fanger vår oppmerksomhet. I vår tid er stedet til utleie som selskapslokale, og det har en permanent utstilling i første etasje over festningens og byens historie. Festningen stod ferdig i 1672 og var en del av forsvarsverket av byen som Christian IV tegnet og anla i det flate terrenget bak. Særlig krigsinnsats er festningen ikke kjent som, men den skal ha løsnet skudd under Napoleonskrigene i 1807. Festningen er meget godt bevart. En yttermur i flere vinkler beskytter et rundt tårn med diameter på 35 meter. Et indre tårn består av fire etasjer med flere rom. 

Vi kommer så fram til Tresse, en stor åpen plass bak festningen. Inne i hjørnet finner vi monumentet over Veteraner fra internasjonale Operasjoner i Fredens Tjeneste. Barnekunstprosjektet Barnas Rutpluks fanger også oppmerksomheten. 

 

Del 2, Strandpromenaden fra Tresse til Nupenparken

Barnas Rutpluks (bakvendt for skulptur) består av flere kunstverk på og rundt Tresse. Dette var et prosjekt som i 2016 inviterte byens barn til å fremme forslag til skulpturer. Av innkomne 800 forslag finner vi åtte skulpturer på plassen. Dette er forbilledlig, og det må være å håpe at det ikke er en midlertidig utstilling. 

Vi forlater Tresse og fortsetter bortover promenaden. Bare etter få meter møter vi Camilla Collett i helfigur, sittende på kne (Ingemund Berulvson, 1964). Hun ble født her i Christiansand, som bynavnet den gang ble skrevet. På sokkelen ser vi sitatet «tro er man kun naar man er det mod sig selv».

Vi kommer framover mot gjestehavna. Ytterst ute ser vi kunstverket To like (Guri Berg, 1988). To former støpt i betong tilsatt silica fra Elkemfabrikken i Kristiansand. Vi aner at det er skipsbauger som de stiliserte formene skal minne oss om, og av den spisse enden ser vi at skipene har vært ute en vinternatt før – for å si det slik. 

Det som imidlertid mest griper vår oppmerksomhet her, er det store fonteneanlegget i Otterdalsparken, en park som ofte bare kalles Nupenparken. Navnet kommer av Kjell Nupen (1990) som utformet selve fontenene, innenfor de ferdigdefinerte bassengene. 

 

Del 3, Nupenparken til Fiskebrygga

Neste sekvens av vandringen langs Strandpromenaden, er også den siste. Vi kommer nå inn i det området som kalles Gravane. Om noen synes det har vært lite kunstverk i det offentlige rom på vandringen hittil, finner man det til gagns her. Det mest synlige er nok et kunstverk signert Kjell Nupen. Det heter bare Krukke (1994), er en meget stor glasert keramikkrukke i blå, grå og brune farger. 

Like ved står oppsatt et ukjent kunstverk med tre hester og to skilpadder, i marmor. De er på en måte som brukskunst i den forstand at de sikkert er flotte å klatre og ri på for de minste. Jeg er usikker på om denne skulpturgruppen er permanent, for det har vært annet her før. 

Når vi først er inne på ridning, så er der faktisk en bronseskulptur like bortenfor. Gutten og bjørnen (Arne Vigeland) viser nettopp det, en jublende gutt som rir på dyret. Skulpturen står på en stor, grovt tilhugget stein som for virkelig å understreke naturen. Dette er, unnskyld betegnelsen, nips av ypperste klasse. Dessuten står det enda mer av samme slaget like bortenfor. Skule Waksvik står bak To rådyr, den ene gressende og den andre på vakt. Waksvik er mannen bak en nærmest uendelig rekke av tilsvarende skulpturer over det ganske land. 

Kunst av et helt annet slag, er den M-en i blankt stål som står oppført litt ut mot marinaen og restauranten der. Den kan man undres over, og det er jo bra med kunst. Det er bare så synd at informasjon om hvem og når mangler. 

 

Odderøya – En mulig avstikker

Odderøya er navnet på den store skogkledde øya sør for byen. Dette var lenge et lukket militært område, men har blitt åpnet opp for fri ferdsel. Lengst sør ligger rester av en gammel festning.

Vi dropper den avstikkeren, for vi skal nå inn under Odderøybrua. Der finner vi kunstverket Slow Bridge (Anna Berthelsen et al, 2015). Også i dette tilfellet er innspill fra barn i Kristiansand et viktig grunnlag. Hele 5300 barn i alderen 0-16 år beskrev sine drømmer på hver sin speilflis. Flisene dekorerer vegger og tak under brua. 

 

Del 4, Fiskebrygga til Kilden

Fiskebrygga er navnet på det kombinerte kontor- og restaurantområdet som omkranser kanalen som skiller Odderøya fra fastlandet. Her yrer det av folk på vakre sommerdager, og ganske visst også andre dager. De okerfargede bygningene av tre er relativt nyoppførte, og gir en fin stemning omkring kanalen og gjestebryggene langs den. Her finner vi enkelte skulpturer utskåret i tre, slik som Fiskemaren

Vi passerer gjennom eller bak Fiskebrygga, for vi skal til Odderøya over neste bru. Der troner den mektige bygningen som kalles Kilden teater og konserthus for Sørlandet. Det åpnet i 2012. Her bør man unne seg en tur bort og inn bak glassveggene. Vi er nå helt ut mot innseilingen til Kristiansand havn. Bortenfor Kilden står de gamle kornsiloene, de som om noen år skal romme både samlingen fra byens eksisterende kunstmuseum (SKMU), og den private kunstsamlingen til Nicolai Tangen. Kunstsiloen har ikke vært foruten kontroverser, så det skal bli spennende å se hvordan den blir. 

Vi merker oss for øvrig at over kanalen, ved innløpet til havna, står en underlig marmorskulptur. Et hode med papirhatt synes det å likne, men jeg finner ikke informasjon om skulpturen. 

 

Del 5, Kilden til Markens

Vi skal nå bevege innover i Kvadraturen, det rutenettpregete gatemønsteret som har vært byens sentrum siden Christian Kvart anla den på 1600-tallet. Vi går først under den broen vi kom på og spaserer langs brygga på sørsiden av kanalen, og over Odderøybrua. Da kommer vi tilbake til Gravane.

Lengst inne på gressplenen ser vi på en høy sokkel, en sammenkrøkt kvinne i bronse som skjuler sitt ansikt. Det er faktisk Sammenkrøkt (Per Palle Storm, 1945) den heter. Den går for å være en studie i menneskelig anatomi, og det kan man være enig i.

Det som i mange år, og kanskje enda, var byens fornemme hotell, Hotel Caledonien, ligger like bortenfor. Utenfor, på en høy søyle finner vi Seilskuteskipperen (Nic Schiøll, 1970). Avdukingen fant sted samtidig med åpningen av hotellet. Skipperen, i bronse, står øverst og speider mot havet i sør. Fire skipsbauger er under hans føtter, mens fugler i metallrelieffer flyr på sokkelen. 

Vestre Strandgate har alltid under mine besøk i Sørlandets hovedstad vært litt utrivelig, med mye trafikk. Da kan det være greit å ha noe å se etter. Teateret ligger tvers over for hotellet, og har på den første murveggen vi møter blitt utstyrt med gatekunst, eller street art. Det er den spanske kunstneren Liqen som i 2017 fikk utfolde seg her i fri fantasi. På andre siden av teaterbygningen finner vi et fasaderelieff signert Henrik Finne (1976). Dette er den offisielle utsmykningen av bygningen, og er svært. 16000 murstein i ulike farger danner både figurer og geometriske former, med en viss dybdeeffekt i tillegg.

 

Oppover Markens

Vi behøver ikke å gå langt oppover nevnte gateløp før vi skynder oss til byens hovedgate, i hvert fall som handlegate, nemlig Markens gate. Dersom vi går inn Dronningens gate, møter vi på hjørnet med Markens noen staselige søyler. Dessverre utstyrt med McDonald’s logo. Vi vender derfor oppmerksomheten på handlegata som her blir gågate, og fortsetter et par kvartaler. Ved inngangen til Rådhusgata til høyre finner vi torgselgere og en mulig avstikker bort til byens bibliotek og kunsthall i samme bygg.

 

Del 6, Markens til Torvet

Vi fortsetter imidlertid oppover Markens til krysset med Skippergata. Der finner vi to kunstverk. Fole (Ørnulf Bast, 1973) har et flott nipspreg, slik vi gjerne finner i norske byers handlegater. Akkurat denne bronseskulpturen har noen artige relieffer inngravert langs sidene. Like ved står en Løve i granitt, underlig forkommen og ikke det minste skremmende. Denne har ukjent tittel, år og opphav. 

I Skippergata tar vi peiling på Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). De skal om noen år flytte til kunstsiloen som de har fått kunstnerisk ansvar for, men kunstinteresserte i alle aldre bør også før det kjenne sin besøkelsestid. De som har barn med, bør definitivt oppsøke barnekunstavdelingen. SKMU har en tendens til å være spreke når det gjelder de midlertidige utstillingene, tildels provoserende. Derimot savnet jeg mer av den faste samlingen av sørlandskunst. Jeg antar de har det i magasinet et sted.

Vi skal nå ta peiling på Torvet i Kristiansand. Rundt kunstmuseet finner vi en lav rosafarget bygning. Det er den gamle Latinerskolen fra 1734. Over veien ruver Domkirken. Mellom disse to bygninger finner vi flere kunstverk. Minnesmerket etter 22. juli (Nico Widerberg, 2012) kjenner vi igjen fra mange steder rundt om i landet. Med tanke på hva som skjedde den dagen i 2011, dessverre. Av en noe annen karakter, er de to bystene like bortenfor. Det er biskop Bernt Støylen og biskop James Maroni (begge utført av Ingemund Berulvson) som her er gjengitt i bronse.

 
 

Del 7, Torvet

Deretter kommer vi inn på Torvet, byens navle. De stilfulle, gamle bygningene tilhørende Rådhuset og spisestedet Håndverkeren danner avslutningen av plassen mot nordøst. På sett og vis er det Rådhusgata som over Torvet utvides i bredde. Her finner vi både gammel og ny kunst, inklusive en fontene midt på. Legg merke til den gamle brannstasjonen. 

I nordvest former Wergelandsparken en skyggefull oase under høye trær. Trær og parkanlegg var Oscar Wergeland sitt varemerke, mannen som tegnet den midt på 1800-tallet. Det er imidlertid hans bror Henrik Wergeland som står i stolt fullfigur på høy søyle, inne i parken (Gustav Vigeland, 1908). Oscar finner vi i Ravnedalen. Deres søster, Camilla Collett, har vi allerede stiftet bekjentskap med.

Byster over berømte menn finner vi flere av i denne parken. Det er Jørgen Løvland (Ingemund Berulvson, 1957) og Thomas Peter Krag (Joseph Grimeland, 1956) som står med sine hoder i bronse, på sokkel. Løvland ble det uavhengige Norges første utenriksminister i 1905 og den siste norske statsminister i Stockholm, mens Krag var lyriker. Begge var elever ved Latinerskolen like bortenfor.

Foran Rådhuset står Kong Haakon VII i egen høyreiste figur (Per Palle Storm, 1951). 

 

Del 8, Fra Torvet via Posebyen og til Bystranda

Vi skal ikke langt før vi finner nok en skulptur, i denne byen som er så glad i dem. Bak rådhuset, mot Festningsgata, står kunstverket Tre fugler (Arne Vigeland, 1960) på en søyle av granitt. Bare et steinkast nede i gata, står en underlig framtoning på sokkel. 

Det er Arne Vinje Gunnerud (1980) som har gjenskapt Christian IV som en tilnærmet klovn. Han har en plantegning i hånda, noe som selvsagt skal henspille på hans historiske rolle i byen som bærer hans navn. Ikke desto mindre framtrer hele figuren som ikke spesielt respektfull. Sokkelen har relieffer av en havfrue og et seilskip. 

På andre siden av Festningsgata ligger Posebyen, denne Kvadraturbebyggelsen med brede gater, og med gjennomgående brede og lave trehus. Som nevnt i innledningen var det denne delen av byens som ble spart under den store bybrannen i 1892. I dag framstår bydelen som svært idyllisk, og det er i grunnen bare å ta for seg av kvartalene så mye man orker. Kartet nederst på denne siden er bare et forslag. 

Uansett, med dette skal vi gå inn for avrunding på denne vandreruten. Vi velger Holbergs gate tilbake til Bystranda. Da passerer vi kunstverket Otra (Arne Vigeland, 1984) og det et gatekunstmaleri som har vært en del provoserende. Sjekk selv ut veggdekorasjonen til kunstneren Sedin Zunic på den runde enden av Musikkens Hus

 

Litt mer om den historiske byen

Her kan vi skyte inn at Kristiansands godt bevarte kvadratur regnes for å være en av Europas best bevarte renessanse-byer, kan blant annet Riksantikvaren fortelle. Kvadraturen ble konstruert og stukket ut etter et sjakkbrettmønster basert på rektangulære karrèer og likeverdige parallelle gater med til sammen 54 kvartaler 120×60 meter. Gatene var 15 meter brede. I hovedsak er byplanen fra 1600-tallet beholdt. Posebyen er altså den delen som står igjen fra før 1892. Den delen som ble gjenoppbygget, gjorde det under murtvang. Derfor kalles den murbyen, og er også et viktig stilhistorisk element i Kristiansand sentrum. Og så er det selvsagt slik at det skjer en organisk utvikling av alle bysentra, så også i Kristiansand. 

I tillegg har vi selvsagt hva som skjer med en by som er i kontinuerlig vekst, den vokser ut av sine bredder og inn i nabokommuner. Kommunesammenslåing blir da en formalitet nærmest, når realitetene har fått bestemme noen år. Følgelig finner vi by- og forstadsbebyggelse i nær sagt alle himmelretninger. 

 

Finn fram

Her følger kartet som er forklart i teksten over. Vandringsruten (5 km) er inntegnet med oransje strek. Severdigheter mv. har fått sine markører. De gir intuitivt indikasjon på hva det handler om. 

Merk at en gul sol indikerer kunstverk av type «nips», en grønn statue indikerer en statue eller byste av kjent person, mens en rød «rose» antyder moderne kunst. Dette er tilsvarende ikoner som er brukt i andre Sandalsand-artikler om skulpturvandringer i norske byer. 

 

 

Les mer

Agderkultur skriver om Skulpturer i Kristiansand, mens nettsiden Subjekt har en artikkel som de kaller Dette er den beste offentlige kunsten i Kristiansand. Magasinet Kunst har laget en Kunstguide Kristiansand om byens gallerier og utstillingssteder. 

Finn andre artikler på Sandalsand om Urbane fotturer over det ganske land, og les hovedoppslaget om Kunst. Finn mer fra Kristiansand og fra Agder

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This