Byvandring i Molde, Rosenes by

Bli med på en byvandring i Molde langs havnepromenaden og opp i åssiden, forbi skulpturer og blomsterprakt i Rosenes by.

Først en liten introduksjon til Molde

Molde kommune er etter siste kommuneutvidelse blitt ualminnelig langstrakt, både mot vest og mot sørøst. Den har nå en befolkning på ca. 32 000. Da byen ble kjøpstad i 1742 var det kun innen det området som i dag huser sentrum i kommunen, altså byen Molde. Byen ligger på Vestlandets hovedvei E39, har flyplass like øst for sentrum (Årø), og er «hovedstad» i Romsdal, det midterste av de tre historiske distriktene i Møre og Romsdal fylke. Både statsforvalteren og fylkeskommunen holder til her.

Molde har vært oppsøkt av turister siden turismens barndom i Norge, på slutten av 1800-tallet. Den gang som nå var det fjordene og fjellene som trakk utlendinger til landet. Molde er også i dag et populært reisemål, og vi skal gjennom en byvandring i Molde prøve å forstå hvorfor. Artikkelen er et resultat av et besøk sommeren 2021, bare dager før jazzfestivalen. Den har gått av stabelen årlig siden 1961 og har bidratt sterkt til å opprettholde Molde sitt renomme som reisemål.

Kart over severdigheter og vandringsruten

Kartet under viser med rød linje den ruten vi skal følge i Molde sentrum. Den er på litt over 3 kilometer og tar så lang tid du vil den skal ta. Altså hvor mange stopp og eventuelle avstikkere du ønsker. Kartet har også med en blå rute. Det er en såkalt «Morotur» som er et initiativ fra fylkeskommunen med forslag til turer i fylket. Akkurat denne kalles «Vandring gjennom Moldes historie«. Gjør deg gjerne kjent med den, etter at du har lest ferdig her.

Kartet har markører på steder vi oppsøker. Noen av markørene ligger utenfor ruten, og de får du finne fram til på annen måte. Klikk på markørene for å få litt informasjon om dem.

Vi starter ved Seilet

Vi starter i vest. Her ligger hotellet Scandic Seilet som er blitt et landemerke for byen. Den som ankommer byen med ferje over fjorden (E39 fra Vestnes), vil se den høyreiste, slanke og elegante bygningen på lang avstand. Egentlig står den ikke langt tilbake fra synsopplevelsen av det berømte hotellet i Dubai som også kalles Seilet. Innvendig er der nok litt forskjell på verdens eneste sju-stjerners hotell og navnesøsteren i Molde, men Sandalsand mener at Scandic her holder høy norsk standard.

LES MER: 10 klassiske steder å overnatte

Uansett, foran inngangen står det en byste av en av Moldes store sønner, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Hotellet er samboer med Bjørnsonhuset, en storstue av et konsert- og konferanselokale. Like bortenfor står også den høyreiste statuen Bjørnsonprisen. En miniatyrutgave av skulpturen deles ut årlig, men ikke i Molde. Bjørnstjerne Bjørnson skal vi møte også senere på vandringen. Han vokste opp på prestegården Nesset øst for Molde, og gikk fem år på middelskole i byen.

Det er tett av inntrykk å nevne her ved hotellet. På promenaden rundt hotellet, og inn mot byen kan vi ikke unngå å merke oss hva som er innfelt i betongen vi går på. Moldes variant av «walk of fame» består av stjerneformete merker i gullfarger, med navnet på en jazzartist og «Molde Jazz». Sistnevnte er det helt store i byen, den årlige festivalen i juli som siden 1961 har satt Molde på kartet – verden over.

Et lite steinkast fra hotellet og Bjørnsonhuset ligger Moldebadet, byens innendørs badeland. På andre siden av parkeringsplassen troner Aker stadion. Det er Molde Fotballklubbs hjemmebane og ble innviet i 1998 med en publikumskapasitet på 11 249. «Røkkeløkka» kalles den gjerne.

Vår spasertur skal ikke langt av sted til neste stopp, for like vestenfor hotellet finner vi både et anker og kanoner. Ankeret stammer fra den havarerte briggen Sigrid (1888). Det underlige med seilskipet var at hele mannskapet ble reddet, men seks av de åtte redningsmennene fra Sandøya omkom. Et slikt offer antar nærmest religiøse dimensjoner. Kanonene på Molde Skandse er fra nyere tid og skal gjenskape bevæpningen fra Napoleonskrigen.

Oppover mot Chateauet

Så endelig, vi skal på byvandring i Molde. Første krysser vi over parkeringsplassen og Julsundvegen like bak Molde Bad. Vi skal opp Sandvegen som svinger seg mot høyre. På høyre hånd ligger noen eldre hvite trehus. Det nærmeste ble bygget i 1918 og brukt som barnesanatorium i noen mellomkrigsår. Dagens ungdomshus, rett fram, tilhørte også Reknes sanatorium. Vi fortsetter forbi fylkeshuset som ikke utpreger seg rent estetisk, og tar til venstre i krysset med Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dersom du en annen gang kommer hit, kan du merke deg kunstverket Samankomst (Harald Oredal, 1990) foran hovedinngangen til fylkeshuset.

Vi skal videre opp Statsråd Astrups gate noen få meter før vi er ved målet for denne etappen. Da er vi nemlig i nedre ende av Chateau-parken. Selve Chateauet kneiser øverst i hageanlegget. Bygningen er fra 1918 og er i dag fredet. Det var fabrikkeier Oscar Hanssen som fikk den bygget som privatbolig. Det er et staselig bygg, men særlig hagen var et praktanlegg. Begge deler er overtatt av Romsdalsmuseet og satt i stand nesten like flott som i velmaktsdagene. Museet har satt opp store informasjonsplansjer som forteller om historikken. Vi merker oss den store åttekantede fontenen med fonteneskulpturen Pike med fisk, utformet av Wilhelm Rasmussen.

Vi kan gå fritt rundt i hagen året rundt, men inn kommer vi ikke uten videre. Moldes tidligere kulturhus ligger ved siden av parken.

Videre mot Domkirken og Rosehagen

Når vi har passert gjennom Chateau-eiendommen står vi i Parkvegen. Som kartet viser skal vi på vår byvandring i Molde følge den et eller to kvartaler bortover, mot høyre eller øst. Vi kan gå ned første vei til høyre (Gørvelalleen) eller neste (Gartnerivegen) før vi kommer til Sandvegen. Om vi velger Gartnerivegen, som i kartet, får vi også med oss en titt på St. Sunniva kirke, den katolske kirken i Molde. Ellers er dette et villastrøk. Nede på Sandvegen ser vi taket Molde bibliotek som er samboer med kulturbygget Plassen. Det er et arkitektonisk bemerkelsesverdig bygg fra 2012, med et amfi og scene på taket.

Vi følger imidlertid Sandvegen litt mot øst (venstre denne gang) og tar så inn til høyre i Vektergata. Denne transportetappen munner i Vektergata ut i en lang og breid trapp opp på taket av Molde rådhus. Et alternativ for de som ikke kan gå trapper, er å følge Kirkebakken rundt på andre siden. Rådhuset ble åpnet i 1966 og prydes innvendig av italiensk marmor, mens Rådhusplassen utenfor er dekket indisk granitt. Taket av rådhuset er hvor vi finner Rosehagen. Her bugner det av roser om sommeren, av ulike slag. Det er helt klart at kommunen ønsker å være fremst i rekken av ivrige rosedyrkere i Rosenes by. Fra taket ser vi ned på Rådhusplassen og Torget på andre siden av Storgata. Dette er byens sentrum, og vi skal ned dit etter hvert.

Først må vi kikke på Molde domkirke. Den praktfulle kirken er fra 1957 og har et svært høyt kirketårn stående ved siden av. Her bør man ta seg en titt inn, for kirken er ulåst på dagtid. Like ved kirken finner vi et krigsminnesmerke fra 1960. Det er til minne om falne under andre verdenskrig. Kunstner var Hjalmar Hansen.

Fra Domkirken til Torget

Vi skal altså på vår byvandring i Molde ned på Torget, men først etter en liten omvei. Like ved kirketårnet går det en lang trapp ned til Storgata, men i stedet for å følge det gateløpet mot Torget, går vi andre veien. Storgata er som storgater flest, en hovedgate i Molde. Her ligger en rekke forretninger som de nærmest alltid har gjort. Det er imidlertid slik med Molde, at det meste er etterkrigsbebyggelse ettersom så mye ble jevnet med jorda under krigen. Ved enden av gata finner vi imidlertid noen murbygninger som overlevde både bybrannen i 1916 og bombene i 1940. Her finner vi også Fole Godt. De kaller seg håndverksbakeri og kafé, og er et svært populært sted å stoppe. Med rette, for det smaker fole godt.

Vi er nå på hjørnet av en trafikkert rundkjøring og like bortenfor en liten park på Gotfred Lies plass. Den store hvite murbygningen på sørsiden, Superbgården, er fra 1917. Den huset i sin tid Confectionsfabrikken, den som tilhørte mannen bak Chateauet. Molde var i sin tid et stort senter for norsk konfeksjonsindustri. Det var i dette området at storbrannen i 1916 startet. Den raserte store deler av byen herfra og østover.

Vi skal ned på Rutebilstasjonen og passerer en liten vannfontene på veien. Deretter tar vi oss ned til havnepromenaden som vi skal følge helt tilbake til Seilet. Men først må vi kikke litt rundt på Torget. Som nevnt henger det sammen med Rådhusplassen. Nederst mot sjøen finner vi en stor skulptur. Det er Jazzgutten (Nina Due, 1992) som blåser i sin saksofon.

Torget har mer kunst. De blå bokstavene som bukter seg oppover torget er del av et kunstverk som heter Togetherness (Jacob Dahlgren, 2020). Videre finner vi på hjørnet av Rådhusplassen Rosepiken (Ragnhild Butenschön, 1971).

Fra Torget tilbake til Seilet

Vi skal nå bevege oss tilbake til utgangspunktet for denne byvandring i Molde. Når vi står ved Rosepiken kan vi fortsette på Storgata inn i den mest trafikkerte delen av sentrum. Sandalsand var imidlertid så heldig å besøke Molde i strålende vær, og falt da umiddelbart for den lange strandpromenaden. Byens vise menn og kvinner har nemlig sørget for at allmuen har tilgang til sjøfronten langs hele sentrum.

Vi må imidlertid svinge innom Alexandrahagen, en fredelig liten park foran byens gamle paradehotell av samme navn. Her finner vi den lille, koselige bronseskulpturen Mor med liten gutt (Emma Matthiasen, 1963).

Vi fortsetter havnepromenaden og merker oss kulturminnet Molde havnefyr ute på moloen. Det var opprinnelig en privat fyrlykt fra 1904 og figurerer på gamle bilder fra Molde. Med det er vi faktisk kommet til Aker stadion igjen. Her ser vi for øvrig enda et kunstverk, på veggen av stadionanlegget. Mennesker heter det, og er et relieff i stål. (Thor Sandborg, 1998.)

Hva mer kan vi oppleve i Molde?

Den som synes tre kilometer med byvandring i Molde blir for kort, skal her få noen flere forslag. De er alle avmerket på kartet og er tilgjengelig med motorisert framkomstmiddel også.

Reknesparken, Romsdalsmuseet og Holmarka besøksgård

Vi skal til tre attraksjoner i Molde som ligger som perler på en snor opp etter fjellsiden.

Når vi er ved Chateauet kan vi velge å ikke gå ned i sentrumsgatene, men i stedet fortsette høyere opp i lende. Det første vi kommer til er Reknesparken. Det er byens største park og den første folkeparken i Molde. En stor paviljong er satt opp på høyeste punkt.

Videre oppover, og mot nord, kommer vi til Romsdalsmuseet. Det er et klassisk friluftsmuseum og med store innendørs utstillinger i spennende nybygg.

LES MER: Romsdalsmuseet i Molde

Videre mot nord ligger Holmarka besøksgård. Den lokker med hester, sauer, kaniner, katter, høner, fasaner, ender, påfugler og gårdshunder som lever fritt innenfor gjerdet. Her kan du gjøre et stopp og returnere til Chateauet og fortsette på din byvandring i Molde.

Varden / Molde panorama

Du kan imidlertid fra besøksgården gå enda lengre oppover. Ovenfor besøksgården starter nemlig en sti som fører oss opp til Varden, eller Molde panorama. Det er selvsagt et nødvendig besøksmål til alle som vil bli kjent med byen. Utsikten over by og fjord, mot de mektige fjellene i sør er helt fantastisk. Det er servering å få her.

Kongebjørka

Vi må selvsagt også oppsøke Kongebjørka. Det er en ikonisk severdighet i skogbrynet over Molde. Dagens bjørk er ikke den originale, men alle minnes på Haakon og Olav når de kommer hit. Alle som har levd noen tiår, har sett Per Bratlands fotografi av konge og kronprins som søker ly under bjørketreet i skogbrynet. Derfra kunne de bivåne at tyske bombefly slapp sin last over Molde by. Det var i Molde at både konge, kronprins og regjering søkte tilflukt siste uken av april 1940. Gullbeholdningen fra Norges Bank kom også hit. Tyskerne bombet byen gjennom hele uken, men særdeles kraftig 28. og 29. april. Sentrum ble lagt i grus, i den forstand at 217 hus ble fullstendig ødelagt, eller 92 % av bebyggelsen.

En stor informasjonsplakat forteller oss historien. Dessverre er det nå tredje generasjon bjørketre vi møter i dag. Men til gjengjeld er det på to store bautasteiner satt opp bronserelieffer av de to kongelige, basert på fotografiet. Relieffet av kong Haakon ble avduket i 1955 og var utferdiget av Hjalmar Hansen. En tekst på relieffet lyder slik: «28. april 1940. Ved en sølvblek bjørkestamme mot en naken vårskogs mørke står han ensom med sin sønn. Tyske bombefly er over.» Teksten er et utdrag fra diktet «Kongen» av Nordahl Grieg. Han hadde latt seg inspirere av fotografiet.

Relieffet av kronprins Olav ble avduket i 1992. Det er laget av Olav Stavseng og bærer følgende tekst: «28 april 1940. Kongens ansikt lyser mot oss: Stolte drag som Romsdalens steile fjell, samtidig blide som fjorden en solsommerdag. Nå er han borte, og det er kveld. Men det han sådde spirer stille i jorden her, vokser i landet som store vernende trær.» Disse ord ble forfattet av Knut Ødegård.

Bjørnsonstatue

Vi må bare få med oss to severdigheter til. Den første er bronseskulpturen av Bjørnstjerne Bjørnson, sittende på en stol, tankefull og ung. Vi kjenner ham helst fra bilder som en sint, gammel mann. Men det var som ung han bodde i Molde, og det den karakteren som fint kommer fram. Du finner statuen i Øvre Veg, utenfor vandringsrutene.

Moldegård

Moldegård inngår i den andre byvandringsruten, den historiske, men vi oppsøkte ikke stedet. Den var en av to storgårder i Molde fra gammelt av. Gårdsbruket er nedlagt og området nedbygget, men den gamle herregården står her fremdeles og kan ses utenfra.

Les mer

Av eksterne sider du kan lese deg mer opp på, skal vi kort bare nevne omtalene av kommunen på SNL og Wikipedia. Dernest har vi mye god turistinformasjon hos Fjord Norway. Kartet inneholder som nevnt ruten til en annen byvandring i Molde. Slå opp nettsiden som beskriver en «Vandring gjennom Moldes historie«. Kartet innledningsvis har avmerket 10 kunstverk i Molde. Et oppslag på Wikipedia lister opp enda flere.

Her på Sandalsand vil du klikke videre for flere artikler fra Molde kommune og Møre og Romsdal fylke. Du vil finne en mengde tilsvarende beskrivelser fra vandringer i norske byer og tettsteder under overskriften Urbane fotturer.