Dagtoget på Bergensbanen

Bergensbanen er som en melkesjokolade – et lite stykke Norge. Den binder sammen de to største byene i landet med fjorder, langstrakte daler og høyfjell. Bli med på ferden fra Oslo til Bergen i strålende solskinn.

Hvorfor ta toget?

Vel, det var kanskje ikke sol hele veien. Denne dagen var det nemlig da vi nærmet oss vannskillet at finværet møtte oss, men jammen er det vakre omgivelser selv uten det. Dessuten er reiseopplevelsen god som gull, for tog er og blir en foretrukket reisemåte – og NSB gjør ikke tradisjonen til skamme.

En tidligere artikkel har beskrevet NSBs sovevognstilbud på Sørlandsbanen. Dagtoget til Bergen var ment som nettopp det, et dagtog, for å gi muligheter til å oppleve natur og steder underveis. Det er det som gjør tog unikt, vi kommer tett på naturen og stedene, vi kommer radig fram, og vi kommer fra sentrum til sentrum til en ålreit penge. Fra Oslo til Bergen kommer vi på ca. 6,5 timer, litt lenger om vi hadde brukt bil.

Fly bringer oss fra flyplass til flyplass på 50 minutter. Om vi legger til et par timer fra en bydel i Oslo til Gardermoen, gjennom sikkerhetskontroll og eventuell bagasjehåndtering, og så en time fra landing inn til Bergen sentrum, så nærmer vi oss en samlet reisetid på tre-fire timer. På Bergensbanen kan man kutte noen stopp underveis, men hvert stopp gjøres så kjapt unna at jeg knapt hadde tid til å gå av toget for å ta et bilde av perrongen før vi kjørte videre. Dersom toget skal konkurrere med fly, må man kutte ut Drammen og kjøre rett til Hønefoss – slik det er planer om – og så kutte svingene og oppjustere resten av turen en god del. Planlagt Ringeriksbane vil kutte reisetiden til Bergen med en time.

Men det var ikke det denne artikkelen skulle handle om. Vi skal ta toget, nå.

Modern air-conditioned trains link Oslo with Bergen, one of Europe’s most scenic train routes, a journey worth doing for its own sake! (Seat-61.com)

Vår billett og standarden om bord

Nede på stasjonen tidlig en morgen stod i det minste vårt tog pent på rad. Vi fant vår vogn, for anledningen med Komfortbillett på NSB-appen (voksen kr 955 pluss barn kr 90, midt i uken). Komfortvogner har bedre sittekomfort, strømuttak, og fri varm drikke og aviser. Jeg skjønner ikke hvorfor vannflaskene er fjernet, de som i gode, gamle dager stod ved enden av vognen, enn si annen kaldtvannskilde. Vi benyttet oss ikke av tilbudet i kafévognen, selv om menyen var spennende nok. Det gjorde imidlertid amerikanerne ved siden av. De syntes å gjøre en aldri så liten ekstra opplevelse ut av det, med smaksprøver av det norske cuisine. Jeg kan også legge til at NSB har et tilbud for barn, men vi benyttet oss ikke av det.

Derimot benyttet vi oss av gratis Wifi – så lenge det varte. På Østlandet fungerte det rimelig greit ut fra Oslo, forbi Drammen og oppover Hallingdalen. Så var det jevnt slutt. Selv hadde jeg planlagt å jobbe en del underveis, men trådløst internett som hjelpemiddel underveis viste seg raskt deretter som umulig. Når heller ikke mobilsambandet var levedyktig om lag siste halvdel av turen, var det bare å gi opp å være på nett.

Om vi da ikke kan glane inn i en skjerm, hva kan vi så gjøre?

Bergensbanen på sakte-TV

Den som vil, her og nå, kan selvsagt klikke inn på NRKs sakte-TV suksess fra Bergensbanen – en sending vi kunne glede oss over på direkten i 2009. Ferden starter i Bergen, motsatt av vår reise. 

Togferdsel mellom Oslo og Bergen kunne man uhindret gjennomføre fra 1909. Les mer. Dagens trase følger i hovedsak den gamle, selv om oppgraderinger og desslike er gjennomført med årene.

Stasjonene underveis

Bergensbanen stopper på følgende stasjoner mellom Oslo og Bergen:

1. Oslo S
2. Sandvika stasjon
3. Asker stasjon
4. Drammen stasjon
5. Hokksund stasjon
6. Vikersund stasjon
7. Hønefoss stasjon
8. Flå stasjon
9. Nesbyen stasjon
10. Gol stasjon
11. Ål stasjon
12. Geilo stasjon
13. Ustaoset stasjon
14. Haugastøl stasjon
15. Finse stasjon
16. Hallingskeid
17. Myrdal (for overgang til Flåmsbana)
18. Voss stasjon
19. Dale stasjon
20. Arna stasjon
21. Bergen stasjon

Oversiktskart med ruten inntegnet

Kartet viser hvordan togstrekningen bukter seg over fjellet.

Fra fjord til fjell

Det går rimelig radig gjennom Oslo og videre til Drammen, og vi dormer bare ved utsikten gjennom de store panoramavinduene på togsettet før vi ruller inn i Drammen. En avgang fra Oslo ca. halv ni om morgenen inviterer til det. Men så begynner naturen å åpenbare seg, og vi våkner opp. Vi passerer Hokksund og legger ut langs den lange Tyrifjorden forbi hoppbakkene i Vikersund, før vi ruller inn til Hønefoss.

Hadde vi hatt et par timer tilgjengelig, ville det vært fint, for Hønefoss er et flott sted. Men det har vi ikke. Derfor er det bare å komme seg inn igjen før vi tuter og ruller videre. Vi skal oppover Hallingdal til Flå, Nesbyen og Gol, for så å vende vestover mot Ål stasjon. En kjent sang kommer fram fra minnet, men vi bryr oss ikke – for toget skal videre mot vest, til Geilo. Det er et vakkert dalføre vi kjører langs, og vi gleder oss over solskinnet som lyser opp de høstgule bladene på løvtrærne i skråningene.

Vi er i vintersportriket, og avhengig av årstid, ser vi det på fargen i omgivelsene. Vi kom hit før snøen ble påtrengende. Ved Haugastøl kunne vi si farvel til bilveien (Rv 7) som hadde fulgt oss oppover hele dalen, for vi drar nå oppover mot Finse. Det snødekte Hallingskarvet ligger til høyre for oss, og neste stopp bringer oss til en annen landsdel, Vestlandet.

Finse er nemlig del av Ulvik kommune, som vi ellers forbinder med Hardanger og eplecider. Når vi beveger oss ut på perrongen er det ingenting som minner oss om vin og cider i fra spann, i vakre Hardanger. Vi er på høyfjellet, snaufjellet, og det er fra Finse at de (særlig) svenske rallarne bygget Bergensbanen videre mot vest. 100 km av Bergensbanen går over tregrensen, hvilket gjør den til en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa.

Fra fjell til fjell

På Finse går det en del passasjerer av, og noen på, for Rallarvegen er en populær sykkelrute ned til Myrdal og enda videre til Flåm ved enden av den vakre Aurlandsfjorden.

Vårt tog bringer oss etter Finse forbi Bergensbanens høyeste punkt (1237 moh.). Vannskillet legger vi bak oss. Ferden går nå gjennom kulverter, tunneler og annen lite turistvennlig sporsetting. Vi skal til Vestlandet, og der er det jo fjell skal vite.

Det er litt rart med det, men vest for Finse og tunnelene møter vi dalene på en ganske annen måte enn østpå. Det er ikke bare det at vi passerer fra Oppland til Hordaland til Sogn og Fjordane (dagens Innlandet og Vestland fylker), men at vi i det hele tatt kommer fram blant dalstrøkene her. Myrdal møter oss med åpenhet og en rekke japanere som ønsker å gå av. Jeg også, egentlig, for jeg minnes turen opp fra Bergen for mange år siden. Den gikk til Myrdal og videre ned Flåmsbana – nettopp den ruten japanerne (og andre folkeslag) higer etter.

Avstikker til Flåm?

Det har seg nemlig slik at togreisen Oslo – Myrdal – Flåm (med togskifte på Myrdal) og videre til Bergen med båt, utgjør et «Norway in a nutshell» for turister som ønsker å oppleve hva Norge har å by på, i løpet av noen få dager. Det får de her, og jeg beklager det ikke. Det er en fantastisk tur.

Videre til Voss og Bergen

Vi skal imidlertid videre, og det er slett ikke et dårlig alternativ. Etter hvert glir nemlig togturen videre nedover Raundalen og inn mot Voss, nok et sted for den som vil stoppe opp en stund. Vintersportkommunen er innbydende, og det samme er Fleischer’s hotell en meter fra stasjonen. Nåtidens stoppetider tillater ingen ekskursjoner, så vi border toget nok en gang, og faktisk en siste gang.

Vi skal bare to stoppesteder igjen, Dale og Arna. Dale kjenner vi fra garn, men er ikke et sted vi gladelig stopper. Dalføret er så trangt og undersolt at det er forunderlig at det går an å opprettholde en så vidt stor befolkning. Nå er det først fjordutsyn og deretter tunnel på siste strekningen. Arna på neste stopp er bare et lite forsted på veien til vårt endelige mål, Bergen, 482,2 km fra Oslo.

Så står vi der, på perrongen på Bergen stasjon. Stasjonsbygningen er ikke spesielt innbydende innvendig, men når vi går rett fram og utenfor stasjonsbygningen, da ser vi at bergenserne har noe å skryte av. Bak oss har vi den flotte fronten på stasjonsbygningen, og foran oss har vi det vakre vannet kalt Lillelungeren på folkemunne. Vi er «heme», som de sier her. Endatil er klokken bare så vidt passert tre på ettermiddagen og vi har flere kjekke timer foran oss i byen mellom de sju fjell, Bergen.