Sandalsand Global >>
De norske fjordene i Norge er kjente, og de er reisemål i verdensklasse. På dette nettstedet vil du finne en rekke artikler om dem. Ikke forlat lenestolen din før du har lest denne introduksjonen.
Fjorder som naturfenomen
Som innfødt her i landet har jeg reist gjennom Fjord-Norge i en mannsalder. Nylig har jeg samlet noen av mine historier og publisert dem på dette nettstedet, og på den engelskspråklige søstersiden.
Wikipedia definerer en fjord som «ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter. Åpningen ut mot havet kalles for fjordens munning og er ofte grunn. Fjordens innerste del kalles fjordbunnen.» Det har vært flere istider, perioder hvor en stor iskappe dekket landet under den. Den siste over den nordlige halvkule, inkludert Norge, smeltet for rundt 10 000 år siden.
Litunet, 285 meter over Hylsfjorden, Suldal i Ryfylke
Noen breer eksisterer fortsatt, men det synlige resultatet av isbreene er det store antallet av U-daler som ble dannet da breen trakk seg tilbake i løpet av issmeltingen. Noen av dalene kom i kontakt med sjøen, og ble fylt med saltvann som så dannet en fjord.
V-daler er resultatet av fjellskred og elver som har tært på fjellet i tusenvis av år.
Isbreene gjorde det harde arbeidet, men også bergartsegenskaper, bevegelser av jordskorpen, smeltevann, skred og elver har bidratt til å forme det fjordlandskapet vi i dag opplever. Vi skal imidlertid heller ikke glemme menneskelig aktivitet i et visst monn.
Som norsk var jeg tidligere forledet til å tro at Sognefjorden var lengst og dypest i verden. Da jeg utarbeidet denne artikkelen ble denne forestillingen gjort til skamme: Det er den nest lengste (204 km) og nest dypeste (1308 m). Et annet størrelsesmål er dette: Regnet fra den største fjelltoppen (Bleia på 1717 m) over Sognefjorden til bunnen av den samme fjorden er samlet høyde på 2850 meter. Grand Canyon i USA er i forhold 1600 meter på det dypeste.
Les mer om de norske fjordene fra en geologs synspunkt.
Geirangerfjorden, en av to norske fjorder som spesifikt er omtalt på verdensarvlisten.
Fjorder fra et turistsynspunkt
Det vestnorske fjordlandskapet er representert på verdensarvlisten ved Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane og Geirangerfjorden i Møre og Romsdal, utvalgt av UNESCO som steder av enestående universell verdi og dermed en helt sentral del av verdens naturarv.
Det var i 2005 at fjordene ble innskrevet på listen til FN-organisasjonen UNESCO. Verdensarvsenterets korte begrunnelse er denne (min oversettelse):
«Beliggende i det sør-vestlige Norge, nord-øst for Bergen, er Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, plassert 120 km fra hverandre, en del av vest-norske fjordlandskapet som strekker seg fra Stavanger i sør til Åndalsnes, 500 km mot nord-øst. De to fjordene, blant verdens lengste og dypeste, er ansett som arketypiske fjordlandskap og blant de mest enestående naturfenomener hvor som helst. Deres enestående naturlige skjønnhet er avledet fra sine trange og bratte krystallinske fjellvegger som stiger opp til 1400 m fra Norskehavet og strekker seg 500 meter under havoverflaten. De stupbratte veggene i fjordene har mange fosser mens frittflytende elver krysser deres lauv- og barskoger til brevatn, isbreer og forrevne fjell. Landskapet har en rekke andre naturfenomener, både terrestriele og marine, som for eksempel undersjøiske morener og sjøpattedyr.»
Les om verdensarvstedet «West Norwegian Fjords» på Sandalsands engelskspråklige del. Der ligger også en omfattende serie om verdensarvlisten.
En turist er mest sannsynlig ute etter det spektakulære aspektet ved en fjord, ikke det geologiske. Det som får mest oppmerksomhet er de høye, ofte vertikale fjellsidene som tårner over den klare, blå sjøen. Ofte, og selv om sommeren, har de høye og mørke fjellene et lag med snø rundt toppene, enten det er en isbre eller bare restene av fjorårets snø som har nektet å smelte. Hvis du er heldig er det til og med en blå himmel og en varmende sol høyt over.
La meg legge til at UNESCO har denne beskrivelsen (min oversettelse):
«Rester av gamle og nå for det meste nedlagte gårdsbruk og støler legger et kulturelt aspekt til det dramatiske naturlandskapet som kompletterer og øker interessen for området.»
Jeg er enig.
Video: Nærøyfjorden er et verdensarvsted ifølge UNESCO. Den andre av de to som omtales.
Det å komme seg rundt
De beste måtene å besøke de norske fjordene er selvsagt med båt, men også med bil og til fots. Du vil finne flere forslag på dette nettstedet. Bilturer kan være litt av en opplevelse i seg selv, og du vil fortsatt kunne krysse en fjord på en ferje. Selv om et stort antall tunneler går rett gjennom fjellet, er det også flere spennende og åpne fjelloverganger, spesielt i sommermånedene. Flere av dem er nasjonale turistveger. Du trenger ikke å gjøre det med bil, det er bussruter omtrent overalt. Se også oppslaget om båtreiser.
En annen svært populær måte å besøke Fjord-Norge på, er om bord på et cruiseskip. Det har jeg ikke selv har erfaring med. Derimot har jeg vært om bord på ferjer både inn og ut Nærøyfjorden, og ut Geirangerfjorden. Det å reise med tog i fjordene er ikke mulig, med et visst unntak: Jernbanelinjen mellom Oslo og Bergen er flott, avstikkeren ned Flåmsdalen er verdensberømt, mens Raumabanen farer forbi Trollveggen og ender ved fjorden.
Les videre
Både på denne norskspråklige delen av Sandalsand, og på den engelskspråklige, finner du en rekke artikler om Fjord-Norge. Det handler både om båtturer, bilturer og fotturer. Bruk menyene øverst og nederst på skjermen og les videre etter eget ønske.
Bilder merket som «Fjord»
Hold musepekeren over bildet for å få en beskrivelse av bildet. Klikk for en større versjon.
