DS Hestmanden og Norsk krigsseilermuseum

Sist endret 07.11.2022 | Publisert 16.04.2022Agder, Krig og ufred, Kultur, Museer | ,

Anslått lesetid:

DS Hestmanden overlevde konvoifart i to verdenskriger og er i dag et unikt flytende museum, Norsk krigsseilermuseum.

Det unike ved DS Hestmanden

Ingen andre skip har deltatt aktivt i to verdenskriger, overlevd og fortsatt seiler for egen maskin. Hestmanden er et av Norges mest verdifulle maritime kulturminner, det er vernet, har gjennomgått norgeshistoriens mest omfattende restaurering og seiler langs kysten hver sommer som et levende museum på kjøl. Vi skal ta for oss skipets historie, og dobbeltfunksjonen som landets krigsseilermuseum. Det kan knapt tenkes bedre sted å ha et slikt museum enn akkurat på DS Hestmanden.

Skipets historie

Det var i 1911 at Vesteraalens Dampskibsselskap kontraherte dampskipet fra Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri. Det ble deretter satt inn i frakt av gods og passasjerer mellom Bergen og Tromsø. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 havnet skipet også i utenriksfart, både til Storbritannia, Russland og Frankrike. Det ble kjent som et svært heldig skip. Hele konvoier kunne bli senket, utenom ett skip, DS Hestmanden. For rederiet ble skipets bravader svært lønnsomt.

I mellomkrigstiden var det tilbake i norsk innenriksfart, nå mellom Oslo og Kirkenes. Skipet fikk utbedringer og endringer som naturlig kunne være. Så kom 9. april 1940.

Den dagen var DS Hestmanden på vei nordover i kystruta, men ble den neste måneden rekvirert av norske myndigheter til å frakte soldater og militært utstyr. Deretter ble fartøyet, som alle norske handelsskip i det som ble Nortraship, sendt til Storbritannia. Der gikk den i fart resten av krigen, hovedsakelig i britisk farvann. Konvoifart, uhell og skader krevde sitt for skip og mannskap.

I mai 1945 kunne skipet seile til et frigjort Oslo og tok umiddelbart opp kystgodsruta igjen, nå som første skip med materialer til gjenoppbyggingen av Finnmark.

I 1946 bygget Akers Mek. om fartøyet fra DS til MS, fra kull til olje. Både innvendig og utvendig fikk Hestmanden flere endringer. I årene fram til 1955 gikk skipet i både innenriks- og utenriksfart. Dette året kjøpte et annet rederi, Høvding Skipsopphugging opp skipet. De døpte det om til Vegafjord, og brukte det i en rekke hevings- og bergingsprosjekter.

Opplag og restauring, nye oppgaver

I 1965 havnet skipet i opplag, før Norsk veteranskipsklub i 1979 kjøpte det opp. Tre år senere ble Vegafjord slept til Trondheim. Etter ytterligere ti år, i 1992, kom skipet til Bredalsholmen dokk i Kristiansand. Et langvarig og omfattende arbeid tok til med å restaurere det som Stortinget vedtok skulle være et krigsminnesmerke. I 1996 fikk skipet vernevedtak av Riksantikvaren og en stiftelse fikk overta skipet. Det ble i 2011 sjøsatt og døpt DS Hestmanden på nytt, hundre år etter første sjøsetting.

I 2017 ble skipet innviet også som Norsk krigsseilermuseum, og i 2021 kunne det begynne med seilaser langs kysten for egen maskin.

Bildene under er av skipets skrog, utenfra og oppå, inni og nedi. Bildene er fra jomfruseilas nummer to, i 2021, da skipet lå til kai i Stavanger.

DS Hestmanden er også Norsk krigsseilermuseum

Handelsflåten i verdenskrigene

Under første verdenskrig var Norge nøytral, og norske skip seilte overalt på kloden. De ble likevel rammet av krigens realiteter. Minst 2 100 sjøfolk mistet livet i krigsforlis på norsk kjøl under første verdenskrig, hvorav mer enn 1 400 var nordmenn.

Da Norge gikk inn i krigen i 1940 disponerte landets redere en flåte på over 1 000 fartøyer, den fjerde største i verden etter USA, Storbritannia og Japan. Alle skipene ble overført til Nortraship, en organisasjon under den norske regjeringen som nå etablerte seg i London. Skipene gikk inn i de alliertes tjeneste og fikk avgjørende betydning for krigens utvikling.

De 35 000 norske og utenlandske sjøfolkene om bord led svært store tap. Hele 4 500 menneskeliv gikk tapt de neste fem årene. Motstandsmannen Gunnar Sønsteby uttalte etter krigen at «krigsseilerne var de eneste nordmennene som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet». Hestmanden er det eneste gjenværende av handelsskipene i Nortraship. Skipet har også fått igjen den grå fargen det hadde under krigen, for første gang siden 1947.

Etablering av et museum

Det var Stortinget som ga DS Hestmanden status som krigsminne, og bestemte at lasteområdene på skipet skulle anvendes som nasjonalt museum over de norske krigsseilerne sin innsats. Det er svært gode og gripende utstillinger vi møter når vi kommer under dekk.

Her får vi historien om krigsseilernes innsats og om hvordan de bodde om bord. Det får vi gjennom film, og oppslag på tavler. Vi får beretninger i sitater og faktaoppslag om opplevelsene under verdenskrigene.

En lang, svært lang, tavle av metall har inngravert navnene på alle omkomne krigsseilere. Den er nesten som et krigsmuseum i seg selv, lang som et vondt år, eller snarere flere år. Det er forferdelig å tenke over de lidelsene de opplevde i kampen for fred, i de alliertes og nasjonens tjeneste. Så kan man gå over til å tenke på behandlingen av krigsseilerne etter krigen, og de fysiske og psykiske lidelsene mange av de overlevende og deres pårørende måtte leve med resten av sine liv. Men det er en annen historie, og den skal vi la ligge akkurat her.

Oppfordringen er uansett denne: Kommer DS Hestmanden til en havn nær deg, oppsøk skipet og oppsøk Norsk krigsseilermuseum under dekk.

Les mer

Den beste kilden for å finne informasjon om DS Hestmanden, er hos Vest-Agder-museet som driver det. Der ligger også årlige seilingsplaner. Se særlig museets velskrevne artikler om fartøyets historie og om krigsseilermuseet. Les også hva de skriver om seilasene i 2021 og 2022. Den første var fartøyets første kystseilas for egen maskin siden 1964.

Krigsseilernes historie, krigsseilerregisteret og beretninger kan man lese hos Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Det ligger i Kristiansand. Vi må også ta med at det offisielle minnesmerket over krigsseilerne ligger i Stavern, og kalles kort og godt Minnehallen. Det museet har registrert rundt 8 000 omkomne sjøfolk og nesten 1 500 forliste skip fra begge verdenskriger. De kan søkes fram på en egen side.

Det var fartøyvernsenteret på Bredalsholmen i Kristiansand som gjennomførte restaureringen av DS Hestmanden. Les hva de skriver om sitt arbeid. Samlet kostnad for hele restaureringsarbeidet var nærmere 140 millioner kroner, om man tar med alle tilskudd fra Riksantikvaren, departementer, fylkeskommuner og kommuner. Det gjør DS Hestmanden til tidenes største norske fartøyvernprosjekt. Les mer om det og annet på Wikipedia sitt gode oppslag.

Så får vi bare legge til at det ligger tusener av timer med innsats fra frivillige til grunn for det resultatet vi i dag kan borde og oppleve. De som vil kan engasjere seg, og skipet tar også med frivillige mannskaper på sine årlige sommerseilaser.

Artikler på Sandalsand

Det er Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter som er hjemmehavn for DS Hestmanden. Jeg vil anbefale alle å oppsøke senteret. Når du først er i nærheten, fortsett gjerne ut til Møvik. Der finner du et svært spennende gammelt fort fra krigens dager, og Kristiansand kanonmuseum.

Sandalsand har flere artikler fra Kristiansand kommune og Agder fylke.

På denne nettsiden kan du også finne et stort antall artikler fra forsvarsmuseer over det ganske land. Slå opp Krig og ufred under Opplevelser-menyen. Der ligger enkeltartikler og der ligger en oversiktsartikkel om Forsvarets museer.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This