Like før Glomma flyter ut i den store innsjøen Øyeren, finner vi Fetsund Lenser. I dag er det et unikt nasjonalt, industrielt kulturminne om den gang det var fløtningsaktivitet på Glomma. Anlegget er svært godt bevart, fredet og ligger i pittoreske omgivelser ved elvebredden. Like ved finner vi besøksenteret til Nordre Øyeren naturreservat.
Fløting på Glomma
Det har vært fløting av tømmer på Glomma helt tilbake til 1300-tallet, men fløtningsaktiviteten både i dette og andre vassdrag skjøt fart da man fra 1500-tallet introduserte oppgangssager. Videre ble det utviklet en omfattende industriell produksjon knyttet til både tømmereksport og treforedling, på steder langs Oslofjorden. Det var på denne tiden også Haldenvassdraget lengre øst ble utviklet som vannvei for fløting av tømmer.
Lensene ved Fetsund
Ved Fetsund etablerte man et sorteringsanlegg for tømmer i 1861. Anlegget dekket begge sider av elva. Før dette var et tilsvarende anlegg lagt til Bingen lengre nord, men som følge av ny jernbanebro på Kongsvingerbanen måtte dette flyttes. På det meste sysselsatte virksomheten i distriktet 800 mann. Etter hvert førte økende mekanisering til at bemanningen gikk ned. Med tiden overførtes all tømmertransport til vei eller jernbane. I 1985 var det hele over. Få år etter ble anlegget fredet. Det fredete områder strekker seg over 2,5 km til lands og til vanns. Fredningen omfatter selve sorteringsanlegget og 20 bygninger. Flere båter tilhører også museet som nå driver virksomheten. Disse har vernevedtak.
Prosessen var slik at tømmeret ble hugget i skogen på vinteren, kvistet og kjørt fram til elvebredden. Der ble tømmeret målt og merket med hvem som var kjøperen. Deretter ble stokkene lagt i stabler, såkalte tømmervelter. De ble veltet ut i elva da isen forsvant på våren. Ved lenseanleggene, og Fetsund ble en av de største, var tømmerstokker lenket med jernringer og forankret til faste installasjoner. Disse fungerte som en slags hov der løsstokkene ble fløtet inn, sortert, og buntet. Deretter kunne buntene slepes med båt nedover Øyeren. Sørover Øyeren kunne opptil 200 000 stokker være buntet sammen. Tømmer som skulle til lokale treforedlingsanlegg i Fet, Lillestrøm, Strømmen eller Rælingen ble gitt en mer manuell behandling og slepebåtene var mindre.
Opplevelser i dag
På lenseområdet finner vi flere bygninger, kafé, informasjonstavler, og faste og midlertidige utstillinger inne i bygningene. Det er mulig å gå litt ut på vannet, så å si. Noen av utstillingene finner vi i det røde hvilebrakkene som flyter på elva. Disse var hvilerom for lensearbeiderne.
Her følger noen bilder.
Nordre Øyeren naturreservat
Vi er altså like i nordenden av Øyeren, et stort våtmarksområde med rikt plante- og dyreliv. Når man spaserer nedover elva noen hundre meter fra lenseanlegget, kommer man til et besøkssenter for våtmarksområdet. Nordre Øyeren er en viktig rasteplass for fugletrekk vår og høst, mange amfibie- og krypdyrarter, og 25 ulike fiskeslag.
Nordre Øyeren fikk status som naturreservat i 1975, og i 1992 ble også utløpet til Nitelva i Leira gitt samme status. Området ble i 1985 gjort om til et Ramsarområde, dvs. som et internasjonalt viktig våtmarksområde. Dette skal være Nord-Europas største innlandsdelta.
Finn fram
Fetsund lenser ligger ved Glommas nordvestre bredde, ca. 10 kilometer øst for Lillestrøm. Den som kjører bil langs Rv22, finner en avkjørsel med god skilting og greit med parkeringsplasser ved elvebredden. Kongsvingerbanen går like forbi lenseområdet. Gå av på Nerdrum stasjon og spaser 10 minutter fram til reisemålet. Eller gå av på Fetsund stasjon og følg turveien langs elvebredden til lenseområdet, og enda videre ned til naturreservatet. Finn turveien ved å krysse under jernbanesporet like nordøst for stasjonen. Beregn 15 minutter fra Fetsund stasjon til lensemuseet.
Les mer
Bli kjent med Museene i Akershus sin omtale av Fetsund lenser, og se omtalen på Industrimuseum. MiA har også informasjon om Nordre Øyeren Besøkssenter.
På Sandalsand kan du lese flere artikler fra Lillestrøm kommune og Akershus fylke. Det var ikke bare i Glomma de drev tømmerfløting. Du kan også lese om biltur langs Haldenvassdraget og få en introduksjon til kanalmuseet på Ørje.