Haldenvassdraget fra nord til sør

Langs grensen mot Sverige i Sørøst-Norge ligger det en rekke naturlige innsjøer og elver. På midten av 1800-tallet ble det bygget en sammenhengende vannvei for å frakte tømmer til fabrikkanleggene i Halden. Vi kaller det Haldenvassdraget.

Kanaler ble bygget for å kople innsjøer og elver sammen, og sluser ble oppført for å kompensere for nivåforskjellene. Samlet lengde er på ca. 150 km. Se for øvrig omtalen av Haldenvassdragets kanalmuseum, og en video om Haldenvassdraget. Sistnevnte er her omgjort til tekst med langt fyldigere omtale av de forskjellige sluseanleggene vi kan oppsøke på en ferd fra nord til sør.

Kort bakgrunn

På 1500-tallet kom oppgangssagen i bruk i hele landet, og vi fikk en rask utbygging av en trelastindustri som ville mette de store markedene i utlandet. Kystnære områder på Sørlandet og Vestlandet ble etter hvert avskoget, og det oppstod et behov for å hente mer virke fra indre deler av landet – ikke minst fra de store skogsområdene på Østlandet. Dermed fikk man ut over på 1800-tallet en storstilt utvikling av de store og sentrale vannårene i denne landsdelen. 

Sootkanalen

Engebret Soot (1786-1859) ga sitt navn til denne kanalen, og ble den fremste kanalbyggeren i landet på 1800-tallet. I årene 1847-1849 ledet Soot arbeidet med å bygge et kombinert kanal- og baneanlegg (Sootkanalen og Grasmobanen). Mangenvassdraget som traktene her ellers sokner til, har en forbindelse til de svenske vannveiene. Den nye kanalforbindelsen på 1,5 km gjorde det imidlertid mulig å kople seg til Haldenvassdraget for derigjennom å tilgodese skogbruksinteressene i Halden. Før kanalen åpnet var man nemlig avhengige av å frakte tømmeret med hest fra Mangenvassdraget og over i Haldenvassdraget. Det var dyrt og krevende.

Dette er landets eldste sluseanlegg og var i drift fram til 1932. I 1920, toppåret, fløtet man hele 222 768 tømmerstokker. Kanalen fikk først 15, så 16 sluser med et samlet fall på 25 meter. Tømmeret ble fløtet mot strømmen. Kanalen ble bygget opp med steiner fra elveleiet, tettet med rosentorv og kledd med bord, kan vi lese på en informasjonstavle.

For å finne fram til i det minste noen av slusene, kjører man Fv21 gjennom Eidskog i Innlandet fylke. Noe nord for fylkesgrensen mot Østfold, svinger man av hovedveien og fortsetter noen hundre meter framover mot en parkeringsplass med et stort informasjonsskilt. Her og like ovenfor ligger slusene nummer 4 og 5. Ikke langt unna ligger for øvrig Norske Grenselosers Museum som er åpent dann og vann. Vi er nemlig temmelig nær grensen til Sverige.

I skogen,
aleine
dag etter dag,
måne etter måne –
Ingen å tala ved.
Ei markmus bare
som titter blankøygd opp av
et høl under en stubbe,
et ekorn, ei nøtteskrike
på leiting etter kakusmuler
i skåraflisa ved kvilplassen.
Ty, knakk det en kvist oppi hogget?
Nei, ingen –
Tankene,
som streif-flokker
av kaier om høsten:
Mørke i frostlufta
men høgt oppe
slik at strålene fra ei låg sol
streifer undersiden av vingene
i gylne glimt.

(Diktet «Aleine» av Hans Børli)

Ørje sluser

Fra Sootkanalen fortsetter vi sørover på Fv21 og inn i Østfold fylke. Ved Ørje møter vi E18 mellom Oslo og Stockholm, og det neste sluseanlegget. Her ligger også Haldenvassdragets kanalmuseum. Som navnet tilsier, er vi nå inne i selve Haldenvassdraget. Dette er et sammenhengende vassdrag, til dels kanal, som ble bygget i perioden 1852-1860 for over en lengde på 80 km å forbinde Skulerud i nord med Tistedal i Halden i sør. De bygget sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke. Skulerud var for øvrig en stasjon på Urskog-Hølandsbanen, i vår tid best kjent som Tertitten. Tømmerfløtingen opphørte så sent som i 1982.

Slusene i Ørje har en løftehøyde på 10 meter, hvilket betyr at det er høydeforskjellen mellom Ørjeelva nederst og Rødenessjøen øverst. Åpningen fant sted i 1860. Mens slusene i Sootkanalen ligger langt fra hverandre, er de her på Ørje satt sammen av tre slusekamre veldig tett. 

Mitt besøk sammenfalt med sesongåpningen av slusene, med taler, musikk og kajakker klare til å sette av gårde. Det er fascinerende hvordan slusene selv i dag opereres med håndsveiv.

Strømsfoss sluser

Vi holder oss på Fv21 i sørlig retning og etter et par mil kommer vi til avkjørselen til Strømsfoss. Også dette anlegget åpnet i 1860. Det består av bare en sluse, eller ett slusekammer. Høydeforskjellen er 2,5 meter. Slusen danner overgangen mellom Øymarkssjøen og Aremarksjøen i sør. Vi parkerer på en stor parkeringsplass. Her ligger elvebåten Thor fortøyd. Den har private eiere. 

De som selv vil dra på båttur på vassdraget må booke seg tur om bord på DS Turisten. Det er en charterbåt, men har også enkelte åpne turer i sommersesongen. Verdens eldste propelldrevne dampbåt som fortsatt er i drift, Engebret Soot, har hjemmehavn i Ørje og lar seg chartre. Se info.

Vi kan kanskje legge til at den delen av Haldenvassdraget som løper sørover fra Ørje, og som er farbar med turistbåter, gjerne kalles for Haldenkanalen.

Brekke sluser og Halden

Strømsfoss sluser går altså over i Aremarksjøen, som igjen går over i innsjøen Aspern. Den går gjennom Stenselva og utvider seg i Hølen før elva fortsetter fram til Brekke sluser. 

Kanalen ved Stenselva stod ferdig i 1855 med sluser ved Brekke og Krappeto. Som nevnt var Strømsfoss og Ørje ferdigstilt i 1860. Som følge av en storflom året etter ble slusene i Stenselva ødelagt og ble først gjenoppbygget i 1877. Krevende fløting medførte at man bygget nye sluser ved Brekke i 1924, med solide dimensjoner over seg. Fire slusekamre med løftehøyde på 26,6 meter og med betongforsterkning skulle borge for soliditet. Krappeto ble derimot neddemmet. 

Nedenfor Brekke kommer vi fram til Femsjøen og deretter Tistedal. Vi er nå nær utløpet av vassdraget, med elva Tista som renner ut i fjorden i Halden. Her møter vi også det store anlegget til Norske Skog, eller Saugbrugs som det en gang bare ble kalt. Selskapet har en mangehundre-årig historie, og er den eldste treforedlingsbedriften i Norge som fremdeles er i drift. I dag er det papirproduksjon som gjelder.

Les mer og finn fram (kart)

Her på Sandalsand kan du slå opp flere artikler fra kommunene som er besøkt i denne artikkelen: Aremark, Eidskog, Halden, og Marker. Ellers er der lagt inn lenker til eksterne nettsider i teksten over. 

Denne turen var del av en tredagers biltur i denne delen av landet. Jeg brukte dermed mer tid, og kjørte flere veier, enn hva som er inntegnet i kartet under. Den blå kjøreruten viser Fv21 som vi følger fra ende til annen. Den gå altså mellom Eidskog og Halden.

Det var ikke bare i Haldenvassdraget de drev tømmerfløting og skapte industriell aktivitet. Les for eksempel artiklene fra Fetsund Lenser (Glomma) og Kistefos.