Frogner hovedgård og Oslo bymuseum

Det er en fascinerende kombinasjon Oslo Museum byr på i hjørnet av Frognerparken, en herregård blott til lyst fra 1700-tallet og et museum som tar oss med på en ferd inn i vår egen tid.

Bakgrunn

Den gamle gården var fra middelalderen både kirkegods og krongods før den fra 1600-tallet av ble eid av skiftende velstående folk fra hovedstaden som trengte en lystgård på landet – og som hadde behov for å plassere penger i fast eiendom. Den kanskje mest kjente var plankebaronen Bernt Anker. Gården omfattet det som vi litt løselig kan omtale som dagens Frogner. På slutten av 1800-tallet ble gården solgt til kommunen av Gadefamilien.

Begrepet hovedgård refererer nå til den herskapelige hovedbygning som er tatt godt vare på. Den danner ene siden av et tun i et hjørne av Frognerparken, like ved Vigelandsanlegget. Rundt tunet blir en del lavere bygg brukt som museum, Oslo bymuseum.

Frogner Hovedgård sett fra tunet.

Opplevelser

Mange kommer nok hit som et sidespor fra Vigelandsanlegget, gjennom kafeen og herregårdskroen. Da kommer man inn gjennom en portal til tunet. Hovedbygget har man allerede sett lenge, der det står med sitt høye spir. Inngangsområdet til Bymuseet ligger i en relativt ny bygning som både fungerer som museumskiosk og kafé. Begge deler kan anbefales.

Selve herregården er det mulig å komme inn i, men den var under mitt besøk bestilt til privat bryllupsfest. Det er nemlig mulig å gjøre, for de som vil ha en ekstra historisk ramme for en slik stor dag, eller annen merkedag for den saks skyld. Ellers er hovedbygningen innredet som museum med interiører fra 1750-1900 i form av møbler og andre gjenstander.

Dermed ble det å oppsøke selve bymuseet, en udelt positiv opplevelse. De har nemlig holdt til her siden 1909, i noe varierende omfang og ganske visst med svært varierende innhold. Det var nemlig en vandring fra Oslos svært forhistoriske tid til vår multietniske samtid.

Fortellingene er levende, vår geleiding gjennom utstillingsrom på utstillingsrom naturlig og lett å gå. Videre har de satset på å formidle byens historie gjennom omtrent alle våre sanser. Dette er et bra museum, også for oss som ikke bor i byen. Oslos historie er nemlig langt på vei også Norges historie. Det er nok den nyere historien som museet har lykkes best med å framstille, og selv satte jeg mest pris på seksjonen om drabantbyen og hvordan man klarer å stille spørsmål ved den ensidig negative vinkling man historisk har hatt i samfunnsdebatten om drabantbymiljøene i Oslo.

I den andre vingen av museet var det en utstilling om funkisarkitektur i Oslo, noe magrere framstilt sikkert fordi den er temporær (ut 2016), men like fullt stilfull og informativ.

Oslo bymuseum fungerer også som teatermuseum

Finn fram

Frogner hovedgård og Oslo bymuseum er åpen alle dager unntatt mandag, mens den gamle hovedbygningen er mer utilgjengelig gjennom å ha kun ha faste omvisninger to ganger om dagen lørdager og søndager. Se her. Du kommer hit til fots gjennom f.eks. Frognerparken og Vigelandsanlegget, med trikk til Frogner plass, eller med bil til skiltet P-plass.

Les mer

Les mer om Frogner Hovedgård på Wikipedia, hos vertskapet Oslo museum, og bittelitt hos VisitOslo.

Oslo har mange attraksjoner, så klikk deg like gjerne inn på Sandalsands artikler fra hovedstaden. Like i nærheten finner vi Vigelandsanlegget. Like nede i bakken finner vi Vigelandmuseet, en framstilling av skulpturobjekter som både viser tilblivelsen av Vigelandsanlegget, men også en rekke andre bidrag fra kunstnerens store produksjon.

Her finner du bilder fra mitt besøk i og rundt dette anlegget: