Frognerparken og Vigelandsanlegget

Frognerparken og Vigelandsanlegget i Oslo er et utsøkt parkanlegg som årlig besøkes av en million mennesker. De fleste tilreisende kommer nok hit på grunn av Gustav Vigelands skulpturpark, og selv for oss som har vært her noen ganger før, er det alltid noe nytt å oppdage. Bli med inn.

Bakgrunnen

Mandalitten Gustav Vigeland (1869-1943) var en svært produktiv skulptør og nådde heder og berømmelse allerede tidlig i 20-årene. Han var en mann for de store prosjekter, såvel som store skulpturer. Vigeland inngikk i samarbeid med Brændevinssamlaget som hadde penger i fond, klare til et skulpturanlegg, men på langt nær nok. Oslo kommune kom snart med på laget og det store urørte området ved Frognerdammen ble i 1924 utpekt som både parkområde og sted for oppføring av et anlegg av monumentale dimensjoner.

Allerede før det var Vigeland i gang med sine planer, sine tegninger og sin billedhugging. Særlig var det Monolitten som lå hans hjerte nær, plassert på det høyeste punkt i den akse som ble anlagt.

Aksen på 850 meter begynner med hovedportalen i øst, passerer over en stor åpen plen før den møter på Broen med «Barneplassen». Broen spenner over Frognerdammens to deler. Neste etappe består av den store Fontenen, før vi får stigningen mot vest der Monolitten kroner toppen av verket. Helt vest i parken står Livshjulet.

Svært mye ble satt opp i 30-årene og gjennom krigen like til Vigelands død og helt fram til rundt 1950. I senere tid er anlegget utvidet med enkelte skulpturer andre steder i Frognerparken. Sistnevnte er forøvrig på hele 320 dekar.

Antallet skulpturer i bronse og granitt teller 214, men i tillegg utformet Vigeland 13 smijernsporter, to bronsedører og to vindfløyer. Anlegget er fredet.

Monolitten

Opplevelser

Mange vil gjerne forbinde Vigelandsanlegget med de kraftfullt utformede figurene på og rundt Monolitten, og selv synes jeg det er en sann fryd å sirkulere platået og ta alle de små menneskegruppene i nærmere øyesyn. Det være seg de gamle som støtter hverandre, mor som leker med sine barn, eller de brytende mannfolkene.

Nede ved fontenen finner vi likevel et helt annet inntrykk, her i bronse. Legg merke til relieffene som pryder sidene av fontenen, mange av dem rett yndige i sin billedgjøring av dyr og mennesker – sjekk piken som rir baklengs på en bjørn.

Broens fremste attraksjon er jo Sinnataggen, men besøk også den yndige piken på motsatt side av broen. Legg merke til de to som springer jublende i mål, mannen som vil bryte ut av ringen, gamlingen som denger den unge mannen, og kvinnen som slår ut håret mens hun tar et steg som en ballettdanserinne.

Det er variasjon som preger parken, variasjon i menneskenes livsutfoldelse, variasjon i deres kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det er derimot liten variasjon i klesdrakten, for den er uten unntak fraværende. Alle skulpturene er nakne, et i sannhet vågalt sprang for kommunens folk den gang de inngikk avtale med Vigeland.

Praktisk

Vigelandsanlegget, noe feilaktig benevnt Vigelandsparken, ligger altså i Frognerparken i Oslo. Kartet viser plasseringen. Hit kommer svært mange turister i store busslaster, hit kommer andre med lokalbusser eller trikken som stopper like utenfor hovedinngangen. Entreen er gratis vel og merke.

Selve Frognerparken har aksesspunkter til omtrent alle sider. Og du kan komme hit når du vil.

Oslo har mange attraksjoner, så klikk deg like gjerne inn på Sandalsands artikler fra hovedstaden. Like i nærheten til Vigelandsanlegget finner vi Frogner Hovedgård og Oslo bymuseum, også et besøk verdig. Like nede i bakken finner vi dessuten Vigeland-museet, en framstilling av skulpturobjekter som både viser tilblivelsen av Vigelandanlegget, men også en rekke andre bidrag fra kunstnerens store produksjon.

Her følger et antall bilder fra mitt siste besøk.