Gamle steinbroer i Rogaland (3) Eigersund og Hå

Eigersund kommune har så mange gamle steinbroer fra 1800-tallet at de må presenteres i to artikler. Bli med på ferden fra sentrum og opp til «Juvelen i Kronen» blant Rogalands steinbroer. Vi starter imidlertid i Hå kommune. Bli med til gamle steinbroer i Eigersund og Hå.

Dette er beretningen om alle de gamle steinbroene i Rogaland. 42 av dem presenteres i en introduksjonsartikkel fulgt av fem artikler lagt opp som bilturer.

Steinbroer i Hå kommune

Hårr bro

For å komme hit har du kjørt Riksvei 44, Nordsjøveien. Hårr er det stedet du kommer tettest på havet, og like bortenfor denne broen har Vegvesenet laget til en rasteplass og utsiktspunkt. Selvsagt må du beundre rullesteinene der, og prise deg lykkelig dersom det blåser forrykende. Vår broferd til steinbroer i Eigersund og Hå starter noen få hundre meter nordover fra rasteplassen på Hårr.

For her kommer Hårrelva sildrende under R44 og knapt hundre meter innover ser vi en liten steinbro i ett spenn. Riktignok er hele broarbeidene målt til 25 meter og bredden til 4,5 meter, men den ser kanskje ikke så imponerende ut. Steinene i hvelvet er smalere enn de vi finner på mange andre hvelvbroer.

Byggeår er 1838 og broen blir fortsatt brukt som gårdsvei. Du kan svinge av Rv44 for å ta den i nærmere øyensyn.

Vaule bro

Vi fortsetter vår ferd blant steinbroer i Eigersund og Hå sørover samme hovedvei (Rv44) og kommer til starten på Brusand, denne lange sandstranden med det store våtmarksområdet innenfor. Der hvor Hitlertennene er på sitt mest massive svinger vi av veien til venstre og inn på en rasteplass. Her ligger gamle Vaule bro bare ti meter fra den nye veibroen.

Det var i 1856 at det ble bygget fem hvelvete spenn over Fuglestadelva. Lengden ble på hele 48,5 meter, mens kjørebredden er på 3,6 meter. Broen framstår som svært så billedskjønn med sitt rekkverk i smijern oppå. Denne broen ble bygget som del av Vestlandske hovedvei, og det kan ha vært en kar som het Aanensen som var mesteren her. Les mer om ham senere.

De omtalte Hitlertennene er stein og betongklosser satt opp på sjøsiden av hovedveien, og skulle under Andre verdenskrig tjene som sperrer i tilfelle av en alliert invasjon. Like bortenfor kan du også ta en titt inn i Varden sjøredningsmuseum.

Ogna (Helgånå/Helgå) bro

Dette er Rogalands pussigst plasserte bro. Den står nemlig inne i en privat hage, og er ikke i nærheten av å ha rennende vann under seg. Det gjorde den selvsagt i 1843 da Andreas Aanensen bygget den som ledd i Vestlandske hovedvei. Lengden er 13,5 meter og bredden er 4,5 meter.

På denne relativt korte lengden har Aanensen klart å få plass til to hvelvete spenn og to huldiker (firkantete lysåpninger) på sidene. Grunnen til at denne broen i dag ikke har vann under seg, er at Helgånå på et seinere tidspunkt ble flyttet noen meter og broen ble stående igjen uten annen funksjon enn som dekorasjon og som minnesmerke over 1800-tallets brobyggeteknikk.

Aanensen var en kar fra Flekkefjord som midt på 1800-tallet fikk i oppdrag å bygge flere av broene da denne første hovedveien ble anlagt. På denne tiden bodde han i Eigersund og broene Svalestad og Hestevad i Eigersund bærer også hans signatur, sammen med Hølland og Helgånå i Hå, kanskje også Vaule.

Hølland bro

For å komme til Hølland bro må man ta av fra Riksvei 44 på Fv135 mot Ogna idrettsplass og fortsette over jordene i sørøstlig retning. Følg kartet lagt inn nederst i artikkelen så havner du rett.

Vi opplever her en elegant formet hvelvbro i tre spenn over Ognaelva. Den er målt til 33,8m lengde og 4,9m bredde. Det var i 1843 at Andreas Aanensen ledet byggearbeidet med broen i forbindelse med Vestlandske hovedvei.

Når du er tilbake ved hovedveien bør du også få med deg steinkirken fra middelalderen her på Ogna. Det er et flott byggverk. Glem heller ikke at du på Ogna kan oppleve den søndre delen av Jærstrendene.

Steinbroer i Eigersund kommune

Vi avsluttet forrige artikkel fra Dalane med tre broer i Eigersund, nå skal vi ta for oss de andre fem. Les gjerne om Egersund i denne artikkelen.

Hestevad bro (Hestvad)

Vi starter ved Slettebøvatnet ved Riksvei 42 like ovenfor Egersund sentrum. Herfra renner Eieelva nedover.

Broen ble bygget i 1851 og er på hele 56,8 meter. Bredden er 4,3 meter. Mester for brobyggingen var Andreas Aanensen. Han stod som tidligere nevnt ansvarlig for byggingen av flere andre broer i distriktet midt på 1850-tallet.

Hestevad var del av Vestlandske hovedvei og erstattet en bro fra 1700-tallet. Bilkjøring ble stengt så seint som i 1978 og broen er nå del av gang- og sykkelveinettet i Eigersund. Det løper et fint rekkverk i smijern på begge sider av broen. Det er satt opp i nyere tid.

Sokkatjørrbro (Sokkatjønn)

Lenger oppe i dalen langs Rv42 finner vi denne hvelvbroen i tre spenn over Slettebøelva. Den ble bygget som del av Vestlandske hovedvei i 1842. Lengden er 26,5 meter, bredden er 5,3 meter.

Langs begge sidene er det murt opp et rekkverk og den ser i det hele tatt meget fotogen ut. Den tar ikke trafikk i dag, og det er lagt inn en rasteplass med grei parkering like ved. Navnet er litt pussig, men skal komme av at bygdefolket på vei til kirken måtte vade over elva her. Først måtte de imidlertid ta av seg sokkene. Det slipper vi i dag, takket være brobyggerne den gang.

Nese bro

Vi fortsetter oppover veien og får om ikke lenge øye på denne steinbroen som ligger ubrukt for seg selv. Hvelvbroen ble bygget så seint som i 1900 over Litlåna. Elva er seinere blitt ledet bort så det vannet du nå finner er bare stillestående avrenning fra omgivelsene.

I alle tilfeller finner vi her to spenn, og også denne broen var del av Vestlandske hovedvei. Den erstattet den opprinnelige broen fra 1842. Det står en informasjonstavle her med fyldig omtale av det møysommelige arbeidet man måtte gjennom ved byggingen i 1900. Grunnforholdene var lite gode. Hovedveien ble i 1965 flyttet et par titalls meter og Nese bro har siden vært uten noe trafikk. Merk at betongkanten på toppen og gjerdet øverst stammer fra 1961.

Vi skal herfra ut på en litt lengre tur enn mellom disse tre siste broene. Vi skal nemlig opp til Helleland sentrum. Før det tar vi med oss en liten bonusbro. Den ligger ikke langt oppover veien fra Nese bro, men når vi først er i bromodus vil denne hengebroen falle i umiddelbar smak.

Jeg kjenner ikke broens historie eller navn, men den svaier når man går på treplankene, og det rustne jernet som holder det hele oppe har en flott patina.

Svalestad bro

Vi er fortsatt i Eigersund kommune, men er nå kommet inn på E39 og Helleland sentrum. Her finner vi også togstasjon og et veiskille opp Gyadalen til Sirdal. Dit skal vi etterpå. Like ved nye E39 går den gamle steinbroen i tre spenn over Hellelandselva.

Den ble bygget av Andreas Aanensen i forbindelse med Den vestlandske hovedvei i 1842. Lengden er 34,1 meter og bredden 5,2 meter. Øverst løper det et rekkverk i støpejern. Broen var del av hovedveinettet helt fram til 1960, men er fortsatt åpen for lokal trafikk. Selv om broens topplegeme er av nyere dato, altså asfaltert, gir det en spesiell følelse å kunne kjøre på tre hvelvinger som er over 170 år gamle.

Terland klopp

Dette er på en måte rosinen i pølsa på denne turen. Vi har nemlig spart den beste til slutt, og samtidig den mest unike. Terland klopp er Nordens lengste og best bevarte steinhellebro.

Vi har kjørt Rv42 oppover Gyadalen fra Helleland og kan ikke unngå å se huldikebroen, også kalt steinhellebroen, over Gyaåna.

Hele 21 lysåpninger finner vi her, med digre heller over. Aller øverst er det flekkvis rester av betong lagt på for øyensynlig å lette framkommeligheten. Bredden på broen varierer mellom 1,1-1,95m. Lengden er på 60 meter.

Den første byggeaktiviteten fant sted på begynnelsen av 1800-tallet, og en flott informasjonstavle på stedet forklarer utviklingen over tid. Det var først i 1977 at broen ble tatt ut av trafikk, og i 2008 ble den fredet. Dette er et flott reisemål i seg selv!

Finn fram (kart)

Broene på denne ruten til steinbroer i Eigersund og Hå er inntegnet på kartet (grønn strek) og egner seg sammen med de andre veldig godt til en eller flere bilturer. De ligger alle like ved hovedveiene og har dermed en universell tilgjengelighet. Den omtalte turen er på 54 km, men vil lett kunne kreve en hel dag.

Du kan åpne kartet i eget vindu/fane og skrive det ut separat. Eller du kan zoome deg inn og ut her og nå.

Les mer

Hovedkilden til denne artikkelen om steinbroer i Eigersund og Hå er Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988) og hans katalog over verneverdige broer rundt om i Rogaland. Dalane folkemuseum har en omtale av broene i sitt område, det samme har Eigersund kommune. Videre har Statens Vegvesen satt opp orienteringsskilt på broene i Eigersund, men i varierende grad i resten av fylket.

Artiklene i denne serien:

(1) Introduksjon

(2) Dalane: 8 broer i Lund, Sokndal og Eigersund

(3) Hå og Eigersund: 9 broer (DENNE artikkelen)

(4) Jæren:  9 broer i Time, Sandnes og Gjesdal

(5) Ryfylke: 5 broer i Forsand, Strand og Hjelmeland

(6) Haugalandet og indre Ryfylke: 11 broer i Sauda, Suldal, Vindafjord, Haugesund og Karmøy

Flere bilder av omtalte steinbroer