I et hvitmalt hus i Time kommune på Jæren ble dikteren og forfatteren Arne Garborg født, og her levde han sine 16 første leveår. Garborgheimen er i dag et museum.
Dette var Arne Garborgs barndomshjem
I 1869 tok faren Eivind livet av seg, og enken Ane Oline hadde ikke råd til å drive gårdsbruket videre. Dermed tok hun med seg hele ungeflokken på ni, først til Sandnes og deretter Sandal i Stavanger. Der fikk hun seg et gårdsbruk og drev det i fem år før nest eldste sønn kunne overta.
Arne var neppe skapt for å bli bonde, for han ga seg til med en skrivende karriere og installerte en trykkpresse på loftet i Sandal. Familien skulle komme til å bli boende i skråningen over Stokkavatnet de neste 30 år, men Arne var bare fram og tilbake de første fem årene. Han bodde flere steder på Sørlandet, blant annet i Tvedestrand, og dessuten i Kristiania og Tynset.
Arne Garborg og kona Hulda slo seg til noenlunde ro på Labråten i Asker fra 1898 fram til 1924 da Arne døde. På samme tid kjøpte han Knudaheio lenger sør på Jæren og gjorde det lille huset om til dikterstue og feriested – stort sett uten Hulda.
Slik sett er det rett mange steder som kan gjøre krav på å være Garborgheimer, men det er altså denne eldste familieboligen som har blitt sittende med navnet. Den ble i 1939 attpåtil fredet av Riksantikvaren.
Opplevelser på stedet
Akkurat dette siste er kanskje ikke rart. Det er et klassisk jærhus fra 1848. Den elegante, lille inngangsportalen midt på langsiden er omgitt av doble vinduer på hver side. Det er skut på begge endene av huset, og det er faktisk også full jordkjeller under. Til å huse en familie på 11, ville det nok i størrelse ikke tilfredsstilt dagens krav, men den gang var jo det heller ikke noe uvanlig.
Det er Jærmuseet som driver Garborgheimen etter at Time kommune hadde forvaltet det som museum like siden 1951, ved hundreårsjubileet for dikterens fødsel.
Interiøret er tidstypisk for 1850-tallet, men det er få gjenstander igjen fra den gang Ane Oline og Eivind Aadneson Garborg bodde her: En blå kiste, en hylle og en lysestake. Kisten, såvel som barndomshjemmet er omtalt av Garborg i flere av hans skrifter.
Flere historier om Arne Garborg og hans barndom
Faren, Eivind, slet stadig mer gjennom årene med det som vel ble kalt tungsinn den gangen, religiøst pietistisk tungsinn. Bibelen var hans trøst, og ble etterhvert det eneste trykte dokument som ble tillatt i huset – mye til Arnes store fortvilelse. Hans mor hjalp ham med å gjemme bøker unna faren, i den blå kisten. I våre dager ville sikkert Eivind ha fått et tilbud på Jæren DPS noen kilometer lenger nord.
«Gangdøri gjekk upp; yling og smelling gjenom heile huset. Snart steig Enok inn. Tungt og seint, men rolegt. Gudskjelov; det var visst likare i kveld. Han hadde vel råka presten. ‘Nå; du var lengi’, sa ho.» (Utdrag fra «Fred» av Arne Garborg)
Arne Garborg synes å ha arvet noe av farens sinnstemninger, og hans sommermåneder på Knudaheio kan sikkert tolkes inn i den sammenheng. Det fortelles at dikteren kunne vandre langt av lei, gå inn i husene til folk, sette seg på en stol og forlate stedet et par timer senere like plutselig som han var ankommet – hele tiden uten å ytre et ord.
«Enok stod og sturde burtved vindauga og tokst med tunge tankar.» (Utdrag fra «Fred» av Arne Garborg)
Et kart
Kartet viser kjøreruta fra rundkjøringen på Rv44 ved kjøpesenteret M44 på Bryne. Du finner Garborgheimen godt skiltet opp fra Riksvei 505 sør for Bryne. Fra Stavanger er det 4 mil og 40 minutter.
Les mer
Åpningstider opplyses av Jærmuseet. Mange setter nok pris på muligheten av å benytte samme billett på både det nye Garborgsenteret i Bryne sentrum, Garborgheimen og Knudaheio – såvel som på Fotland Mølle. Det er en flott søndagstur med bil.
Heimen ligger like ved dagens moderne bondegård, men det er lagt til rette med noen biloppstillingsplasser slik at du slipper å komme i veien for vanlig gårdsdrift.
Les om andre gårdstun og liknende på Sandalsand. Se flere artikler fra Time.