Mellom Riksvei 44 og den gamle Kongevegen i sjøkanten finner vi Grødalandstunet, et av de best bevarte gamle gårdstunene i Rogaland. Dessuten ligger det en aldri så liten, trivelig skog like ved, og tjernet Stemmen.
Les om Grødalandstunet også i en annen artikkel, under omtalen av turstien langs Kongevegen mellom Hå gamle prestegård og Varhaug gamle prestegård. Stedet er imidlertid så særegent at det fortjener en egen artikkel. Forrige gang var tunet stengt og vi måtte snike oss til en liten titt inn vinduene. Besøket den gang resulterte i følgende video.
Opplevelser i tunet
Det besøket fant sted tidlig på året, så vi vendte tilbake da forsommerens grønne skrud hadde fått virke en tid. Denne dagen var museet åpent, vi kunne komme inn i både løer og våningshus, det var håndverksaktiviteter utenfor, og vi var heldige å få en botanisk omvisning gjennom skogen og bort til Stemmen, det lille vannet inne i Grødalandsskogen.
Vi begynner med tunet.
Det sjarmerende gårdsmuseet i Hå kommune sør på Jæren består av de to eldste gjenværende Jærhusene i regionen, to låver, et uthus og en utedo.
Den eldste delen av «Gamlehuset» dateres tilbake til ca 1715, men er nå gjort om slik man antar det så ut midt på 1800-tallet. Huset er utstyrt med de tradisjonelle «skutene» – endekammers.
«Torehuset» ved siden av er fra 1830. Det bodde folk her fram til slutten av 1950-tallet, men er i dag tilbakeført slik det var omtrent på 1920-30 tallet.
Interiørmessig vil vi derfor se forskjeller i hvordan man bodde her på Grødaland med noen tiårs mellomrom. Det er også et aktivt gårdsbruk på Grødaland, med nye bygg bare titalls meter unna de gamle. Ellers er jorda holdt veldig godt i hevd, både med dyrking og husdyrhold.
De to gamle gårdsbrukene hadde en låve hver. Utenfor står en vindmaskin flyttet hit fra Vigrestad, et mindre uthus og en utedo – i våre dager en artig kuriositet. Vi legger merke til at kledningen er tjærebredd, en praksis vi finner igjen på stavkirkene i Norge. Utsikten innenfra begge husene ned mot sjøen er upåklagelig. Det må nok være temmelig vindhardt på Grødaland. Løene har ingen vinduer og reisverket er stort sett bygget av materialer fra forliste skip, et vitnesbyrd om hvordan livet var på kysten av Jæren.
Så tar vi en tur til skogs
Sett fra luften er ikke dette rare skogen. Den ble plantet på 1960-tallet rundt et lite oppdemmet tjern som kalles Stemmen. Størrelsen til tross, her er det fint å vandre. Det går merket sti inn fra parkeringsplassen, så vel som at sjøveien langs Kongevegen også passerer gjennom nedre delen av skogen.
Vinterstid kan det bli skøyteis på tjernet, mens breddene sommerstid virket å være så fulle av siv og myr at bading framstår vanskelig. I det minste så det slik ut fra der vi vandret og kikket på plantelivet ved tjernet og i skogbunnen. Det kan være det er lettere fra andre sider. I alle tilfeller står det en gapahuk (egentlig hytte) borte på andre siden.
Det ligger i navnet at Stemmen er oppdemmet. Det skjedde omtrent samtidig med beplantningen, men i mange år var tjernet nesten tørrlagt. Først i «nyere» er det igjen blitt liv her.
Det er mulig å gå rundt skogen på delvis merket sti, ca. 3,2 km. Les beretningen fra denne bloggeren.
Praktisk
Som nevnt i ingressen fører flere veier til Grødalandstunet. Vel framme finner vi rikelig med parkeringsplasser. Følg med på Jærmuseets omtale av aktiviteter ved tunet, så er du kanskje like heldig som oss å få både omvisning og bevertning.
Dersom du kjører bil fra Stavanger sentrum vil de fire milene ta deg ca. 45 minutter. Buss er neppe noe framkomstmiddel her. Matservering er det også smått med, du må i så fall innover til Varhaug, Nærbø eller nord til Bryne. Piknik i skogen eller nede i sjøkanten er et utmerket alternativ.
Det kan være fuktig i skogen og ved Stemmen, så gjør en klimavurdering.