Campingplasser i Norge – Nyere utviklingstrekk

Hvilke nyere utviklingstrekk lar seg spore innen utvikling av campingplasser i Norge? Vi er kommet til femte og siste artikkel i historien om campingplasser i Norge.

Campingplasser

En oversikt fra SSB viser interessante trender i perioden fra 1998 til 2011. I denne perioden har antallet campingplasser blitt redusert med 19 %, fra 953 til 768. Antallet overnattinger økte med 11 % i samme periode, fra 7,3 millioner til om lag 8 millioner kroner.

Bogstad Camping (Oslosurf). Bobiler, campingvogner og et telt i full harmoni.

Dette betyr at i gjennomsnitt økte hver campingplass sitt belegg fra 7 621 til 10 521 overnattinger. Bobiler har opplevd en sterk vekst, i motsetning til telt, campingvogner og hytter. På den annen side utgjorde de bare 12 % av alle campingovernattinger i 2011 sammenlignet med 8 % i 1998.

Som jeg skrev i det første kapitlet, var det i 1959 angivelig 400 campingplasser. I 1988 hadde SSB et register med 1400 campingplasser og i 2011 altså 768. Ut fra dette kunne man ha konkludert at det er færre campingplasser nå enn tidligere. På den annen side har SSB i dag kun en rapporteringsplikt fra campingplasser over en viss størrelse.

Dersom vi ser på andre lister, var det i 2012 er antall på kun 255 campingplasser i henhold til bransjens egen NHO-forening. Nasjonale turistmyndigheter opererer med 532 campingplasser, og Campingguiden oppga i 2012 at de hadde en liste med 1200. I 2017 deres liste nede i 450. Så hva skal vi tro?

Dette kartet viser plasseringen av campingplasser i Norge i dag. Det er tilsynelatende mange av dem.

Kanskje vel så interessant er det at ifølge SSB stod campingplassene for nesten 30 % av alle gjestedøgn i landet i 2011. Dette betyr at de fortsatt spiller en viktig rolle i reiselivsnæringen.

Brusand Camping utsyn

Kundene

Camping har i alle år vært mest populær blant nordmenn med lav eller mellomstor inntekt, og med lavere utdanning – selv om vi finner campere i alle samfunnslag og aldre. Denne type ferie er forholdsvis billig, og den er trygg og forutsigbar. Det er vel det som har gjort at campingfolket i hvert fall siden 90-tallet har hatt et Harry-stempel, det at de holder seg i hjemme i vogna for å unngå utenlandsk og ukjent mat, kultur, vaner og språk. På den annen side kan slike påstander fortone seg ganske fordomsfulle, og vi er vel etter hvert kommet dit hen at «Harry» ikke lenger er så mye av et skjellsord. Les gjerne også dette intervjuet.

Spikertelthage på Brusand Camping

Innholdet

I en beskrivelse av nyere utviklingstrekk for campingplasser og campingliv i Norge må vi også ta med innholdet.

Ved å omgjøre campingplassene til permanente «landsbyer» er det ikke rart at den som ble kåret til beste campingplass i 2011, Moysand, kan skryte av «kapasitet til rundt 300 campingvogner, alle med 16 ampere strøm, kabel-TV og bredbånd». «Moysand Familiecamping tilbyr også utleie av hytter. Disse har et grunnareal på hele 63 m², og er bygd med en meget høy standard i en og en halv etasje. Alle disse hyttene har toaletter, dusj og badstue, og en sengekapasitet på til sammen 8 personer. Hyttene er videre utstyrt med stekeovn, mikroovn, oppvaskmaskin og kaffetrakter. »

I tillegg tilbyr campingplasser jeg har sjekket nettsidene til, en rekke aktiviter for å holde sine gjester aktive, dersom de ønsker.

Moysand Camping

Konklusjon

Min personlige erfaring er at det er få telt på campingplassene, og de teltene vi møter er små. Campingplassene er fylt opp av campingvogner og bobiler. Mange plasser er utleid på langtidskontrakter (69 % av Norsk Caravan Clubs medlemmer) og er utstyrt med ekstra byggerier som terrasser og tilstøtende spikertelt. Jeg har ved utarbeidelsen av denne artikkelserien bladd meg gjennom en rekke nettsteder og prøvd å finne oppdaterte bilder. De etterlater seg alle det samme inntrykket.

Jeg leste i en avis at det kan være en kommende retro-trend på campingfronten, men det synes å være ønsketenkning. Jeg har veldig liten tro på at det vil komme en gjenfødelse av den sentrale betydningen campingplassene hadde i den norske befolkningen i de første tretti årene etter krigen.

På den annen side fortsetter campingplassene å inneha en viktig posisjon i norsk reiselivsnæring for både nordmenn og utlendinger. 30 % av alle betalte overnattinger i landet skjer på campingplasser. Utlendinger utgjør 25 % av alle besøk. Antall netter tilbrakt på norske campingplasser har hatt en interessant utvikling, fra 4,3 millioner (1970), 5,3 millioner (1981), 4,7 millioner (1991), 7,1 millioner (2001) til 8,1 millioner i 2011.

Campingplassene i Norge har stått overfor en hard konkurranse fra mange hold i løpet av de siste femti årene, men de har hele tiden klart å tilpasse seg. Tilbudet og innholdet har endret seg betydelig i årenes løp, og de har lykkes i å utvide sin aktivitet og sin popularitet. Dette betyr at æraen for campingplasser langt fra er over.

Gol Camping – Spikertelt (Campingdagboka.com)

Videre lesing, beretninger

Denne artikkelen har handlet om nyere utviklingstrekk for campingplasser og campingliv i Norge. 

Utne camping presenterer sin egen historie, så gjør Vangen og Målselv. Bandak camping var til salgs (salgsprospektet ikke lengre digitalt tilgjengelig).

«Caravan-historie» (lenken er råtnet) er en artikkel fra Norsk Caravan Club i tekst og tall om historien til campingvogner. De har også en annen interessant artikkel (lenken er råtnet). Den norskbygde campertilhengeren «Lillebror» er beskrevet her.

Avisartikler: VG og Aftenposten beskriver de beste campingplassene i 2011 og 2012 og Adressa skriver om «camping for nybegynnere» definert som å farte landet rundt i en bobil. Aftenposten skrev i 2010 om en «strøm av nye bobiler». I 2012 kom nyheten om at 46 år med campingplasshistorie på Molde Jazzfestival var over: Årsaken var liten interesse, dermed få telt. Dette er hele historien om jazzcampen. Dagbladet har en artikkel om klassereiser basert på kommentatorens egen campingerfaring.

Her er en artikkel fra komiker Per Inge Torkelsen om sine campingferier som tenåring på sekstitallet.

Statistikk og informasjon

Publikasjonene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er lenket til i alle artiklene og gjentas her:

• «Ferieundersøkelsen» ble utgitt noen år, blant annet 1968, 1970, 1974
• Friluftsliv, idrett og mosjon (1975)
• 70-åras feriereiser (1982)
• Ny offentlig campingstatistikk (1989 fra ØR)
• Norsk Hotellnæring 1950-1990 (1992)
• Camping i Norge 1984-1994
• Reisestatistikk 1991-1999, tabell 46
• Statistisk årbok 2012, tabell 403 med tall 1998-2011
• Faktaoversikt (2009)
• Tabell nr 20.52. Antall overnattinger på campingplasser 1976-2009

Campingguiden.no tilbyr informasjon på norsk, tysk og engelsk om campingplasser. Camping.no utsteder et hefte tilgjengelig i pdf i de samme språkene. Turistmyndigheten VisitNorway tilbyr grunnleggende informasjon om camping på engelsk og norsk. CampingNorge.no hevder å være den mest omfattende portalen til camping i Norge.

Mange campingplasser var knyttet til de tre bilorganisasjonene i Norge med NAF som den viktigste. Dette er NAF sin online guide.

En studentoppgave ved Høgskulen i Volda ble i 2017 utformet som en nettside om Camping i Norge, med opplysninger delvis basert på Sandalsands artikkelserie.

Dette er siste del i historien om campingplasser i Norge, en serie i fem deler:

(1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
(2) Mine campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet.
(3) Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene på 1970- og 80-tallet. Campingvogner begynner å dominere.
(4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
(5) Nyere utviklingstrekk for campingplasser og campingliv i Norge.

Alle disse artiklene foreligger også på engelsk, og den første starter her.