Sandalsand Global >>
Første mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Datoen 1. mai er siden 1935 en årlig offisiell flaggdag i Norge, og fikk etter krigen også status som fridag.
Bakgrunn
I vår tid kan det kanskje framstå som noe overraskende at det var i USA at markeringen av første mai som arbeiderdag oppstod. 200 000 arbeidere valgte på denne datoen i 1886 å gå til streik for å markere kravet om åttetimersdag. I Chicago fortsatte demonstrasjonene over flere dager og kulminerte med bombeanslag mot politiet og skyting av demonstranter.
I 1888 vedtok den amerikanske landsorganisasjonen å gjennomføre en generalstreik 1. mai 1890 og i Paris vedtok den Annen internasjonale å gjøre det samme. Tilsvarende ble gjort i Norge.
Utviklingen
Siden 1890 har 1. mai vært en demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsene over hele verden. De første tiårene var åttetimersdagen det mest sentrale kravet, men siden har innholdet vært nokså forskjellig. Det siste kommer selvsagt av at krav etter krav er blitt oppfylt.
Amerikanerne flyttet allerede i 1894 «Labor Day» til første mandag i september, og har hatt det som fridag siden. Etter første verdenskrig tok de såkalte kommunistiske land i bruk dagen som en virkelig stor markeringsdag. Under den kalde krigen var det for dem svært viktig å demonstrere militær slagkraft. Vi husker alle de store paradene over den Røde plass i Moskva. De færreste husker vel at også nazistene tok vare på dagen.
I Norge ble dagen vedtatt som offisiell flaggdag ved kongelig resolusjon 26. april 1935, mens den ble generell fridag først fra 1947. Med årene har altså dagen hatt forskjellig innhold, og vekslet fra land til land, og over tid. I vårt land har det alltid har vært en blanding av nasjonale og internasjonale saker. Internasjonal solidaritet har vært en sentral del av arbeiderbevegelsen helt siden fødselen midt på 1800-tallet.
Ikke overraskende har dagen også møtt motstand. Den gang arbeiderbevegelsen var sterk, valgte mange borgerlige å markere dagen med å arbeide i hagen – for å provosere. Noen har foreslått å legge dagen ned, eller gjøre fridagen til å fri dag man selv kan disponere andre ganger i året.
Her er noen bilder fra en nokså kald og våt 1. maifeiring i Oslo. Året er 2023.
Noen tanker
Denne artikkelen er illustrert av et fotografi av skulpturen «Ovnsarbeiderne». Den står foran den store bedriften som skapte liv i industrisamfunnet Sauda. I 1970 gikk ovnsarbeiderne ut i en fem uker lang streik for bedre lønn og arbeidsvilkår. Saudastreiken skulle få stor betydning for den nye, radikale venstresiden i norsk politikk. Den hadde langt på vei blitt avradikalisert tilbake på midten av 1930-tallet, da arbeiderbevegelsen både trådte inn i regjeringskontorene, og inngikk Hovedavtalen med arbeidsgiverorganisasjonene.
Bak i bildet ser vi et annet kunstverk. Det er en byste av fabrikkens direktør, Håkon Blegen. Utenfor bildet ligger altså Verket. Men det gjør også Åbøbyen, det boligstrøket som de nordamerikanske eierne bygget for å huse sine arbeidere og funksjonærer. Standarden på boligene var den gang langt høyere enn tilsvarende andre steder i landet.
Sauda var politisk rød, men de bygget et samfunn på lag med storkapitalen. Og begge parter i arbeidslivet er på sett og vis representert, i dette bildet. Det får meg til å tenke på Gunnar Roalkvam sitt dikt om «Han far og de». Her i et utdrag:
De stysste bådane i verden blei ein gang bygde på Rosenberg. Me som hadde farar på verkstedet va stolte av det. I aviså sto det at det va Sigval Bergesen d.y. som bygde bådane, men va det ikkje han far og de?
Les mer
Les mer på for eksempel nettleksikonet SNL.
På Sandalsand kan du lese om flere nasjonale fridager og flaggdager.
