Biltur fra Harstad til Raftsundbrua

Sist endret 06.05.2022 | Publisert 21.04.2022Bilturer, Nordland, Troms og Finnmark | , , ,

Anslått lesetid:

Hva kan vi oppleve på en biltur fra Harstad til Raftsundbrua? Svaret finner du i denne artikkelen. Forbered deg på natur og kultur, en ferjeovergang og to givende endepunkter.

Introduksjon og kart

Harstad er den største byen i det sørlige Troms og Raftsundbrua er nordlig startpunkt for Nasjonal turistveg Lofoten. Det er derfor det er interessant for bilister å finne ut hva vi kan oppleve på strekningen mellom disse to punktene.

På det helt enkle plan har vi et strategisk valg mellom to alternativer:

  1. Kjøre ca. 120 km fra Harstad sørover på riksvei 83 til Tjeldsundbrua og deretter E10 til vi passerer Raftsundbrua. Det gjør vi på under to timer.
  2. Kjøre vestover fra Harstad på fylkesvei 850 og deretter sørover til vi støter på samme E10. Veien er kortere, ca. 100 km og tar litt lengre. Her må vi ta en ferje.

Vi valgte alternativ 2, mye fordi den virket mer interessant. Vi hadde kjørt deler av den andre veien tidligere. Ved skriving av denne artikkelen er det kommet opp enda flere grunner til å velge vår rute.

Aller først et kart. I det kan du klikke på markørene for å få litt informasjon og eventuelt lenker til videre lesning.

Opplevelser underveis

Harstad

Harstad er med sine 24800 harstadværinger den nest mest folkerike kommunen i Troms og Finnmark fylke. De aller fleste bor i kommunesenteret, byen Harstad, nordøst på Hinnøya. Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya og grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. (Wikipedia)

Harstad kan du lese flere artikler om på Sandalsand, både opplevelser i sentrum og attraksjoner sør og nord for sentrum. Sandtorg bygdetun er trivelig og ligger sør for sentrum (ikke avmerket på dette kartet ettersom det ligger utenfor ruten). Trondenes mot nord har mye spennende å oppleve. Her finner vi både en middelalderkirke, et historisk senter, en kultursti, krigshistorie og litt lengre nord også verdens største kanon.

Fylkesvei 850 går omtrent rett vest, tvers over Hinnøya fra Harstad. Dette er et lavtliggende jordbrukslandskap uten de helt store natur- eller kulturopplevelsene. Omtrent midtveis over til fjorden på andre siden, passerer vi kommunegrensen.

Gjennom Kvæfjord

Hva vi møter på i Kvæfjord

Vi er nå i Kvæfjord, den vestligste kommunen i Troms og Finnmark. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av Kvæfjord ligger på Hinnøya. Administrasjonssenteret heter Borkenes og det er i den retning vi skal. Av kvæfjerdinger bor nesten 2800 innenfor kommunens grenser.

Wikipedia skriver at «Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud Rasch på Kveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake», Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.»

Vi får vel si at vi mest henger oss opp i den kaken, for den er virkelig god. Da glemmer vi sildefiske og kjentfolks koner.

Sandalsand gjør fra tid til annen svak research. Trøsten må være at det er en allmenn egenskap blant veifarende. Vår plan for dagen var mest å komme oss fra Harstad til Svolvær, og se hva vi tilfeldigvis kunne oppleve underveis. Da vi kom over fra Harstad kjørte vi omtrent rett videre til et nødvendig stoppested, nemlig Refsnes ferjekai. Vi burde visst bedre.

Et unikt kulturhistorisk landskap

Vi burde visst at vi ankom Kveøya og Borkenes–Vik, et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA). Ingen andre steder i Troms preger de sammenhengende arealene med dyrket mark landskapet så tydelig som her. Riksantikvaren opplyser at området er en svært viktig kilde til den tidligste landbrukshistorien i landsdelen og viser kontinuitet og rikdom langt tilbake i tid.

Når vi kommer ned til sjøen strekker det seg et lappeteppe av dyrket innmark opp fra sjøkanten. Det er slake skråninger fra høyre hvor kommunesenteret Borkenes ligger, og innover i Vik, omtrent der fylkesveien kommer inn. (Illustrasjonsbildet for denne artikkelen viser strekningen ut mot Borkenes.) Ute i fjorden ligger den store Kveøya, med tilsvarende jordbrukslandskap. Sett fra oven, og ved nærmere øyensyn på bakken, er det et fascinerende landskap – og altså rikt på kulturhistorie.

Tre museer vi bør oppsøke

Til høyre når vi kommer til sjøen fra Harstad, ligger som nevnt kommunesenteret i Kvæfjord, Borkenes. Nede ved sjøkanten i Borkenes ligger Kvæfjord Bygdetun med det de selv kaller en nostalgisk skolestue, et stabbur og to møller fra 1800-tallet. Det er ikke stort, men sikkert severdig.

Dersom vi kjører litt lengre ut fjorden kommer vi til et reisemål jeg virkelig skulle vært på.

Der ligger Trastad Samlinger. Det presenterer seg som et kulturhistorisk museum og Outsider Art kunstgalleri på tidligere Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem. Som bosted for psykisk utviklingshemmede i landsdelen ble Trastad nedlagt som følge av HVPU-reformen i 1991. Igjen står lokalene og historiene om beboerne. Igjen står også en unik samling kunstverk, særlig keramikk, som disse beboerne skapte. Det har gitt grunnlag for å fortsette innen samme sjanger, det de kaller Outsider Art.

Når vi kjører sørover, der fylkesvei 850 egentlig tar oss, kommer vi fram til Hemmestad Brygge. Også det drives av Sør-Troms museum. De beskriver stedet riktig så frodig: «Nede ved havet i Kvæfjorden finner du en okergul perle, spikket med historier til handelsfolk, emigranter, kvinnfolk og fiskerbonden. Her finnes en gammel, nostalgisk krambu, en omfattende utstilling og en bygdekafe hvor du kan nyte en kopp kaffe med noko attåt, helt nede i fjærsteinene.»

Ferje fra Refsnes til Flesnes og videre sør til fylkesgrensen

Da vi kom kjørende på vår bilferie i denne delen av Norge, var vi verken oppmerksomme på det unike ved landskapet eller hadde viten om de tre museene. Det vi visste, var at vi på et gitt sted måtte ta ferje over fjorden. Vår ferje gikk fra Refsnes til Flesnes på andre siden.

Antallet avganger er ca. hver time, og overfarten tar 20 minutter. Enten man må vente lenge på kaien, eller sitte stille på ferja, så er slike avbrudd i kjøringen kjærkomne. De bringer fram minner om stadig mer svunne tider, for ferjestrekning etter ferjestrekning legges jo ned over hele landet. Undersjøiske tunneler, landfyllinger og broer erstatter ferjene. De gjenværende ferjene er derfor nostalgiske for noen, uønsket bryderi for andre.

På andre siden av fjorden vi krysser, Gullesfjorden, fortsetter fylkesvei 850 i sørlig retning. Halvveis sørover Gullesfjorden kommer vi til et veiskille. Vi møter nemlig riksvei 85, som vi skal fortsette på. Riksveien tar imidlertid av akkurat her i Langvassbukta, ut til Sortland og resten av Vesterålen, samt Andøya. Det er jo andre bilturer.

Gullesfjorden ender i stedet Gullesfjord. Det vil si, særlig sted er det ikke, men her ligger en campingplass og noen svært få hus. Det vesentligste er likevel at her møter vi E10 som kommer østfra.

Inn i to nye kommuner og fram mot målet

Vi følger E10 inn i Lødingen og Hadsel kommuner og fram til Raftsundbrua. Begge kommunene ligger i Nordland fylke.

Lødingen kommune ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. Kommunesenteret ligger i tettstedet ved samme navn. Det bor knappe 2000 lødingsværinger i kommunen. Vår biltur fører oss bare få kilometer på europavei gjennom en ubebodd del av kommunen, og en del vi i gråværet ikke engang la merke til.

Ganske snart kom vi inn i fastlandsdelen av Hadsel kommune, den sørligste kommunen i Vesterålen. Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter. Det bor 3600 hadselværinger i kommunen, men de aller færreste bor på fastlandet, altså der vi nå kjører. Les gjerne mer på Wikipedia.

Vi merket oss ingen spesielle grunner til å stoppe her, men har i etterkant lagt inn to rasteplasser i kartet. De ser ut til å gi god utsikt. Ellers er denne delen av ferden, på E10, kjennetegnet av flere tunneler.

Raftsundet og broen

Men så, plutselig er vi der. Ute på den 45 meter høye og 711 meter lange Raftsundbrua (Raftsundet bru). Den fører oss fra Hinnøya og over til Austvågøya. Broen ble åpnet i 1998 som den siste av de lange broene som binder sammen øyene i Vesterålen.

Selve Raftsundet er 20 kilometer langt og hovedleia for skipstrafikken mellom Lofoten og Vesterålen. Hurtigruten går gjennom Raftsundet, og det er fra et slikt skip at bildet under ble tatt.

Det er overhodet ikke lagt til rette for stopp verken på den ene eller andre siden av broen. Det er jo skuffende.

Les mer

Og det var en biltur fra Harstad til Raftsundbrua, en strekning på skarve 96 km. Det tok oss en knapp time å kjøre videre sør til Svolvær, målet for dagen. Dette var en del av en større bilferie i Ofoten, Lofoten og Vesterålen, med en bit av Sør-Troms i tillegg. Før vi ankom Harstad, hadde vi kjørt Kystkulturveien fra Narvik. På Raftsundbrua kjørte vi inn på Nasjonal turistveg Lofoten. Den fulgte vi til endes, til stedet Å helt sør i Lofoten.

Klikk for å se alle Sandalsands artikler fra kommunene Hadsel, Harstad, Kvæfjord, og Lødingen. Fylkene heter Nordland og Troms og Finnmark.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This