Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

Riksantikvaren i godt samarbeid med lokale myndigheter, har startet utviklingen av et nytt nasjonalt register med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, forkortet KULA.

Bakgrunnen for KULA

Innledningsvis skal vi ta for oss bakgrunnen, hvilke mål registeret skal støtte opp om, og hvordan det forvaltes. Deretter skal vi se hvor i landet vi finner denne type kulturhistoriske landskap.

Hva er hensikten?

Riksantikvaren skriver at landskapet alltid har vært i endring, men endringene skjer nå med tiltakende hurtighet, og dermed med fare for at viktige landskapsverdier går tapt. Samfunnet har derfor behov for kunnskap om landskap, hvilke verdier de inneholder og hva som skal til for å ta vare på dem og utvikle dem videre. Når nye hovedveier skal bygges, vindmøller reises eller kraftlinjer føres fram, er det viktig at man har kartlagt nasjonalt viktige landskap slik at disse ikke ødelegges av slike store utbygginger.

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er å samle denne kunnskapen i et register, KULA-registeret. Landskapene som velges ut skal sammen vise mangfoldet i historien vår – hvordan mennesker har levd i og brukt landskapet, hva som har skjedd der og hvilke spor fra tidligere tider som finnes der.

Samfunnsutviklingen skal ikke stanses

Ingen av de landskapene som velges ut til KULA får av den grunn noe vern. Likevel, mange av landskapene inngår helt eller delvis i allerede gjeldende verneområder. Det kan være etter en eller flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven, kulturminneloven eller annet lovverk. Dessuten ønsker Riksantikvaren at kommunene innarbeider KULA-områdene i kommuneplaner og andre planer, ved å gi dem hensynssone med retningslinjer og knytte generelle bestemmelser til dem.

Landskap gir mange muligheter for opplevelser. Ofte er det de menneskeskapte sporene som gjør landskapet ekstra spennende. De bidrar til lokalt særpreg og gir grunnlag for verdiskaping og utvikling. Landskap kan være grunnlag for økonomisk virksomhet for eksempel gjennom turisme og landbruksnæring. Videre heter det i retningslinjene for KULA at et landskap med store verdier også kan bidra til at et område blir mer attraktivt som bosted og besøksmål.

Hvor finner vi områdene?

KULA er et prosjekt i utvikling, men målet er å dekke hele landet og alle fylker. Foreløpig finnes det 92 utvalgte KULA-landskaper i følgende fylker (lenkene går til rapportene, mens antallet områder står i parentes): Troms (15), Hordaland (9), Rogaland (19), Agder (8), Buskerud (16), Akershus (16), og Østfold (9). Av de øvrige er Møre og Romsdal og Oppland kommet lengst i prosessen.

Arbeidet til Riksantikvaren startet før sammenslåingen av noen av disse fylkene fra 2020. Derfor er de gamle fylkesnavnene beholdt. Sandalsand vil oppdatere denne artikkelen når nye fylker og registreringer kommer til. Rogaland er dessuten viet en utdypende artikkel.

LES MER: KULA-landskapene i Rogaland

Status for arbeidet med KULA blir jevnlig oppdatert i Riksantikvarens interaktive kart. Områdene identifiseres og utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, men kommunene blir også trukket inn i arbeidet.

KULA-landskaper i Troms

Bildet viser innover KULA-området «Tromsdalstind – Tromsdalen – Breivikeidet», her sett fra toppen av Fjellheisen over Tromsø.

I Troms ble det i 2018 utpekt 13 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene. Asterisk (*) angir Sandalsands besøk.

1. Nordre Arnøya
2. Spildra, Skorpa og Nøklan
3. Skibotn *
4. Storfjord *
5. Tromsdalstind – Tromsdalen – Breivikeidet *
6. Målselvdalen
7. Leinavann
8. Yttersida av Senja *
9. Gratangen *
10. Markebygdene i Skånland
11. Bjarkøya
12. Dale, Alvestad, Grøtavær og Skarstein
13. Kveøya og Borkenes–Vik *

KULA-landskaper i Hordaland

Bildet er fra KULA-området «Ytre Sørfjorden». Her ser vi fjellsiden opp mot Reiseter, under Folgefonna.

I Hordaland ble det i 2016 utpekt 9 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Den Indre Farleia
2. Byfjellene *
3. Fitjarøyane
4. Søre Bømlo – Hespriholmen
5. Etne *
6. Rosendal *
7. Indre Sørfjorden *
8. Ytre Sørfjorden *
9. Eidfjord *

KULA-landskaper i Rogaland

Bildet er fra KULA-området «Ørsdalen – Kvitlen». Vi er på det nedlagte gårdsbruket Dyrskog ved Ørsdalsvatnet i Bjerkreim.

I Rogaland ble det i 2021 utpekt 19 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Hylsfjorden og Suldalsvatnet *
2. Suldalsføret *
3. Ulladalen
4. Avaldsnes *
5. Utsira
6. Sjernarøyene
7. Hognalandsbassenget
8. Viglesdalen
9. Rennesøy og Mastrafjorden *
10. Lysefjorden *
11. Vestlig del av Kvitsøy *
12. Randabergkysten *
13. Hafrsfjord *
14. Jærkysten *
15. Ørsdalen – Kvitlen *
16. Hadland – Sæland – Undheim *
17. Storrsheia *
18. Høg-Jæren *
19. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord *

KULA-landskaper i Agder

«Innseilingen til Kristiansand» er navnet på dette KULA-området. Her er Oksøy fyr sett fra Odderøya Fort.

I Agder ble det i 2021 utpekt 8 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Njardarheim i Setesdal Vesthei *
2. Rygnestad og Flateland *
3. Valle i Setesdal *
4. Åraksbø
5. Knaben og Knabeheia
6. Kjellnes og Hågåsen
7. Vest-Lista *
8. Innseilingen til Kristiansand *

KULA-landskaper i Buskerud

«Blaafarveværket» i Modum er et KULA-landskap. Her motiv fra Haugfosstråkka.

I Buskerud ble det i 2020 utpekt 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Joleim – Grøte
2. Stølar i Ål
3. Leveld
4. Vassfaret
5. Bergensbanen og Rallarvegen *
6. Dagali-Seterdalen
7. Dyregravshalle
8. Smådøldalen
9. Uvdal kirkebygd og omegn *
10. Eggedal kirkebygd
11. Nedre del av Krøderen *
12. Steinssletta – Norderhov *
13. Rollag kirkebygd *
14. Blaafarveværket *
15. Aker – Smørgrav – Berg
16. Løkkelandskapet i Kongsberg

KULA-landskaper i Akershus

Fetsund lenser i Lillestrøm kommune inngår i landskapet «Bingsfoss i Glomma – Nordre Øyeren».

I Akershus ble det i 2021 utpekt 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Skrukkelia
2. Fra Tingvoll til Eidsvoll Verk langs Andelva *
3. Kringler – Hovin
4. Vormadalen
5. Nestangen
6. Frogner kirkested
7. Sørumsletta
8. Bingsfoss i Glomma – Nordre Øyeren *
9. Skulerud og Skulerudsjøen
10. Tanumplatået og Hornimarka
11. Semsvannet
12. Gamle Mossevei langs Gjersjøen
13. Spro – Svestad
14. Kirkebygda
15. Heer – Froen – Nordby
16. Kråkstad kirkested

KULA-landskaper i Østfold

Vi er i Sarpsborg og dette er Glomma som renner gjennom Sarpsfossen. Dette er del av landskapet «Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund».

I Østfold ble det i 2015 utpekt ni kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Haldenvassdraget *
2. Glomma gjennom Indre Østfold
3. Søndre Jeløy *
4. Værne kloster-området *
5. Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund *
6. Oldtidsveien – Skjebergsletta *
7. Fredrikstad festning, Gamlebyen og Byens marker *
8. Iddefjordsfjella
9. Østre øyer, Hvaler

KULA og andre registre

KULA-områdene skal altså til sammen vise mangfoldet i kulturhistorien. De skal vise hvordan bosettinger, næringer og ferdsel har preget landskapet, tidsdybde, viktige faser i historien, viktige hendelser, synlige historiske strukturer og ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet. Områdene har gjennom de siste årene vinklet seg mest inn mot landskap utenfor byer, tettsteder og industriområder. Jordbrukets kulturlandskap skal ha stor plass i utvalget, men andre rurale landskap blir også prioritert, heter det fra Riksantikvaren.

Det siste er interessant, for jordbrukets kulturlandskap går (også) fram av et annet nasjonalt register. Statlige myndigheter har nemlig identifisert «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» av nasjonal betydning å ta vare på for framtiden. Listen inneholder 46 kulturlandskap over hele landet. Dette er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet, og deres respektive departementer.

Dessuten har vi NB!-registeret. Det inneholder en oversikt over kulturmiljøer av nasjonal interesse i byer og tettsteder som det må vises særlige hensyn til i forbindelse med vern og utvikling. Dette registeret omfatter kulturmiljøer i 79 byer og tettsteder over hele landet.

Les mer

For allmennheten ligger opplysninger om og fra disse registre, og nær sagt alle andre nasjonale kulturminner, i den nasjonale databasen Kulturminnesøk.

Les mer om KULA på Riksantikvarens hovedoppslag. Dette er også del av et internasjonalt initiativ, i det minste i Europa. Derfor kan du godt slå opp og lese om Europarådets landskapskonvensjon.

Norge hadde ikke vært Norge om vi ikke hadde interesseorganisasjoner for dette temaet. Se hva du finner av lesestoff hos Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap.

Hvis du vil ha flere inntrykk, så kan du her på Sandalsand lese detaljert om KULA-landskapene i Rogaland. Det er forfatterens eget fylke og naturligvis er andelen besøkte landskaper største her. Ikke desto mindre er det med en viss tilfredshet at det er krysset av (med * for besøkt) for hele 45 av 92 landskaper landet over, altså nesten halvparten.