KULA-landskapene i Rogaland

Sist endret 28.06.2022 | Publisert 12.02.2022Kultur, Natur, Rogaland | , , , , , , , , , , , , ,

Anslått lesetid:

Vi skal her se på de Kulturhistoriske landskapene av nasjonal interesse, eller KULA-landskapene i Rogaland. Der er 19 i dette fylket.

Bakgrunnen for KULA

Samfunnet har behov for kunnskap om landskap, hvilke verdier de inneholder og hva som skal til for å ta vare på dem og utvikle dem videre. Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er å samle kunnskapen om landskapene i et register, KULA-registeret. Landskapene som velges ut skal sammen vise mangfoldet i historien vår – hvordan mennesker har levd i og brukt landskapet, hva som har skjedd der og hvilke spor fra tidligere tider som finnes der.

Riksantikvaren identifiserer og utvikler registeret i nært samarbeid med fylkeskommunene, men kommunene blir også trukket inn i arbeidet. Her på Sandalsand kan du lese mer om KULA på dette oppslaget:

LES MER: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

KULA-landskap i Rogaland

19 områder i Rogaland ble i 2021 inkludert i registeret over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Kartet under viser på et grovt nivå hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene. Presentasjonen av KULA-landskapene i Rogaland følger samme rekkefølge som i kartet og er disponert på følgende måte:

  • Orientering
  • Sandalsands bilder og artikler fra hvert landskap og generelt fra kommunen
  • Riksantikvarens begrunnelse for hvorfor dette området er av nasjonal betydning
KULA Rogaland
KULA-landskapene i Rogaland (Kilde: Riksantikvaren)

Hylsfjorden og Suldalsvatnet

Området strekker seg fra Vanvik og Suldalseid i Hylsfjorden, gjennom Hylsskaret og følger deretter Suldalsvatnet nordover og opp til høgfjellet gjennom Kvanndalen. Landskapet omfatter fjellgårder, jord- og skogbruksbygder og stølsdaler rundt Suldalsvatnet.

Suldal kommune er vert for tre av KULA-landskapene i Rogaland. Dette dekker 264 km². Her skal du få lese fra bilturen opp langs Suldalsvatnet og enda lengre. I artikkelen får du også lenker til andre artikler og utfyllende lesning. Les også om en båttur inn Boknafjorden til Hylsfjorden.

Landskapet rundt Suldalsvatnet og Hylsfjorden er variert og vakkert og har en rik historie knyttet til gårdsdrift og heiabruk, ferdsel, handel og turisme. Godt bevarte bygninger og bygningsmiljø på gårdene og i bygdene, mange spor etter eldre tiders jordbruksdrift og godt ivaretatte stølsområder, gir en sterk historisk forankring. Landskapet rommer godt lesbare og ubrutte sammenhenger mellom ulike kulturmiljø som vitner om ulik ressursutnyttelse.


Suldalsføret

Området strekker seg fra gårdene Ritland, Mo og Vasshus, nord og østover langs Suldalslågen og fram til Kariåsen før bygdesenteret i Suldalsosen. Dette er et av tre områder i Suldal kommune og det dekker 4,5 km².

Suldalsføret med Suldalslågen er et bredt, åpent og helhetlig dalføre som skiller seg fra andre typiske dalfører på Vestlandet. De rike jordbruksområdene langs Suldalslågen har stor tidsdybde med mange synlige spor etter rikdom og makt i forhistorisk tid. Jordbrukslandskapet langs elva er preget av småskala bebyggelse i små gårdstun. Mye eldre bygningsmasse er bevart. Lakseslottet på Lindum vitner om elva som en viktig lakseelv som har tiltrukket seg turister i over hundre år.


Ulladalen

Ulladalen er et smalt øst-vest orientert dalføre i heiene nord for Jøsenfjorden og sør for Gullingen/ Sandsaområdet i Suldal. Området strekker seg fra gravplassen og skolehuset vest i dalen, og inn til stølsområdene ved Nyastølen og Flottene i øst. Fjellgården Ørekvam nord for dalen inngår i landskapet.

Dette er et av tre områder i Suldal kommune og det dekker 18,4 km². Her må jeg bekjenne at jeg kun har kjørt tvers gjennom Ulladalen og opp til Gullingen noen ganger, men aldri vært dalen på langs. Inntrykket har alltid vært av et trang, under-solt dalføre. Jeg får vel komme tilbake en lys sommerdag og få bedre inntrykk.

Godt bevarte bygninger og bygningsmiljø, og mange spor etter eldre tiders jordbruksdrift gir en sterk historisk forankring. Det markerte og isolerte landskapsrommet, med særprega tømmerbygninger og tunmiljø langs elva, gamle kulturmarkstyper og steinstrukturer gir dalen høy opplevelsesverdi.


Avaldsnes

På vestsiden av Karmsundet som strekker seg langs Karmøy nordover til Haugesund, anla Harald Hårfagre det man kan kalle landets første hovedstad. Ved hans viktigste kongsgård bygget de seinere i middelalderen en steinkirke som fremdeles står. I vår tid finner vi et historiesenter og en flott vikinggård på holmen utenfor. Vi er i Karmøy kommune og dette landskapet dekker 10 km².

Avaldsnes har en sentral posisjon i norgeshistorien. Leia gjennom Karmsundet er del av «Nordvegen» som kan være opphavet til Norgesnavnet. Området er særlig knyttet til Harald Hårfagre og den tidlige rikssamlingen, men omkring Avaldsnes og langs Karmsundet finnes spor av flere monumentale gravhauger som vitner om mektige høvdingedømmer langs sundet også i bronse- og jernalder.

Gjennom middelalderen var Avaldsnes et viktig sted for kongemakt og kirkemakt og fra 1300-tallet et viktig handelssted. På Avaldsnes står Olavskirken, en av de største middelalderkirkene vi har i Norge. Alle disse uttrykkene for makt og rikdom kan knyttes direkte til den strategiske plasseringen langs skipsleia gjennom Karmsundet og kontrollen av trafikken her.


Utsira

Øya Utsira er en egen kommune som ligger omkring 15 kilometer ut i havet, vest for Karmøy og lengst vest i Rogaland. Landets minste kommune er i sin helhet omfattet av dette kulturlandskapet på 9,7 km². Dette er den eneste Rogalandskommunen Sandalsand ikke har besøkt, så derfor følger heller ingen beretninger eller bilder.

Landskapet forteller historien om fiskerbonden, midt i havgapet, fra steinalder fram til moderne tid. Det helhetlige landskapet med korte avstander og tette visuelle sammenhenger mellom kystlynghei med ødegårder, steingarder og måkehus, dyrka marker, kirke, sjøhusmiljø og andre marine kulturminner, som fyr og loshytte, skaper en sjelden sterk opplevelse av tidsdybden i landskapet. Plasseringen langt fra fastlandet, og med storhavet tett innpå, forsterker de særegne trekkene og gjør Utsira til et dramatisk landskap med stor opplevelsesverdi. 


Sjernarøyene

Sjernarøyene er en øygruppe helt nord i Stavanger kommune, i det tidligere Finnøy. Vi er i nordre delen av Boknafjordbassenget. Her ligger øyene Bjergøy, Kyrkjøy, Talgje, Helgøy, Nord-Hidle, Tjul, og Aubø og flere mindre holmer og skjær. Mange av dem er bundet sammen med bruer og innbyr til sykkeltur. Det er et av Sandalsands drømmemål, men jeg har enda ikke vært her. Kulturlandskapet dekker 43,2 km².

Den nasjonale interessen i dette landskapet ligger særlig i bevarte kaianlegg, ferjeleier og handelssteder, fint tilpassa tun og naustmiljø, i et særmerkt øyrike med vakkert jordbrukslandskap. Øylandskapet gir et godt bilde av samferdselshistorie i Rogaland og lokalrutetrafikkens utvikling. Kai, ferjeleier og naust vitner om båttransport og kontaktlinjer sjøvegen. Øyene er rike på fornminner, og flere steder er gravrøysene godt synlige på nes og langs sund i landskapet. De viser en lang historie om makt og betydningen av kommunikasjon sjøvegen. Sammenhengen og helheten i det småskala øylandskapet er i stor grad bevart.


Hognalandsbassenget

Dette KULA-landskapet er et lite øyrike på sørenden av Vestre Bokn, den største øya i Bokn kommune. Området dekker 12,2 km² og jeg har aldri vært her. Ferjestedet Arsvågen ligger rett øst for bassenget, og her klapper ferjene over Boknafjorden jevnlig til kai.

Fjæremannstuftene er en type kulturminne som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Det er særlig store forekomster av denne typen kulturminne i området rundt Hognalandsbassenget. Tuftene forteller om gammel kystkultur og fiske, og den store samlingen av tufter kan vitne om et godt organisert sesongfiske allerede i jernalder og middelalder. Dette kan igjen ses i sammenheng med fremveksten av sterke høvdingedømmer og sentralisering av makt og ressurser.

Selv om det er tale om ganske uanselige enkeltanlegg, utgjør de samlet et spennende kulturmiljø som forteller en annen side av historien enn høvdingenes gravhauger. Fjæremannstuftene kan oppleves i et særegent og beskytta landskapsrom som i liten grad er påvirket av moderne utbygging og infrastruktur. Landskapet har stor opplevelsesverdi og kulturminnene har også stor kunnskapsverdi.


Viglesdalen

Vi skal inn i Ryfylke til Hjelmeland kommune og et landskap som er definert til å dekke 68,7 km². Dette er et landskap som strekker seg fra nesten nede ved flatene i Årdal og oppover og gjennom Viglesdalen. Her har det i århundrer gått ferdselsveier innover i fjellheimen, via Nilsebu og enda lengre.

I dette landskapet ligger det flere godt bevarte gårdsanlegg, både i marginale fjellområder og nede i den rike jordbruksbygda. Gårdsanlegget på Nedre Valheim står i en særstilling i nasjonal sammenheng, både med tanke på mengde og variasjon i de synlige arkeologiske kulturminnene på gården, og fordi gården representerer en storgård i et sentralt jordbruksstrøk. Sporene etter gårdsdrift på fjellgården i Viglesdalen er tydelige og har stor tidsdybde.

Den fint opparbeida driftevegen fra Nes til Viglesdalen, er et kulturminne av høy verdi som innrammes av et dramatisk landskap. Her er det tydelige sammenhenger mellom ulike typer kulturlandskap og ulik bruk av ressursene, bundet sammen av viktige og tydelige ferdselsårer som fortsatt er i bruk. Landskapet illustrerer på en god måte hvor viktig tilgangen til ressurser og kontroll av ferdselsveger i fjellet har vært for akkumulasjon av rikdom fra jernalderen og framover i tid.


Rennesøy og Mastrafjorden

I den sørlige, eller sentrale delen av Boknafjorden finner vi mange store øyer. I dette kulturlandskapet inngår Fjøløy og Mosterøy, og store deler av Rennesøy. Klosterøy og Utstein kloster er allerede et fredet kulturmiljø og inkluderes ikke i KULA-området. I den tidligere Rennesøy, nå Stavanger kommune favner dette kulturlandskapet et område på 62 km². Deler av Rennesøy inngår også i de nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Øyene kan karakteriseres som et vakkert og variert jordbruks- og fiskerlandskap med stor tidsdybde. Sjøhusmiljø og gårdstun ligger i fint samspill med landskapet. Markante steingarder og særprega piggsteinsgjerder, i kombinasjon med kystlynghei og en stor mengde fornminner som vitner om rikdom og makt, gir en sterk opplevelse av historisk forankring og kontinuitet. Viktige kulturmiljø fra middelalderen, med kloster på Utstein og kirkested og skiferbrudd på Sørbø, gir en ekstra dimensjon til landskapet som et maktsentrum med strategisk stor betydning over lang tid. 


Lysefjorden

Lysefjorden er lang og smal med høye fjell på begge sider. Den rommer to av Norges best besøkte utsiktspunkter, Preikestolen og Kjerag, og ved enden går en av landets mest spennende bilveier opp korketrekkerne til Sirdal. Videre innover dalen strekker dette landskapet seg helt til fylkesgrensen mot Agder. Dette er et av de største KULA-landskapene i Rogaland og er på 286,2 km². Kommunene heter Sandnes og Strand.

Sandalsand har flere artikler fra fotturer, båttur og bilturer i området. Start gjerne med denne oversiktsartikkelen.

Lysefjorden representerer utviklingen av kraftindustrien i Rogaland, samt fjord- og fjellgårder i et vakkert fjordlandskap. Kontrasten mellom de steile fjellsidene og småskala jordbruk på grønne flekker i fjellsider og på strandflater er slående. Sporene etter kraftindustrien spenner fra den eldre kraftstasjonen på Flørli, til de mektige kraftlinjene og den moderne produksjonen i Lysebotn, Svartevassdammen og verneverdige veganlegg. Til sammen utgjør dette et landskap som på en god måte illustrerer utviklingen og utnyttelsen av naturressursene og vannkraften i Norge innenfor rammen av et storslått fjordlandskap med store opplevelsesverdier.


Vestlig del av Kvitsøy

Kvitsøy ligger ute i havgapet, helt ytterst i Boknafjorden. Øykommunen ligger mellom den nordligste delen av Jæren i sør, og Karmøy på Haugalandet i nord. Landskapet omfatter den vestlige delen. Vi er altså i Kvitsøy kommune og området dekker 7,6 km². Den som har anledning bør prioritere et besøk til Kvitsøy, og ikke bare den vestlige delen som inngår i KULA. Denne artikkelen gir en oversikt over flere inntrykk fra øyriket.

Kvitsøys lave og småknausete terrengformer og den opprevne kystlinjen med de mange øyene, holmene og smale sundene, har lagt grunnlaget for et helt spesielt kulturlandskap. Det er tett sammenheng mellom småskala havnebebyggelse, karakteristiske hummerparker, beitelandskap med godt bevarte forhistoriske gårdsanlegg, piggsteinsgjerder og steingarder. Fyret og et særlig godt bevart forsvarsanlegg fra andre verdenskrig vitner om den strategiske orienteringen mot havet.

De tette sammenhengene viser kulturhistorisk kontinuitet i et lett lesbart landskap og har stor opplevelsesverdi. Hummerparkene er en særegen bygningskonstruksjon og er en sentral del av Kvitsøys historie og identitet. Hummerparkene på Kvitsøy står i en særstilling i Norge fordi det befinner seg så mange på et så lite geografisk område og fordi utviklingen av hummerparkene er synlig.


Randabergkysten

Vi er helt nord på Jæren, der vi kun har Boknafjorden utenfor oss. Dette landskapet er flatt med svaberg, rullesteiner, og sandstrender. Det drives et intensivt jordbruk innenfor strendene og har gjort det i tusener av år. Her finner vi boplasser tilbake til steinalderen.

Randaberg kommune er vertskap for dette KULA-landskapet på 8 km². Sandalsand har vandret helt fra Tungenes i nord og sør så langt kartet rekker, og enda lengre. Start gjerne på Tungenes og les deg videre på artiklene i serien om fotturer på Jæren.

Jordbrukslandskapet med sin strategiske orientering viser på en god måte den minst 4000 år gamle fiskerbonde-tradisjonen. Den tette visuelle sammenhengen mellom jordbrukslandskap og gårdstun, kystlinjas havner, naust og naustmiljø, fyr og seilingsmerker, krigsminner og fornminner gjør at kulturhistorien og tidsdybden i landskapet er godt lesbar. Ulike elementer, spesielt krigsminner, steingarder, gravhauger og naust- og gårdsbebyggelse, får stor visuell effekt i det storskala landskapsrommet som kysten og det tilgrensende storhavet utgjør.


Hafrsfjord

Denne fjorden har en smal og grunn munning og vider seg ut mot sør og øst. Kommunene Sola og Stavanger holder til på hver side. Kulturområdet dekker en smal stripe på land langs hele fjorden over et areal på 18,7 km².

Sandalsand har hatt fotturer rundt nesten hele fjorden og beretter om dem i flere artikler. Riksantikvaren er opptatt av historien tilbake til Harald Hårfagre, og det er jo det berømte slaget som har gjort fjorden kjent for alle som har vokst opp i Norge de siste tusen år og vel så det. Start gjerne ytterst i fjorden med denne artikkelen, og la den lede deg videre rundt.

LES MER: Hafrsfjordbrua til Hestnes

Den nasjonale interessen knyttes primært til slaget i Hafrsfjord som ifølge Snorres sagaer var viktig i rikssamlingen på 800-tallet og som også ble sentralt i nasjonal identitetsbygging fra 1800-tallet, på lik linje med Eidsvoll og Stiklestad. Der fjorden åpner seg opp, gir den åpne og vide vannflaten, med omkringliggende kystlinje og bølgende jordbrukslandskap, en sterk opplevelse av et beskytta fjordlandskap.

Gode betingelser for jordbruk, kommunikasjon og transport har lagt grunnlaget for den maktkonsentrasjonen man kan se rester etter i landskapet rundt Hafrsfjord. Her finnes mange kulturminner som vitner både om lang tids jordbruk, kommunikasjon, religionsutøvelse, makt og forsvar. Bygdeborgene og de store nausttuftene er viktige kulturminner som kan knyttes til fjorden som et forsvars- og maktlandskap.


Jærkysten

KULA-området samsvarer i stor grad med landskapsvernområdet på Jæren. Det går fra Solastranda i nord til Ogna i sør. Bredden er relativt smal. Denne delen av Jærkysten går gjennom kommunene Sola, Klepp og og dekker et areal på 96,4 km².

Sandalsands artikler kommer i et stort utvalg. Faktisk er Jærkysten et hovedoppslag på denne nettsiden, og et menyvalg. Vekten er lagt på beskrivelser av turer langs kysten, men mangesidigheten i beretningene er stor.

Jærkysten er et særmerkt kystnært jordbrukslandskap på Norges største lavlandsslette. Den lange kystlinja har en lang og rik historie om jordbruk og fiske, kommunikasjon, forsvar og makt. Dette kommer godt til syne gjennom det flate jordbrukslandskapet, steingardene, strandgravfeltene, fyrene, middelalderkirkestedene og sporene etter tyskernes forsvarsverk fra andre verdenskrig. Det særprega flate jordbrukslandskapet viser utviklinga av jordbruket fram til dagens moderne driftsformer, med mange og rike kulturspor og stor tidsdybde.


Ørsdalen – Kvitlen

Det 15 km lange og smale Ørsdalsvatnet utgjør vestlig ende av dette kulturlandskapet. Her gikk ferdselen med båt eller på isen i gamle dager. I vår tid trafikkerer enda den gamle MK Ørsdølen vannet på oppdrag. Innerst inne fikk den inneklemte bygda Ørsdalen veiforbindelse ut i relativt moderne tid. Det ligger gårdsbruk langs vannet og lengst inne selv i dag, men langt flere før i tiden. Kulturlandskapet fortsetter inn av Ørsdalen og fram til fylkesgrensen mot Agder over en strekning på nye 15 km.

Vi er i Bjerkreim kommune og i et kulturlandskap som dekker 100 km². Sandalsand har en beretning fra turen med Ørsdølen. Tidligere besøk til selve dalen på landjorda, og inn i de nå nedlagte gruvene, er ikke publisert.

Landskapet representerer ulike former for jordbruk og ressursutnyttelse, fra marginale strandagårder og fjellgårder, til de grøderike moene i Ørsdalen. Landskapet har lang landbrukshistorisk kontinuitet. Dette er synlig ved de mange kulturlandskapselementene, fra forhistoriske rydnings- og gravrøyser til de karakteristiske geilene på strandagardene og fjellgårdene, og fram til dagens moderne jordbrukslandskap i Ørsdalen.

Landskapet har stor grad av sammenheng og helhet, uten store moderne tiltak. De bratte fjellene og den grønne dalen med det rolige elveløpet ned til Ørsdalsvatnet, utgjør et kontrastfullt og vakkert landskap. Her er sammenhengene mellom natur- og kulturforhold framtredende og kulturminnene godt synlige i landskapet.


Hadland – Sæland – Undheim

Området ligger i Time kommune på Jæren og dekker 14,3 km². Det strekker seg fra gårdene Hadland og Sæland i nord til Undheim i sør. Ved Undheim finner vi dikterstuen til Arne Garborg og den kan du lese om her.

Rogaland er det største jordbruksfylket i Norge og Jæren står i en særstilling. Den vestlige og sørvestlige delen av landskapet er representativt for det industrielle jordbruket på Jæren. På gårdene Hadland og Lyngaland nord og øst for Håånå, finnes store sammenhengende fornminnefelt i et tradisjonelt kulturbeite og lyngheilandskap. De store sammenhengende gårdsanleggene, grav- og røysfeltene fra jernalder, i kombinasjon med kulturmark, kystlynghei og naturbeitemark gjør området øst for Håelva unikt.

Mot sør i området ligger Knudaheio som er et historisk minnesmerke, sentralt i Arne Garborgs forfatterskap og viktig for Høg-Jærens og Jærens plass i den nasjonale historien. Den tette eikeskogen i fjellsiden som avgrenser landskapet mot øst er et sjeldent eksempel på det tidligere skogkledte Jæren. Kontrastene og tidsdybden i området er stor og illustrerer på en god måte jordbruks- og kulturhistorien på Jæren.


Storrsheia

Storrsheia er et bredt daldrag som munner ut ved Bjerkreimsvassdraget og tettstedet Vikeså mot sørøst. Her finner vi forhistoriske gårdsanlegg ved vannene, i dalsidene, samt i en sidedal.

KULA-området ligger i Bjerkreim kommune og dekker 5,5 km². Sandalsand har ikke vandret rundt på Storrsheia. Her er bare et par bilder tatt fra E39, for området ligger langs den hovedveien.

Sammenlignet med resten av landet, er gårdsanlegg med synlige strukturer et særtrekk for Rogaland. Også i nordisk sammenheng utgjør dette et særtrekk. I dette området nord og vest for Vikeså finnes en unik konsentrasjon av store og godt synlige gårdsanlegg i et sammenhengende landskap.

De forhistoriske ødegårdene fra eldre jernalder består av en rekke ulike synlige elementer som vitner om den forhistoriske gårdens organisering og landskapsbruk. Strukturene og sammenhengene er særlig tydelige og godt bevarte på gårdsanleggene i dette landskapet og Uadal karakteriseres som en av de best bevarte forhistoriske ødegårdene fra jernalder i hele Sør-Norge. Ødegårdene har et stort kunnskapspotensial og høy opplevelsesverdi.


Høg-Jæren

Landskapet ligger på grensen mellom og Time kommuner og dekker 28,1 km². De sentrale delene inngår i Synesvarden landskapsvernområde og det er et populært turområde. Les om turen rundt i dette landskapet.

Kystlyngheiene er blant de eldste kulturlandskapene vi har, og resultat av bruken av områdene til beite hele året. De er en del av en felles europeisk kystkulturarv, og landskapstypen er i dag sterkt trua. Kystlyngheiene langs Norskekysten hadde i tida før oppdyrkingen sin aller største utbredelse på Jæren, og landskapet som omtales her representerer i dag det største gjenværende sammenhengende lyngheilandskapet i regionen. Det er ett av de største, også i nasjonal sammenheng. Sporene etter tidligere tiders bruk, blant annet til støling, stakking av høy, torvsanking og beite, er mange.


Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord

Med dette er vi kommet fram til det nittende og siste KULA-landskapet i Rogaland. Vi skal helt sør i fylket. Området går fra Jøssingfjorden i vest og inn i landet. Her har det vært bergverksdrift i århundrer og er det fremdeles. Landskapet ligger i Sokndal kommune og dekker 31,3 km². Blant artiklene fra kommunen har Sandalsand flere som inngår i dette landskapet. Se særlig følgende om de to eiendommelige husene inn under den enorme helleren, og om fotturen inn til de gamle gruvene i Blåfjell.

Dette området er et godt eksempel på det karakteristiske landskapet og bergverkshistorien i Dalaneregionen. Gruvedriften i Dalane har spor tilbake til 1700-tallet og er fortsatt svært viktig i området. Området illustrerer også hvordan det marginale jordbruket i Dalane har vært drevet, i kontrast til det rike jordbruket på Jæren. Husmannsplassene og strandsitterplassene forteller om den tradisjonelle levemåten langs Dalanekysten, samtidig som de viser sammenhengen mellom industri og jordbruksdrift i dette området.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This