Boknafjorden Rundt (2) Ryfylke

Sist endret 02.02.2022 | Publisert 14.07.2013Bilturer, Rogaland | , ,

Anslått lesetid:

Dag 2 på turen rundt Boknafjorden tar oss fra industribyen Sauda til fantastiske gamle gårdstun i Suldal langs bilveier som er attraksjoner i seg selv. Ruten skjærer sørover gjennom Ryfylke tilbake til Stavanger etter en fantastisk og intens rundtur.

 

Introduksjon til bilturen

Dette er beretningen om en todagers biltur rundt Boknafjorden. Dag 1 brakte oss fra Stavanger over Karmøy (Skudeneshavn og Avaldsnes) til Haugesund, og videre innover Haugalandet til Sauda. Der starter dag to, som er en ferd gjennom den landfaste delen av Ryfylke. Vi skal kjøre fra Sauda til Suldal, Hjelmeland, Strand og til slutt Stavanger.

LES MER: Boknafjorden Rundt (1) Haugalandet

Her er kartet over reiseruten vår. Kartet kan åpnes i stort vindu, og det er mulig å zoome inn og ut. Merk at kartet er oppdatert med flere severdigheter og nye veier etter at turen ble gjennomført (2013). Siste endringer var i 2020.

 

 

Sauda – smelteverksbyen

Sauda er så langt inn i fjordene i Ryfylke i Vest-Norge det er mulig å komme. Da vi ankom sent i går kveld tok vi en kort spasertur rundt i byen og fant en anstendig restaurant (Mama Rosa). Kløver Hotel var like kjedelig som forventet, men helt i orden. Dessuten er Kløver det eneste hotellet som er igjen i byen. Denne morgenen fikk vi se mer av Sauda.

Min konklusjon er: Sauda har et ganske trist sentrum. Det har ikke vært mye utvikling gjennom årene, tilsynelatende bare et par nye bygninger hvert tiår de siste hundre årene. Det siste byggeriet syntes å være en en-etasjes supermarked i svart betong med vinduer bare på forsiden. Konsekvensen er et sentrum uten distinkt karakter, akkurat som alle andre småbyer rundt om i landet.

 

Rogaland - Sauda

En gang var det her en bokhandel, i Sauda. Synet bedrar likevel litt, for i huset ved siden av finner vi dagens bokhandel.

 

Rogaland - Sauda - Smelteverket

Fabrikken i Sauda

 

Åbøbyen, en del av Sauda

Det som gjør Sauda verdt å besøke, er den delen av byen som kalles Åbøbyen. Dette er en «fabrikkby» etter internasjonalt mønster, dvs. boliger som smelteverket bygget for sine arbeidere. De startet i 1916 og fortsatte helt fram til 1940. Rundt 120 bolighus står igjen, i tillegg til sykehus, skole, butikker, trær, gater, og parker. Denne «Amerikaby» som den kalles, har til og med amerikanske brannhydranter. Standarden var høyere enn vanlig i norske byer på den tiden, og selvfølgelig var det variasjon innad i Åbøbyen også. Arbeidere (bosatt nærmest fabrikken), formenn, funksjonærer og toppledelsen (på toppen av skråningen) ble tilbudt ulike boligstandarder.

 

Rogaland - Sauda - Åbøbyen

Åbøbyen i Sauda

 

På oppfordring fra de ansatte ga fabrikkeierne også støtte til å oppføring av selveiende boliger i en annen del av Sauda. Dette stedet kalles talende nok Egnehjem.

Åbøbyen har blitt erklært et nasjonalt kulturminne, og fabrikken er fortsatt mer eller mindre i aktivitet. Så kan man spørre: Hvorfor anlegge et ferrolegeringssmelteverk for enden av en norsk fjord i første omgang? Grunnen var enkel: Billig strøm.

 

Mer fra Saudahistorien

«På grunn av lave priser, store mengder strøm, nærhet til internasjonale markeder, en isfri kyst etc. var norske vannkraftressurser svært attraktive for etablering av ny virksomhet på begynnelsen av det 19. århundre / tidlig 20. århundre, da den teknologiske og økonomiske utviklingen hadde nådd et nytt stadium i Europa og Nord-Amerika.»

Dette sitatet er fra den norske søknaden om å inkludere industrisamfunnene i Rjukan/Notodden og Odda/TyssedalUNESCOs verdensarvliste. Sauda er en god nummer to i det selskapet.

Poenget er: Sauda spilte en sentral rolle i norsk industrihistorie: Her ble landet, det moderne Norge smidd – så å si.

Video fra Sauda:

 

LES MER: Byvandring i Sauda

LES MER: Alle artikler fra Sauda

 

Suldal på vestsiden av fjorden

Sauda har en fascinerende historie som en forholdsvis stor norsk by med en industriell fortid. På vår andre dag av Boknafjorden Rundt la vi nå i vei sørover med helt andre opplevelser i vente. Veien sørover i Ryfylke er en attraksjon i seg selv. Vi snakker om Rv13, også kalt Ryfylkeveien. Den er en nasjonal turistvei.

LES MER: Nasjonal Turistveg Ryfylke

Vi kunne ha valgt en alternativ rute ut av Sauda. Vi kan nemlig komme oss nordover til Røldal og deretter sørover til Suldal. Den runden er sannsynligvis interessant. Derimot fryktet vi at den også ville være tidkrevende, så vi snudde sørover i den retningen vi kom i går. Her stoppet vi først ved et flott fossefall. Svandalsfossen er stor og krysser under riksvegen. Veimyndighetene har gjort mye for at besøkende skal få en fin opplevelse. Suksess.

 

Rogaland - Sauda - Svandalsfossen

Svandalsfossen og jerntrapp (til høyre) til et enda bedre utsiktspunkt

 

På Ropeid kjørte vi inn på den første av tre ferjer denne dagen. Det ble en kort tur over fjorden til Sand, sentrum i Suldal kommune. La meg bare legge til at det nye venterommet på kaien på Ropeid var ganske så fascinerende: glass, stål, ledninger og steiner i ren harmoni. (Ferjestrekningen er nå nedlagt, man må kjøre en omvei for å kommer over til Sand. Kartet gjengitt i denne artikkelen, er oppdatert med det siste.)

 

Det meste av Suldal ligger øst for fjorden

Suldal har mye å tilby i form av sightseeing, inkludert flere gamle gårdstun. Sand sentrum har selv et lite museum som kan være verdt et besøk. En spasertur langs kaien er interessant også. Vi gjorde det enkelt denne gangen og kjørte en liten runde gjennom sentrumsgatene før vi satte kursen rett for det mest berømte gamle gårdstunet i Ryfylke, Kolbeinstveit.

LES MER: Bli kjent med Sand i Ryfylke

Suldal er en dal som på enkelte steder er bred og åpen, på andre deler trang og mørk. Dalen har som seg hør og bør en elv, kalt Suldalslågen. Det er noen svært pittoreske fotovinkler å velge mellom, spesielt på de smalere delene der elva skjærer med stor hastighet nedover.

 

Suldalslågen løper løpsk gjennom en smal kløft

Suldalslågen løper løpsk gjennom en smal kløft

 

Lågen er historisk berømt for sitt laksefiske, men du bør nok ha innhentet tillatelse før du prøver fiskelykken her. Du kan imidlertid få et lite inntrykk ved å stille deg opp ved en av hølene, eller nyte utsikten i Sandsfossen. Her ligger det også et laksestudio hvor du kan kikke inn i strykene gjennom et vindu. Det er et virkelig akvarium, men du kan selvsagt ikke være sikker på at en laks stopper opp akkurat da. Jeg var heldig sist jeg var her.

 

Tunet på Kolbeinstveit

Halvveis opp i dalen, der Suldalslågen renner ut fra Suldalsvatnet, fant vi det vi var ute etter. Kolbeinstveit er trolig det viktigste museet for kulturhistorie i Ryfylke, og har vært det i lang tid.

Vi hadde en titt på Rogalands eldste trebygning, Guggedalsloftet fra 1281, og vi fikk en guidet omvisning i hovedhuset og de omkringliggende gårdsbygningene. Kattungene lekte rundt oss, hønene la egg, og lunsjplatten museumspersonalet serverte var god.

 

Rogaland - Suldal - Kolbeinstveit

Kolbeinstveit gårdstun. Guggedalsloftet fra 1281 til høyre

 

LES MER: Museumsgarden Kolbeinstveit

 

Litunet

En av de mest populære TV-seriene gjennom tidene handler om folk som bor på de aller mest avsidesliggende stedene. Serien heter «Der ingen skulle tro at nokon kunne bu».

Vi var nå på vei til Litunet, en liten gård høyt over Hylsfjorden. Ingen av oss kjente noe til den på forhånd, annet enn at den bare nylig var blitt omgjort til et museum. Den så fantastisk på bildene vi hadde sett, og den ville ha vært en perfekt kandidat for TV-serien. Ta en titt på bildesamlingen og gjør opp din egen mening.

 

Rogaland - Suldal - Litunet

Litunet gård 285 meter over Hylsfjorden, Suldal

 

Gården består av 13 bygninger som ligger i en ganske bratt skråning 285 meter over fjorden. Det er en bilvei av det enkle slaget inn hit, så du kommer greit innover med bil. Det er skiltet fra Suldal over fjellet og inn til Li. Vi var heldige og fikk en godt guidet orientering om de ulike bygningene og livet på gården.

Dette stedet er selvfølgelig en nasjonal kulturarv, det er virkelig fantastisk, og kommer til å være et høydepunkt på en reiserute i Norge. Når du er i Rogaland, må du minimum oppsøke Lysefjorden og Li!

LES MER: Litunet er Rogalands vakreste gamle gardstun 

 

Kvednahola

Vel tilbake på Riksvei 13 tok vi nedover elva, men bare 500 meter før veien svinger av mot Gullingen fant vi Kvednahola kloss i riksveien. Det ble bare med et kjapt fotostopp dessverre. Dette er et anlegg som i likhet med tunene foran fungerer som avdelinger i Ryfylkemuseet.

Det rant friskt forbi kvernene som tre av gårdene i nabolaget drev i sin tid. Her var det korntørker brukt til å tørke kornet før det ble malt. Videre lå der to sager, en vadmålstampe og flere småhus. Noen står igjen, men dessverre har jeg bare dette bildet av en vannrenne.

 

Rogaland - Suldal - Kvednahola

Kvednahola i Suldal

 

Jelsa – handelsstedet fra 1600-tallet

Vårt neste stopp var det historisk viktige handelsstedet på Jelsa. Aktiviteten her dateres gjerne tilbake til 1600-tallet. Jelsa er et nydelig sted, men få bygninger stammer faktisk fra den tid. For å komme dit, tok vi fra Li ned mot Sand, deretter sørover Riksvei 13 før vi svingte av fylkesvei 517 ved Lovravatnet.

Jelsa i dag har noen fastboende, men mange av naustene, sjøhusene og bolighusene er eid av byfolk fra Stavangerområdet til bruk som ferieboliger. De har vakre omgivelser.

 

Rogaland - Suldal - Jelsa

Strandstedet Jelsa

 

For tilfeldig besøkende som oss, har Jelsa et par interessante bygninger som er verdt et stopp. Vi var heldige igjen og fikk vår tredje guidete orientering denne dagen. Ryfylkemuseet driver kirken og et gammelt skolehus like ved.

Kirken ble i 1647 bygget i renessansestil, men har blitt endret mye gjennom årene. Det opprinnelige dekorarbeidet er best synlig på innsiden. Skolen dateres tilbake til 1774 i en tid da utdanning var et knapt gode. Den var til og med åpen for barn av «strandsitterne» (les om denne lavinntektsgruppen i innlegget om et annet handelssted på Vestlandet, Solvorn).

LES MER: Jelsa skulemuseum

LES MER: Jelsakirken – Ryfylkes andre renessansekirke 

En annen av bilturene på Vestlandet har en beskrivelse av hvordan en typisk vei i denne delen av landet vil se ut: Smal, bratt ned til en fjord, høye fjell ovenfor. Hvis du noen gang frivillig ønsker å kjøre en slik vei, ta fylkesvei 686 mellom Jelsa og Erfjord tilbake til Ryfylkeveien. Fjellene er ikke ekstremt høy, men naturen er fantastisk likevel.

 

Hjelmeland kommune

På vår ferd rundt Boknafjorden var vi nå i ferd med å forlate Suldal og fortsatte turen på smale veier sørover til Nesvik-Hjelmeland ferjen. Vi var heldige og fikk kjøre ombord bare et par minutter før avgang.

Ryfylkemuseet har mange aktiviteter og Vigatunet i Hjelmeland var i mitt plandokument beskrevet som et «må-se». Det fremstår i dag som det gjorde i 1821. Jeg hadde også omtalt museet på ferjekaien på Hjelmeland. Det skal inneholde noen objekter, men jeg konkluderte med at det knapt var verdt et besøk. I tillegg hadde jeg i mine planer omtalt en mulig omvei til de idylliske stedene Fister og Randøy.

LES MER: Vigatunet i Hjelmeland

Vi begynte imidlertid å slippe opp for tid, det var sent, og vi droppet alt det der. I stedet gjorde vi en kort stopp ved den gamle steinbrua på Hausken og en lengre stopp på Årdal gamle kirke. Kirken var angivelig åpen til 1800 hver dag og vi ankom en time for sent. Heldigvis sto døren ulåst og vi fikk oss en god titt rundt. Kirken har et fascinerende tre-lags eksteriør og det veldig forseggjorte interiøret fra 1600-tallet ble spennende å studere også.

LES MER: Årdal gamle kirke – en strålende renessansekirke i Ryfylke

 

Gammel steinbro på Hausken, Hjelmeland

Gammel steinbro på Hausken, Hjelmeland

 

Bildet av denne gamle steinbroen kunne ha vært multiplisert. For der er flere andre gamle steinbroer her i Ryfylke. 

LES MER: Gamle steinbroer i Rogaland (5) Ryfylke

 

Norway - Rogaland - Hjelmeland - Årdal old church

Årdal Gamle Kirke

 

Enda flere opplevelser i sørlig retning

Det er mye mer å besøke og oppdage langs Boknafjorden enn hva vi fikk med oss. Noe er allerede nevnt. Jeg hadde dessuten i mine forberedelser inkludert en videreføring av bilturen fra Tau sørover på Rv 13 til Jørpeland, Forsand og fortidslandsbyen Landa. (Merk også at veien opp til Preikestolhytta tar av fra Jørpeland-Forsand veien.) Fra Forsand kunne vi tatt ferja Oanes-Lauvvik og tilbake til Stavanger via Sandnes. Det ville ha tatt oss to-tre timer.

Likevel, da vi ankom ferjekaien på Tau sent på kvelden var vi meget fornøyde med turen, og besluttet å dra rett tilbake til Stavanger og dermed fullføre vår Tour de Boknafjorden.

Oppdatering i 2020: Ferjekaien på Tau ligger der enda, men uten den tradisjonsrike ferja til Stavanger. Den er nedlagt og erstattet av verdens lengste undersjøiske tunnel fra Solbakk, midtveis mellom Tau og Jørpeland. Ferja over Høgsfjorden mellom Oanes og Lauvvik er nedlagt som ordinær fylkesvei-rute, men har et sporadisk tilbud og i alle fall en usikker framtid.

 

Videre lesing

Nettstedet Everytrail tilbyr en meget god oversikt samt grundige beskrivelser av severdigheter i Ryfylke, omtrent det området som dekkes av dette innlegget. Deres beskrivelse kan lastes ned til din telefon direkte eller med bruk av en meget god «app» kalt Ryfylke Multi. (Tripadvisor gir den samme informasjonen.)

LES MER: Dag 1 av Boknafjorden Rundt med bil, Haugalandsdelen.

LES MER: Alle artikler fra kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand.

Få dessuten ideer til biltur i denne delen av landet i artikkelen om Norges alternative nøtteskallrunde.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This