Isbjørnen kjenner lukten av noe spisende og nærmer seg forsiktig. Sansene er årvåkne, men den oppfatter intet som kan forstyrre fristelsen av å få seg en matbit. I det den stikker hodet inn i trekassen og napper i kjøttstykket, går skuddet av. Bjørnen er død før den aner hva som er skjedd.
Velkommen til Polarmuseet i Tromsø og et av de fascinerende tablåene vi får stifte bekjentskap med. Kassen som bjørnen kikket inn i, var konstruert slik at et geværskudd ble utløst i det bjørnen stakk hodet inn i åpningen og berørte maten. Selvskudd, kan man si, og en ytterst rasjonell fangstmetode for de som stod bak den. Museet i Tromsø har enda mer å vise fram om fangstlivet i Arktis.
Bakgrunn
Tromsø ble porten inn i ishavet og Arktis en gang på midten av 1800-tallet. Her ble ekspedisjoner innen fangst, vitenskap og ren og skjær eventyrskap utrustet, før de forlot fastlandet og sivilisasjonen. Slik er det i grunnen fortsatt, for Norges største by nord for polarsirkelen har klart å holde på sin historiske rolle. Derfor skulle det bare mangle at byen etablerte et polarmuseum, og dette er definitivt et museum som tar oppgaven på alvor.
Det åpnet i 1978 på femtiårsdagen for Roald Amundsens siste polferd. Den skulle jo få en tragisk endelikt. Museumsbygningen er imidlertid langt eldre. Den ble ført opp i 1834 på tollbodbrygga og er byens eldste bygning, selvfølgelig fredet. Like på nordsiden finner vi det gamle festningsområdet Skansen. De siste restene, om enn modernisert, av Tromsøs sjøhusrekke strekker seg sørover fra museet.
Det er historier om fangstliv og ekspedisjoner i Arktis som kjennetegner Polarmuseet. Her finner vi framstillinger i figurer, verktøy, utstyr, dyr, innredninger, og plakater som beretter historien om dem som utforsket og levde i arktiske strøk i hva man kan kalle gamle dager. Jakten på sel, hval og hvalross fortelles. Svalbards kulturhistorie også. Samt våre nasjonale polarhelter Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
Opplevelser
Besøkende vil merke seg Skansen når de ankommer. Det er et festningsanlegg fra middelalderen, men dateringen er høyst usikker. Den var en gang omringet av en vollgrav og framstod sannsynligvis mer truende og betydelig enn i vår tid. Dagens okerfargede bygninger på høyden er ikke middelalderske, heller fra 1700-tallet. Kanonene som pryder utkanten av høyden er også av samme alder. Ikke desto mindre er dette en fin introduksjon til museet vi skal til.
Mellom Skansen og museet finner vi en grønnmalt bygning. Den gamle tollboden med byste av Roald Amundsen foran, er også verdt å merke seg. Det samme er brygga nedenfor.
Besøkende til polarmuseet kan heller ikke unngå å merke seg de harpuner som er utstilt innerst i vågen, sikkert noe som ikke-norske vil reagere negativt på. De som kommer utenfor åpningstid, men forsåvidt oss andre også, vil ha glede av å lese de store plakatsøylene på utsiden av inngangen til museet.
Innenfor museets vegger, og lune framstillinger, er det bare å la seg føre fram av piler og beskrivelser. Vi er svært fornøyde med hva som vises fram.
Dette er et universitetsmuseum som ikke gjør et nummer ut av å lokke nye besøkende til skiftende utstillinger. De holder på det faste, og det er helt greit. Jeg kommer gjerne tilbake neste år. For der er alltids noe nytt å oppleve når museet har så mye spennende å by på.
Bildegalleri
Her er noen bilder fra museet og de andre severdighetene like ved.
Finn fram
Polarmuseet ligger ved enden av den fredete sjøhusrekka i Tromsø sentrum, i spaseravstand fra de andre besøksmålene i byen. Det er relativt greit å finne parkering i nærheten.
Les mer
Den beste kilden for å finne informasjon om utstillinger, åpningstider med mer, er nettsiden til Polarmuseet.
Sandalsand har flere artikler fra:
Dessuten vil du på denne nettsiden finne en lang rekke artikler fra norske museer.