Norsk oljemuseum i Stavanger

Norges skjebne gjennom de siste femti år ville ha vært en ganske annen uten oljevirksomheten på vår kontinentalsokkel. Landets mest innbringende næring, den som har gitt oss verdens største lommebok og en misunnelsesverdig posisjon nasjonalt og internasjonalt, blir inngående og levende fortalt i et museum som er langt fra musealt i sitt uttrykk og innhold.

Bakgrunnen

Den norske petroleumsindustrien er en av de ferskeste vi har, og selvsagt var det i Stavanger at museet ble lokalisert. Det litt pussige var at industrien knapt var kommet ut av bleiene før noen i 1974 tok initiativ til et museum. I 1980 ble stiftelsen Norsk Oljemuseum etablert, men det tok enda mange år før Kong Harald kunne foreta den offisielle åpningen. Vi skriver da 1999.

Det som Stavanger ellers har å by på for tilreisende, og forsåvidt også fastboende, er middelalderbygningene med Domkirken som krumtapp, de gamle trehusmiljøene som vitner om seilskute- og fiskeribonanzaen på 1800-tallet, og hermetikkfabrikkene fra begynnelsen av 1900-tallet. Oljemuseet framstår som en skarp kontrast til dette. Det viser at byen har kommet en lang vei på bare noen få tiår.

Arkitektene Lunde og Løvseth gjorde nemlig en fabelaktig jobb, for museet er svært spennende og innbydende fra alle sider. Kombinasjonen av stein, stål, glass og betong reflekterer den industrien som museets indre skal framvise, både i faste og skiftende utstillinger. 

Foran museet finner vi en åpen plass som i dag rommer Geoparken. Det er et leke- og tumleområde med grafittimalte rør og annet fra oljeindustrien. Den er veldig populær.

Opplevelser

Borekroner og tekniske dingsebomser utstilt utenfor museet, og de tradisjonelle sjøhusene som bakgrunn. Dette er Stavanger.

Inne finner vi en assortert blanding av viten og aktivitet. Kunnskap og moro. For store og små.

Vi blir dratt inn i jordens utvikling for flere hundre millioner år siden. Den gang var Nordsjøen og Norskehavet fullt av organisk materiale som ga avsetninger på og under den seinere havbunnen. Vi får en geologisk reise så vel som en reise inn i den moderne oljealderen, fra 1960-tallet da leteaktiviteten startet, og vi fikk de første funn. Vi blir kjent med de fartøyer som deltok, og de konstruksjoner man bygget for å produsere ute på feltene. Modellene er fabelaktige i sin detaljrikdom. De vitner om stor ingeniørkunst når vi tenker gjennom at vi kun ser på modeller. Originalene står enn så lenge ute i havet.

Oljemuseet gir oss mulighet til å kikke inn i ubåter, livbåter, sitte og vente på helikopteret. Vi blir tatt inn i et boretårn, hører lydene, får prøve å operere ting selv. En favoritt blant ungene, og voksne, er redningsstrømpen.

Synet som møter oss ved inngangen

Norsk olje- og gassindustri handler om jakten på fossilt råstoff til brensel og en lang rekke produkter. Den er for mange i seg selv fossil og uønsket næring. Det «grønne» blir brakt fram gjennom synspunkter, i lyd og video, fra kritiske kilder såvel som andre. Det harde livet til sjøs, og nede på havdypet, kommer også godt fram gjennom fortellingene, de tredimensjonale filmene og de objektene som stilles ut.

Midlertidig utstilling

Under mitt siste besøk var det en utsøkt midlertidig utstilling knyttet til norsk oljealder med rike illustrasjoner av tegner Roar Hagen i VG, supplert med forstørrede avissider. Noen få, meget dyktige menn, la grunnlaget for den velstand vi i dag kan nyte. En velstand som i svært stor grad ble skapt gjennom petroleumsindustriens svært så høye profitt, teknologiutviklingen som fant sted som følge av stadig mer krevende feltløsninger, og et høyt antall arbeidsplasser direkte eller indirekte knyttet til den.

Vurdering

Historien om petroleumsindustriens utvikling gjennom de siste femti år er glimrende og levende beskrevet på Norsk Oljemuseum. Vi fortjener alle å ta del i denne historiebeskrivelsen. For vi som bor i Norge i dag, er alle påvirket av den, på en eller annen måte. Til slutt må bare nevnes at det savnes en utdyping av hvordan norsk petroleumsnæring utvikler seg internasjonalt, med rådgivning til andre oljeland og kompetanse i utviklingen av vanskelige felt på havdyp i andre verdensdeler. Vi eksporterer ikke bare det vi produserer, men også vår kunnskap.

Praktisk

Oljemuseet finner du i sjøkanten som vist på kartet under. Digitalt har museet sin egen nettside selvsagt. Den er informativ om enn noe tilårskommen i utforming.

Dette er et av mange industrimuseer i Norge, og et av et eksklusivt utvalg museer som kan bære «Norsk» i fornavnet. De færreste kommer vel til Stavanger for å oppsøke Norsk Oljemuseum, men når man først er her, har Stavanger også mye annet å by på.

Her skal du få flere bilder fra Oljemuseet.