Obrestad fyr på Jæren

Sist endret 19.03.2022 | Publisert 18.06.2020Kultur, Reiseliv, Rogaland |

Anslått lesetid:

Det har blinket fra kystfyret på Obrestad siden 1873, i mange år rautet tåkeluren som en yr okse, og i kjelleren er der ennå spor av de halvnakne skjønnhetene som den tyske soldaten malte under krigen. Obrestad fyr er fredet og har en praktfull beliggenhet. Man kan til og med overnatte her.

 

Bakgrunn

Ut på 1800-tallet ble satt i gang en storstilt utbygging av kystfyr og fyrlykter langs vår lange kyst. I 1851-52 vurderte en kommisjon det slik at et fyr ved sørkysten av Rogaland helst burde plasseres på Eigerøy. Kravene om flere fyr vokste imidlertid fra brukerhold, og i 1871 ble det konkludert …

 

at der paa Jæderen paa den saakalte Rævetange ved Obristad bør anbringes et Kystfyr af 3die Orden med Blink hvert halve Minut

 

Byggingen startet i 1872 og fra 1873 har det blinket på Obrestad fyr hvert 30. sekund. En solid fyrbygning i hogget granitt fikk tårnlykt på vestsiden. Fyrmesteren med sin familie flyttet inn og et uthus står ved siden av. Den senere utvikling medførte både skifter av lyssignalanlegget, installasjon av tåkesignaler i et par generasjoner (sirene fra 1916 og diafon fra 1950), og ikke minst flere bygninger. I de første 30 årene var fyrlykten kun en enkel oljebrenner med veke, så fra 1902 kom det en petroleumsglødebrenner og i 1916 ble fyret elektrifisert. 

En egen fyrvokterbolig kom opp bortenfor uthuset i 1905, og den opprinnelige steinbygningen ble omgjort til maskinrom. Selve fyrtårnet flyttet de til østsiden av steinhuset. Det kom til ytterligere en fyrbetjentbolig etter krigen, før utbyggingen kulminerte i 1969 med en langstrakt, lav bygning som kalles familiebolig. 

I krigsårene overtok tyske soldater hele området. De bygget underjordiske bunkerser i bakre, østre kant. En ligger nede ved veien og to andre mot sørøst. 

I dag er hele fyrstasjonen fredet. Formålet er å «bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med fyrtårn, øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt fyrstasjonen». 

 

Opplevelser

Fyrstasjonen står i dag som den stod da den ble automatisert i 1986, og avfolket for fast betjening i 1991. Hå kommune kjøpte den av Kystverket i 2006. Driften er lagt til kulturinstitusjonen Hå Gamle Prestegard en drøy kilometer unna. I selve fyrbygningen er det innredet et museum, mens de øvrige bygningene leies ut til overnatting og selskapslokaler. 

De fem bygningene står på en rektangulær gressflate, som i et tun, og med vid utsikt i alle himmelretninger. Fyrlykten står 39 meter over høyvann, men den står øverst i det 16,5 meter høye tårnet. 

Obrestad fyr ligger et stykke sør på Jærkysten og er et fint turmål eller stopp underveis, for de som ønsker å gå langs kysten. Pilegrimsleden går forbi, og det er innredet et stillerom i kjelleren under fyrtårnet, for bønn og ettertanke. Parker gjerne på Hå gamle prestegård og gå sørover via Obrestad fyr til Obrestad havn, og tilbake. Det er en flott naturopplevelse, og især brattkanten ned fra fyret er mektig.

Riksantikvaren skriver:

 

Anleggets silhuettvirkning ytterst ut mot havet er karakteristisk og gir anlegget identitetsskapende verdi. Den tidligere fyrbygningen i huggen stein, er av type relativ sjelden. Fyrstasjonen har stor miljøskapende betydning i sammenheng med den fredete Obrestad havn og natur- og kulturlandskapet på Jæren. Fyrstasjonens eiendom inngår i Jærstrendene landskapsvernområde, og er vernet etter lov om naturvern.

 

En eiendommelighet

Nå er jo også krigsminner slik som bunkersene på Obrestad, verdt å ta vare på. Under krigen var opptil 120 soldater forlagt på området, i vern mot en alliert invasjon. Obergefreiter og flakfürer (kanonfører) Willi Schneider kom hit som 22-åring i 1941 og tilbrakte de neste to årene på Obrestad. Utenom drill og eksersis var der neppe mye å ta seg til, og den unge Willi engasjerte seg sterkt med å bemale veggene rundt om på fyrstasjonen. Det meste var landskapsmalerier, men alle er nå forsvunnet. Unntatt to. 

De halvnakne damene i kjelleren under maskinhuset står igjen, så vidt. Malingen sprekker opp, saltutslag på tynn murpuss gjør at det ikke er mye igjen. Og tilsynelatende er lite gjort for å bevare dem. Willi Schneider ble i 1943 sendt til østfronten, og fikk enda større grunn til å tenke på blonde skjønnheter og Hawaii-damer. Han overlevde imidlertid krigen, og vendte faktisk tilbake til Obrestad like før han døde i 1992. 

 

Bilder fra fyret og området rundt

 

Finn fram

Vi er på kysten, noen kilometer ut fra Rv44. Denne strekningen langs Jæren er del av Nasjonal turistveg Jæren. Det går bilvei helt fram til fyrstasjonen. Det er anlagt en liten parkeringsplass før selve stasjonsområdet. Herfra spaserer man inn på området, forbi en bunker fra krigens dager. Universell adkomst. 

 

 

Les mer

Kikk innom siden til Hå Gamle Prestegard for praktisk informasjon om åpningstider og overnatting. Det er den institusjonen som har driftsansvar for fyret. Se også omtalen hos den regional turistinformasjonen. I Stavanger Aftenblad kan man lese den fascinerende historien bak veggmaleriene om de lettkledde skjønnhetene. 

Les ellers om fyret som kulturminne på Kulturminnesøk, og i boka Norges fyr av B. Bjørkhaug og S. Poulsson. 

Merk at museet på Obrestad fyr er stengt i 2020, men det er fritt fram å gå mellom bygningene. 

Her på Sandalsand kan du lese: 

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This