Sandalsand Global >>
Balestrand ligger vakkert til på nordsiden av Sognefjorden, litt over midtveis inn fra havet. Bebyggelsen brer seg innover fra strandkanten langs en bred skråning. Utsikten mot fjorden er helt strålende uansett hvor vi står.
Litt gammel historie
Området har selvsagt vært bebodd i årtusener og har arkeologiske minner i sin midte. Det vitner blant annet et par tydelige gravhauger fra 800-tallet om. Oppå den ene haugen, like opp av stranda, står det en statue av sagnfiguren Bale.
Han kan ifølge en islandsk saga fra 1300-tallet ha bodd her, som småkonge over Sygnafolket. Bale hadde en datter som Fridtjof «den frøkne» fridde til. Brødrene hennes forpurret imidlertid planene og Ingebjørg ble gift til Ringerike i stedet. Det hele var en trist historie som likevel endte godt til slutt, og den skapte svensken Esaias Tegnér en suksessrik gjendiktning av i 1825.
Keiser Wilhelm II av Tyskland ferierte med keiserskipet Hohenzollern på Vestlandet hvert år fra slutten av 1800-tallet, og han var overmåte interessert i gammel historie. Keiseren reiste nevnte statue av Bale, men han reiste også Fridtjof-statuen på Vangsnes på andre siden av fjorden, der frieren etter sagnet skulle være fra.
LES MER: Fridtjof-statuen på Vangsnes
Balholm het stedet opprinnelig, men dikteren Henrik Wergeland kom hit på reise i 1832 og skrev diktet «Framnæs – Balestrand». Også dette diktet tar utgangspunkt i Fridtjof-sagaen. Så ble det til at stedet ble hetende Balestrand med årene.
«Framnæs-Balestrand» av Henrik Wergeland
Stærke Skud af Framnæs'-Ege,
I, der saae ung Frithiof lege!
Tordenbrag af Qvinen-Foss!
Gny af Sognefjordens Trods!
Tingums hvide Alpkoloss!
I ei kjendes ved den veke
Sang om jer, som Tidens blege
Sønner klimpre vil blandt os!
Kun hvor Frithiofs Odelsdale
kjøle Sæd i Rosers Svale;
smyge under blanke Fond;
bølge liig et lysgrønt Baand,
søndret af en voldsom Haand,
mod sin anden Deel: mod Bale --
fatte vi din Guitartale,
hulde Romantikens Aand.
Denne Høi, hvor Frithiof hviler
under Steen paa haarde Biler,
denne Sagnets mørke Seng
gynger ei i lydisk Streng
som en Blom paa Bale-eng.
Ikke en Romances Triller,
men kun Drapets stærke Piller
løfte op dens Mosehæng.
Men om Ingeborg den Vene,
slumrende bag Hyldegrene
paa den fagre Balestrand,
klage ømt Romancen kan.
-- Frithiofs Sorg: i Sorg en Mand
prenter Penselen alene,
Aandemeisl i Marmelstene,
Eposstorm og Odebrand.Framveksten som reisemål
På slutten av 1800-tallet vokste den internasjonale reiselivsnæringen fram i Norge, og cruisetrafikken tok til. Den første som kom til Balestrand, skal ha vært en engelsk lord med sin yacht i 1872. Lokalbefolkningen ble invitert om bord og gjorde store øyne. Det som senere skulle bli hetende Fylkesbaatane ble etablert for å frakte turister på en rundtur fra Bergen. Først gikk ferden til Voss og Gudvangen, deretter med båt ut Nærøyfjorden til den gikk over i Sognefjorden, og så var det lagt inn stopp på Balestrand før returen til Bergen. En strålende rundreise selvsagt.
Driftige sjeler fikk Balestrand til å blomstre og bygget ut en rekke overnattingssteder. Med årene var ikke minst de årlige besøkene til den tyske keiseren Wilhelm II ledsaget av pomp og prakt. Selv overnattet han helst på keiserskipet Hohenzollern, ledsaget av en liten armada av tyske krigsskip. Keiseren var gjest på Kviknes hotell da han i 1914 mottok et telegram om at det hadde brutt ut krig i Europa, den som ettertiden kjenner som Første verdenskrig.
Balestrand ble gjennom disse årene før og etter århundreskiftet også vertskap for kunstmalere fra land og utland. De ble betatt av den spektakulære utsikten ut fjorden, inn mot de mektige fjellene og lyset. Ikke minst var fjellpartiet inn av Esefjorden rett nordvest av Balestrand, et yndet motiv.
Kai, gjestehavn og gallerier
Balestrand har aldri huset mange hundre sjelene, heller ikke i dag, og det lille sentrum ned mot kaien er overkommelig. Her finner vi et akvarium, en trivelig liten gjestehavn, et moderne kunstobjekt, og informasjonsplakater om fjellturer vi kan ta i nærområdet.
I gjestehavna ligger det også RIB-båter. Det betyr at du kan bli med på en tur på fjorden. Eller du kan prøve deg på padletur.
Videre finner vi gallerier og flere mindre bygninger fra den tid det var større havneaktivitet her. Legg merke til den eiendommelige observasjonskuppelen på den store bygningen midt i. Dessuten ligger Norsk reiselivsmuseum like innenfor kaikanten. Det kan knapt finnes bedre steder å legge et slikt museum. Dessverre har jeg aldri hatt anledning til å komme innenfor dørene.
Den ligger ikke akkurat her på kaien, men noen hundre meter lenger mot sør, den lokale ciderprodusenten Ciderhuset. Den kan du stikke innom, eller du kan prøve ut variantene på et av serveringsstedene i Balestrand, slik som på Kviknes hotell. Det gjorde Sandalsand, og var svært tilfreds med smakene.
Kviknes hotell
Foruten en del andre større bygninger og overnattingssteder av den historiske kategorien, er det opp av kaiområdet det mektige Kviknes hotell som reiser seg. Det litt for dominerende nybygget i form av en murblokk ble rundt 1970 reist på en smal tomt, i høyden, for å tilgodese en økende turisttrafikk. Høyblokken skal vi la ligge. Den er sikkert god på innsiden.
Derimot er det den praktfulle og vidstrakte trebygningen i sveitserstil som vi ønsker å oppsøke, og gjerne overnatte i, om anledningen byr seg. Det gjorde den under mitt siste besøk til Balestrand. Sant å si var Kviknes en viktig grunn til at jeg la inn en overnatting nettopp i Balestrand på en lengre biltur i regionen.
Hotellet kan trekke sine aner som overnattingssted tilbake til 1752, men det var først da familien Kvikne kjøpte det opp i 1877 at det fikk en opptur. To tidligere bygninger ble koplet sammen og bygget om. Senere ombygginger og utvidelser har gitt det praktfulle stedet vi i dag kan nyte. Det er et svært markant trekk ved Balestrand.
Jeg sørger for å overnatte i den historiske delen. Rommet var greit nok, men det som virkelig utmerker hotellet er de historiske stuene som ligger på lang rekke med utsikt ut fjorden. Særlig er den såkalte Høyviksalen en åpenbaring. Den er kalt opp etter treskjæreren Ivar Høyvik som bodde i Balestrand det meste av livet. Det er dragestilen som går igjen, i bord, stoler, portaler og speilrammer.
Vestlandet har mange store, ærverdige turisthoteller som ble bygget i tre på slutten av 1800-tallet. Kviknes er kanskje det som aller best har klart å bevare så mye av det opprinnelige uttrykket.
St. Olafs kirke
Vi skal på en liten vandring i Balestrand. Vi skal ikke lengre mot sør av sentrum og Kviknes enn at vi lett ser den, en av landets mest eiendommelige kirker. Den er bygget i dragestil og tilhører Church of England.
St. Olaf’s Church som den offisielt heter, er nemlig en anglikansk kirke, en av sju i Norge. Den er til alt overmål underlagt biskopen av Gibraltar. Tenke seg til! Biskopen holder riktignok til i London, men han er overhode for alle anglikanske kirker på det europeiske fastlandet.
Alt dette har sin forklaring, selvsagt. Og som oftest står det en kvinne bak.
Hun het Margaret Sophie Green og kom til Norge som fjellklatrer. Her traff hun hotelleier Knut Kvikne og giftet seg med ham. Derimot fant prestedatteren fra England seg ikke til rette med den lutherske liturgien. Da hun døde altfor tidlig av tuberkulose i 1894 framsatte hun ønsket som enkemannen bare måtte oppfylle. I løpet av de tre neste årene ble arkitekt Jens Zetlitz Kielland hyret inn, to amerikanske fruer kom til som sponsorer, og kirken ble bygget i det som på den tid var den store farsotten i norsk arkitektur – dragestilen.
Det følgende er et sitat fra Bibelen, i et oppslag i kirken. Det var Margarets favorittsitat.
The Mountains shall bring Peace
Kirken har 95 sitteplasser og gudstjenestene foregår på engelsk etter anglikansk liturgi. Det vil si, det siste er bare om sommeren. Da kommer engelske prester over for å gjøre tjeneste her. Det kan neppe være et vanskelig kall å få søkere til. De bor som alltid gratis på Kviknes hotell.
De som liker Disney-filmer, vil kjenne igjen kirken som inspirasjon til Elsas kroningsscene fra filmen Frozen (2013).
Sør for sentrum, villaer som perler på en snor
Et besøk til Balestrand er ikke komplett uten en vandring sørover Villavegen. Eller biltur om du vil. I tilfelle sistnevnte er det viktig å ikke bomme på gjennomfartsåren, for hovedveien går hundre meter lengre oppe.
Villavegen har navn etter de husene som ble bygget i Balestrand før og etter forrige århundreskifte. Vi finner en samling med blanding av sveitserstil og dragestil, og velstelte hager. Her er det bare å nyte, ikke minst når bakgrunnen er den storslåtte utsikten ut Sognefjorden.
Finn fram til Balestrand
Kartet viser Balestrand slik Google presenterer det. Zoom inn og ut. Hovedveien heter Fylkesvei 55 og går utenom sentrum.
Les mer
Faktainformasjon til denne artikkelen er hentet fra mange forskjellige kilder. Særlig stor nytteverdi har det vært av de mange korte artiklene på Allkunne, og oppslag på Wikipedia.
Sandalsand har flere artikler fra:
- Sogndal kommune og Vestland fylke
- 10 klassiske steder å overnatte (inklusive Kviknes)
