Byvandring i Tromsø

Nord-Norges største by, Tromsø, er seg sitt ansvar bevisst. Her er det historiske spor av middelalder og ishavsby, viktige kulturinstitusjoner, levende liv og et trivelig bymiljø for fastboende og besøkende.

Bakgrunn

De eldste arkeologiske funn viser bosetting 11 000 år tilbake. Derimot er det byggingen av en festning (Skansen) og en kirke på ca. 1200-tallet som mest markerer Tromsø som fast bosted. Den gang var dette Norges utpost mot nord. Først etter kongelige kjøpstadsprivilegier i 1794 kunne byen bygges. Den gang av 80 innbyggere. Det gikk sakte framover, men i 1830 rundet byen 1200 innbyggere, og etter 1840 ga byens nye rike grunnlag for betegnelsen «Nordens Paris». Tilnavnet henger ennå igjen.

LES MER: Er Tromsø Nordens Paris?

Bjørnstjerne Bjørnson skrev til sin kone at «her er kun champagne og spetakkel». Det skulle bli verre. Byen vokste med handel, ishavsfiske og -fangst, og med offentlig administrasjon i de påfølgende hundre år. Slutten av 1900-tallet var gullår for Tromsø, og det har det egentlig vært siden. Byen er rik, en magnet for alle i Troms og fra Finnmark som ikke vil bo på landet, og der er mange arbeidsplasser å søke seg til. Utdanningstilbudet er glimrende, kulturlivet blomstrende, turisttilstrømningen stor, og alt er i grunnen fryd og gammen med Tromsø.

Tromsø er mer enn en by, det er også en stor landkommune. Målt i areal er den en av landets største. Befolkningen klynger seg imidlertid rundt fastlandssiden av Tromsøysundet og på Tromsøya. Fastlandssiden med Tromsdalen og den berømmelige og ikoniske kirken skal vi la ligge. Sentrum ligger på øya, ned mot sundet.

Skansen, Polarmuseet og sjøhusrekken

Vi skal på fottur i sentrum, og vi begynner i nord. Se kartet nederst på siden. Det innebærer at vi også skal tilbake til begynnelsen av Tromsø i kulturhistorisk sammenheng.

Skansen festning er et svært viktig kulturhistorisk anlegg i byen. Selve vollen er det eneste synlige spor av middelalderen. I begynnelsen var anlegget ført opp på en holme som mot land fikk en naturlig vollgrav. Nå er dateringen ganske usikker, men de fleste historikere heller mot slutten av 1200-tallet.

Anlegget på Skansen tar form av en sirkel med diameter på 50 meter. Vollen rundt er 3-4 meter høy ut mot sjøen, noe lavere på landsiden. Skansen er nå landfast. Bygningene midt inne er ikke fra middelalderen, snarere fra slutten av 1700-tallet, men like fullt de eldste i Tromsø. De er fredet. Her har tidligere vært både tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldershjem og bymuseum.

Vi kan ta en liten titt rundt på anlegget, det er jo ikke stort. Noen gamle kanoner på nye lavetter kopiert fra Vardøhus står utstilt. Ellers er det for mange besøkende nærheten til Polarmuseet som gjør at de kommer hit.

Polarmuseet er en strålende manifestasjon av Tromsøs rolle som porten mot Arktis, gjennom århundrer. Det er et spennende museum, i flere tradisjonsrike bygninger helt i sjøkanten.

Utenfor museet finner vi flere gamle harpuner, informasjonstavler, og vi finner den gamle tollboden med byste av Roald Amundsen foran. Sør for museet løper en rekke av gamle sjøhus. Sjøhusrekka er også et vitnesbyrd om Tromsøs rike maritime historie.

LES MER: Kikk inn i Polarmuseet i Tromsø

Empirebyen Tromsø

Vi skal gå litt oppover i terrenget og litt mot nord. Da har vi mulighet til å følge Storgata innover. Mange byer har sin sentrale gate ved dette navn. Da Tromsøs byplanleggere på tidlig 1800-tall la planene for byens utstrekning, var dette også en viktig siktlinje. Gata ligger i en omtrentlig nord-sør retning gjennom hele sentrum og spiller fremdeles en viktig rolle i det å forstå Tromsøs utvikling i fortid og samtid.

Det ble anlagt fem store allmenninger som fungerte som brannskiller i trehusbyen, og som markører hvilken aktivitet som skulle hvor. Tromsø sentrum er inntatt i Riksantikvarens NB!-register som et område av stor nasjonal verdi.

Arealene nærmest havna og strandlinjen ble forbeholdt forretningsstanden. Det vil si at kjøpmennene holdt til i Sjøgata, Strandgata og Skippergata. Håndverkere og borgere ble henvist til Storgata og gatene ovenfor, samt til nord- og sørbyen. Velhavende borger- og embetsmenn etablerte seg tidlig i Storgata. (Riksantikvaren)

Riksantikvaren mener trehusbebyggelsen fra slutten av 1700- og hele 1800-tallet er bevart i stor grad. De fleste trebygninger har gjennomgått hardhendte restaureringer eller omfattende moderniseringer, men vi finner fortsatt områder i byen hvor originale detaljer og bygningsdeler er synlige. De viser hvordan 1800-tallets Empireby en gang var. 

Innover i Storgata

Perspektivet Museum

Det er Empirebyen vi møter når vi vandrer innover, altså mot sør, i Storgata. En av de første bygningene rommer Perspektivet Museum, et sted vi bare må gå inn i.

Perspektivet Museum er en stiftelse som ble opprettet i 1996. Den har som formål å formidle og utvikle kunnskap som basis for forståelse for sammenhenger i tilværelsen, skape toleranse for kulturelt mangfold og bidra med alternative perspektiver på kultur og samfunn. Antall kulturhistoriske fotografier i museets eie er grovt kalkulert til ca. 500 000 bilder, noe man må anse som et svært høyt antall. Museet påpeker at samlingen gir et unikt innblikk i Tromsø bys historie fra 1800-tallet og fram til i dag. 

Hva som var utstilt under Sandalsands besøk i 2020 tjener det liten interesse av å berette her, for utstillingene skifter. Oppfordringen er likevel klar: Gå inn.

Legg også merke til den gamle Verdensteaterbygningen ved siden. 1915 står det på den og Kinematograf i relieff. På andre siden av Storgata går Skanckesmuget oppover. Det blir også kalt for Helvetesveita. Navnet kommer fra den gang det lå et beryktet skjenkested der oppe. Tilnavnet skal komme fra da konene spurte sine hjemkomne menn «Har du vorre i den der helvetes veita?».

Vår Frue domkirke

Vi fortsetter vår vandring innover i byen og kommer snart fram til en av de eldgamle allmenningene. Her finner vi på høyre siden, ovenfor Storgata, Vår Frue domkirke. Den er noe av en eiendommelighet. Det er nemlig den katolske domkirken i Tromsø, og sete for Tromsø katolske stift, det vil si verdens nordligste katolske bispedømme.

Hva er det som har gjort at katolikkene i det ellers lutherske Norge har en domkirke her?

Sandalsand finner ikke et klart svar, annet enn at da katolikkene etter 1843 endelig fikk lov til drive sin virksomhet i Norge, lot de seg ikke be. Om det var praktiske eller andre årsaker til at de etablerte et eget stift eller bispedømme i Nord-Norge, er vanskelig å si. Faktum er at denne domkirken ble ført opp samme år som statskirkens domkirke noen kvartaler lengre mot sør. Det var i 1861. Nedenfor kirken, mot Storgata, ligger den katolske bispegården, altså residensen.

Annet å se her fra Stortorget og oppover

Vi er nå kommet fram til det området som aller nederst mot sjøen heter Stortorget. En av de gamle allmenningene er altså bevart veldig godt her. Torget nedenfor Storgata er en stor åpen plass.

På hjørnet ved bisperesidensen må vi selvsagt kikke litt på den gode gamle pølsekiosken, Raketten. En klassiker. Oppe i bakken, for det skråner jo opp fra sjøen, finner vi flere interessante objekter. Gå opp dit og oppsøk musikkpaviljongen (1892) inne i en liten park, statuen av kong Haakon (1969) foran den, og Den gamle Rådstua (1864) bakenfor. Sistnevnte var opprinnelig rådhus, nå en fungerende teaterbygning. Fredet selvfølgelig.

Tromsø rådhus ligger på andre siden (sørsiden) av den store allmenningen som går helt ned til sjøkanten. Det er et moderne bygg i glass og stål, og spennende i sin egen rett.

Avviket: Grønnegata før Domkirken

Det er ikke det at Storgata slutter å bli interessant ved Stortorget, men vi velger likevel å følge Grønnegata i samme himmelretning. Årsaken heter Tromsø bibliotek og byarkiv. Mange har sett bilder av operabygningen i Sydney. Den finnes i en variant her i Tromsø, nemlig biblioteksbygningen. Jeg vet ikke om det er tilsiktet. Dagens bibliotek er fra 2005.

Et kvartal bortenfor kan vi ta nok en avstikker opp mot Kongeparken. Den ligger foran den staselige Kongsbakken videregående skole. Her står en annen kongestatue, denne av kong Olav V.

Ellers går vi videre bortover Grønnegata til vi øyner et smug/smau ned til venstre. Lehnesmåttet har vært der i mange år, har fått ny brolegning i marmor, men ellers fører den som alltid før fram til en stor åpen plass. Midt på den plassen ruver en stor kirke i tre fra 1861. Det er Tromsø Domkirke. Den var først en langkirke, men ble gitt utvidelser på siden slik at den i dag framstår som en korskirke.

Den er ikke alltid åpen for tilfeldige besøkende, ei heller under vårt besøk, men den er markant og flott. Faktisk bygget kong Håkon Håkonsson en Mariakirke her på 1200-tallet. Det betyr ganske enkelt at kirkestedet har noen år på baken.

Like til venstre i Storgata ser vi også et av de eldre murbyggene i byen, nemlig et bankbygg. Det var helt på tampen av 1800-tallet at de begynte å bygge i mur i Tromsø. Ned mot høyre passerer vi en suvenirbutikk med isbjørn foran, og vi kommer fram til neste landemerke. Om vi kan si det slik.

Ned mot sjøen og siste etappe

Den som ikke kommer inn i domkirken, eller etter besøket, bør fortsette vandringen ned mot sjøen. På veien møter vi Nordnorsk Kunstmuseum i en bygning fra 1915. Det er et viktig museum, med spennende innhold. Så ta turen inn.

LES MER: Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø

Fra kunstmuseet skal vi faktisk enda lengre mot sør. Sandalsand har ingen konkrete anbefalinger annet enn å følge sjøfronten. Vi passerer den nye buss- og båtterminalen på Prostneset, hotellet The Edge med en markant form, og vi passerer det populære serveringsstedet Skarven ved Strandtorget.

Strandpromenaden videre sørover har et potensiale for forbedring, for å si det slik. Når vi nærmer oss målet for denne vandringen kan vi likevel merke oss at landsdelens eldste kunstinstitusjon holder til litt oppe i bakken. Tromsø Kunstforening heter den, og kan godt være et besøk verdt.

Det vet forfatteren lite om, for vi gikk langs sjøen og møtte først på MS Polstjerna. Den ble sjøsatt i 1949 og er det best bevarte fartøyet som har deltatt i selfangsten. Hele innredningen over og under dekk er original. Fartøyet fremstår svært autentisk med original seilrigg og seil samt fangstbåter og en mengde løsøre. Polstjerna har fått et glassoverbygg.

Rett ved siden av finner vi museet, eller rettere sagt opplevelsessenteret Polaria. Det er et arkitektonisk kunstverk i sjøkanten. Polaria åpnet i 1998 i det som fortoner seg som fem isblokker forskjøvet over hverandre opp på land. Gjennom årene er dette kombinerte opplevelsessenteret, akvariet og museet blitt et av de aller mest besøkte i både Tromsø og landsdelen.

LES MER: Polaria akvarium og opplevelsessenter i Tromsø

Hoteller og restauranter

Sandalsand har vært i Tromsø noen ganger etter hvert. De siste besøkene var i 2020, og da med opphold på tre hoteller. De er ikke til å gremmes over, og har alle sine fordeler og ulemper. Kjedehoteller er de også. Dersom du vil booke deg inn, så sjekk selv ut Scandic Ishavshotel, Clarion Hotel The Edge, og Scandic Grand Tromsø.

Av spisesteder kan jeg bare nevne to, nemlig Tang’s restaurant ved Domkirken og Skarven. Sistnevnte er berømt og veldig populær. Du finner dem på kartet.

Noen flere inntrykk

Tromsø sentrum er heldigvis slik stilt at det er godt med parkering inne i fjellet, og både tunnel og bro over til fastlandet. Det bidrar til å redusere trafikkbyrden for sentrumsgatene. Det igjen gjør det trivelig å vandre langs dem. Sjøfronten har med flere nyere offentlige og private byggeprosjekter i form av hoteller, museer, hurtigbåtkai og promenader, blitt ganske godt utviklet. Et par kjedelige partier gjenstår før hele strekningen mellom Skansen og Polaria blir en svært god og tilgjengelig sjøfront.

Sør for Polaria er det dels offentlige kontorbygninger, men ikke minst en mengde ny boligbebyggelse i form av småblokker. Nord for Skansen er det havn, og det området synes nokså uinteressant å spasere langs.

Finn fram

Kartet under viser severdighetene introdusert i teksten. I tillegg har det med noen av attraksjonene på fastlandssiden (Tromsdalen). Flere attraksjoner er ikke inkludert, men de får du selv finne fram til. Fra fjellet på andre siden av sundet er der god utsikt mot Tromsøya. Gå stien opp eller ta gondolbanen.

LES MER: Fjellheisen i Tromsø

Les mer

Sandalsand har flere artikler fra:

• Tromsø kommune
• Troms fylke
• Urbane fotturer