Er Tromsø Nordens Paris?

Er Tromsø Nordens Paris? Selvsagt er ikke Tromsø noe Paris, ei heller i Norden. Men Tromsø ynder å kalle seg det. La oss ta en liten kikk på Norges nordligste storby og se hva vi finner.

Litt om byen

Tromsø er, og har lenge vært, Nord-Norges desidert største by. Selv om kommunen dekker store landområder, er befolkningen i stor grad sentrert om Tromsøya og Tromsdalen like over sundet.

Faktisk er det slik at det bor like mange i Tromsø som i hele Finnmark. Kommunen og byen har hatt en voldsom tiltrekningskraft blant landsdelens innvånere gjennom mange år. Det er også her vi finner landsdelens eneste universitet, regionsykehus og i det hele tatt.

Sett i Norgesperspektiv er imidlertid Tromsø ikke mer enn nummer 12 i befolkningsstørrelse, og nummer 21 i utstrekning.

Nordens Paris, eller?

Ishavsbyens sentrale betydning i Nord-Norge, og for den saks skyld i landet er selvsagt heller ikke av ny dato. Selv om byen har dyrket sitt selvbilde lenge, så er det faktisk ganske godt gjort å holde på forestillingen og begrepet om «Nordens Paris» så lenge som de har gjort.

Det var en tysk turist ved navn Georg Hartung som uttalte at

«Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboede høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.» (Kilde)

Datidens referanseramme var jo Paris, og det var jo ganske så spesielt at sypiker i Tromsø gikk kledd som i Paris, og at de fornemme og rike kunne reise til Europas sentrum og hente varer og inspirasjon til utsmykning av sine boliger og sine kropper.

I et fattig land som Norge, var det jo alltids noen som var likere enn andre. Du kan lese om parallellen Kjerringøy i en annen artikkel, og du skal få lese om en amtmanns beretning fra Tromsø litt lengre nede i denne artikkelen. Det var handel og fiske som skapte Tromsø, og det var nærheten til ishavet som brakte den videre. Byens sentrale plassering i Nord-Norge har også medvirket til at den har fungert og fungerer som en magnet for interne forflytninger i landsdelen.

Baksiden av medaljen er denne: Enhver nordmann er flasket opp på forestillingen om Nordens Paris, og jeg vil formode at enhver nordmanns møte med Tromsø i nettopp det perspektivet, vil fortone seg som en nedtur. Rådet bør derfor være å kvitte seg med slagordet, for det kan fort bli negativt, dessverre.

Det høye Nords Paris?

Det som Tromsøværinger i all ettertid har grepet fatt i, var annet ledd i Hartungs utsagn. For å bli litt pirkete, så sier han rett ut at det er Stockholm som er Nordens Paris. Punktum. Dernest holder han åpent spørsmålet om «det høje Norden» også skal ha sitt Paris. Dersom så er tilfelle, så var Tromsø udiskutabel i hans øyne. 

Det «høye nord» er nordkalotten, eller Norge, Sverige og Finland nord for polarsirkelen. Tromsø hadde konkurranse av få andre byer med bystatus, nemlig Bodø, Harstad, Hammerfest, Vadsø og Vardø. Da var nok valget rimelig lett. 

Men handler dette om Hartungs dømmende kraft, og hans skille mellom Stockholm og Tromsø? Nei, det handler mest om at tromsøværinger hører det de vil høre, og så gjentar de «Nordens Paris» så ofte at det er blitt hengende igjen som et munnhell. 

Originaluttalelsen

Flere nettsider oppgir 1840 som året da Hartung skrev om sin reise. Nå ligger heldigvis hele reisebeskrivelsen ute på Nasjonalbiblioteket, og her er en faksimile fra de to første sidene som omtaler Tromsø. Det er god lesning. Oversettelsen fra tysk forelå i 1882, og originalutgivelsen kom i 1877. 

Inntrykk av Tromsø, nåtiden

Første gang jeg kom hit, ble jeg veldig skuffet. Jeg hadde vært i Paris, og skjønte ikke hva Tromsø påsto de hadde. Neste gang skjønte jeg enda mindre.

Sannheten er at Tromsø er ganske trivelig å vandre rundt i, i sin egen rett. Her er nytt og gammelt i skjønn eller uskjønn forening, avhengig av hva man ser etter. Her er det godt, kaldt, skummende øl i visse kjellerlokaler – og et aktivt uteliv blant studenter, befolkning og tilreisende for øvrig. Byen er ganske så kosmopolitisk når det gjelder bredden i folkeslag som bor her, i klesstil, i livsstil, og i arkitektur. 

Der er god mat i trivelige lokaler ved kaien. Og her er det museer og opplevelser knyttet til det arktiske som byen er i sin fulle rett til å ha et eierskap til. Oppsøk da gjerne Nordnorsk vitensenter, og Polarmuseet. Turistene er mange.

Men det skal være sagt en gang for alle: Det vandrer ingen levende isbjørner rundt i byens gater. Det følgende bildet var det nærmeste jeg kom en vaskekte isbjørn.

Inntrykk av Tromsø for 200 år siden

Les (mer enn gjerne) denne eksterne artikkelen om Nordens Paris. I den gjengis et sitat fra en amtmann sitt besøk i Tromsø i 1827. Det kan man lese om i et verk som heter Norges land og folk. Sandalsand tok seg den friheten å kopiere et større stykke tekst og omsette teksten fra embetsmannsdansk til noe nær dagens norske skriftspråk.

«Mange hus er blitt bygget i de siste ti år og avslører umiskjennelig at stedet vokser. De eldre husene er utsmykket med kledning og maling, og beboerne har vakre og smakfulle møbler. Dette viser både beboernes gode økonomi og deres smak. Når du går mellom de vakre husene ser du de store, velholdte pakkhusene, og du ser havnen full av skip hvor det fra mastene henger flagg fra flere nasjoner. Man hører russernes karakteristiske sanger når de ror båtene fram og tilbake, man ser livlige gater, man hører bøkkerens og smedens flittige hamring, og man ser smakfullt kledde damer og herrer spasere. Da framstår det som en drøm at man befinner seg på 70. breddegrad, og at man er på et sted som først i 1794 begynte å fremstå som handelsby.

Stemningen i Tromsø er dannet og behagelig. I tillegg til at det er mange utdannede mennesker, gir den jevne kontakten med fremmede opphav til en foredling av selskapstonen. Da jeg kom tilbake fra nord var jeg på ball i Tromsø og syntes alt var veldig behagelig. Selskapet, som var tallrikt, besto av stedets innbyggere og noen engelske og tyske tilreisende. Damenes elegante klesdrakter og vakre dans, en god firstemt musikk, det vakre, romslige rommet i kjøpmann Ebeltofts velutstyrte hus, den vennlige og kultiverte tonen i selskapet, og den generelle og ikke overdrevne munterheten, etterlot selv den mest kresne utlending ingenting å ønske. Ingenting minnet om det høye nord, bortsett fra den slående omstendighet at selv om det var natten mellom 30. og 31. juli, danset vi hele natten uten lys og uten å savne det.»

Les mer

Les også Sandalsands artikkel om Bodø, Nord-Norges nest største by. Du har nå lest en artikkel som først ble publisert i 2015 basert på inntrykk fra visitaser i 1998 og 2008. Artikkelen er oppdatert flere ganger siden det. Nyere omtaler av byens konkrete severdigheter, finner du på samleoppslaget om Tromsø.