På Rennesøy går vi rundturen på Reianes

Sist endret 05.03.2022 | Publisert 16.04.2020Rogaland, Strand og vann |

Anslått lesetid:

På Rennesøy i Boknafjorden har de ryddet stein i 1500 år, helt siden jernalderen. Resultatet finner vi i noen ualminnelig høye og lange steingjerder. Fotturen på 5 km rundt Reianes byr dessuten på lavt kystlandskap, vidstrakt beiteland, strålende utsikt og høy himmel. 

Orientering

De største steingardene vi opplever på vår vandring, og som vi krysser på høye gjerdeklyvere, er vel og merke ikke fra jernalderen, eller folkevandringstiden som den også kalles. Stein lempet de i jernalderen, og det gjorde de også for å rydde Reianes og Rennesøy senere i middelalderen. De største gjerdene er såkalte utskiftingssteingarder satt opp i siste halvdel av 1800-tallet. De er høye, breie og lødd manuelt med bruk av flate skiferstein av innleide arbeidskarer fra Setesdal og Østlandet. Austmennene som de ble kalt, hadde dette som sitt levebrød. Utskiftningen handlet om å stykke opp eiendommer og markere eiendomsgrensene. I dette tilfellet temmelig ettertrykkelig, og i snorrette linjer uavhengig av terrenget. 

Mot nord ser vi over mot Nord-Rogaland, med Arsvågen og Kårstø, og Bokn med fjernsynsmasten på toppen. Ferjene går jevnt og trutt over fjorden. Mot vest ser vi konturen av Kvitsøy, og når vi runder av mot sør ser vi rett på Utstein Kloster på Klosterøy (Mosterøy). Bølgene slår godt mot land, og svabergene er nakne lengst ute. Flere bergarter er å spore, også marmor. En og annen dam passeres, og myrer. Helt på sørenden, like før vi går over på traktorvei og deretter bilvei, heter det Selsnes. Her kan man ta en liten avstikker ut til en gammel gravrøys. 

Opplevelser

Det er en meget godt tilrettelagt rundløype vi legger ut på. Parkering er organisert to steder, begge utstyrt med store informasjonstavler som viser ruten. Rundturen er godt merket med nylig malte T-er på steiner eller rødmalte tupper på påler i jorda. Vi merker at andre har gått her før, for tråkket er godt synlig. 

For det er et tråkk, eller en sti, vi skal følge gjennom natur- og kulturlandskapet. Unntaket er i sørenden av rundturen der returen til parkeringsplassen, den største, er på den asfalterte Sørbøveien. Det meste av turen er over utpreget utmark der sauer holder vegetasjonen nede omtrent hele året gjennom. 

Rundturen er ikke egnet for de som er svake til beins, og det kan fort bli mange små gjørmehull å sikksakke mellom. Det merket vi på denne turen midt i april. Imidlertid er det en lettgått runde som vil passe til fleste. Rundturen er altså på 5 km. Vi foretrakk å starte turen i retning nord, altså å få stien først og bilveien langs sørsiden av halvøya på returen. 

Her er bilder fra turen

Finn fram

Ta av E39 noen få kilometer før Mortavika, ferjestedet ved Boknafjorden. Vi er da ved steinkirken på Sørbø. Følg skiltingen fram mot Reianes. Parkeringsplassen finner vi der neset, eller rettere sagt halvøya Reianes begynner. En mindre parkeringsplass ligger lengre framme, på bakketoppen før man kommer ned til kaien på Låder. Se kartet under. Fra Tjensvollkrysset i Stavanger tar det ca. 30 minutter å kjøre hit.

Vi går et par hundre meter fra den første parkeringsplassen og svinger inn til høyre når vi ser et skilt for fotturen. Flere slike skilt er satt opp ved stiskiller ute i marka, egnet for de som vil ha kortere turer. Den omtalte rundturen er merket med blå farge. Rød linje er turen til Knott og Nipen, se under.

Les mer

Dette turområdet på Rennesøy er et av tre områder på øya som samlet utgjør ett av 46 «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» i Norge. Du kan lese om hele ordningen med utvalgte kulturlandskap i Norge, og en annen artikkel som dykker ned i denne ene på Rennesøy.

Hovedsiden med Fotturer har flere turbeskrivelser fra dette spesielle landskapet på Rennesøy:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This