Sandalsand Global >>
Austevoll er øyriket lengst ut mot havet og ytterst ligger øya Stolmen med sine sjarmerende små havner og værbitte lyngheier. Her kan man gå både korte og lange fotturer i mektig natur, og vi skal gå den korteste og mest eiendommelige av alle, til Grøntua.
Orientering
Det spesielle med denne fotturen er at den går på treplanker hele veien. Det er nemlig anlagt en slags sti over myr og lyng opp mot Grøntua, en liten høyde (52 moh.) noen få hundre meter fra bilveien. Stien består av bord satt pent sammen i en meters bredde, og på en slik måte at den slynger seg elegant i terrenget.
Slik sett distanserer man seg nesten fra å gå i selve naturen, og på sett og vis har vi her å gjøre med et lite naturinngrep. Likevel, det er praktisk og tillater at både rullatorer, rullestoler og barnevogner lett kommer fram. Det er heller ikke lange turen – jeg brukte 15-20 minutter tur-retur – og Stolmen har plenty av annen uberørt natur å forbruke. Den mest aktuelle av de ordinære turene på Stolmen, en merket Nordsjøløype, går mellom småhavnene Kvalvåg i nord og Våge i sør, via øyas høyeste topp Såta (60 moh.) i vest. Den turen er på ca. 6 km tur-retur og tar et par timer.
På en gangvei av tre
Vi skulle imidlertid til Grøntua på gangvei av tre. Håndverket som er lagt for dagen er sant å si beundringsverdig. Traseen som er valgt gjør at turveien glir fint inn i terrenget og nesten ikke vises på avstand. Hver 50. meter er det tusjet inn hvor langt man er gått, og aller øverst står det 531 meter.
Som en orm slynger gangveien seg opp gjennom landskapet.
Der oppe finner vi Globen.
Globen er som bildet viser et skjelett av kloden i stål. Den markerer at her passerer 60 grader nordlig bredde (egentlig 440 meter lenger mot nord), en linje som passerer gjennom St. Petersburg og den russiske tundra den ene veien, og sørspissen av Grønland og Canadas villmark andre veien. I Norge er det her den kommer inn først, sett vestfra. Ta en kikk på peileskiven ved siden av for angivelse av retning og avstand til f.eks. Rio de Janeiro og Nordpolen.
Det historisk spesielle med dette området er at tyskerne under krigen bygget opp et radaranlegg på høyden, som del av en serie radarer langs kysten. Anlegget på Stolmen ble kalt Storkenebb. Hele 200 soldater var forlagt her under krigen, i tillegg til at traumatiserte soldater fra Østfronten kom hit for å hente seg inn igjen. De siste skapte uhygge i lokalmiljøet, fortelles det. Globen står på fundamentet til en av radarene, og rundt om i landskapet finner vi andre betongfundamenter og noen forvridde metallkonstruksjoner. Ellers ble det aller meste fjernet i tiårene etter krigen.
Utsikten mot vest fra Grøntua
Mulig å gå videre
Det går forresten en merket tursti (vanlig type) videre inn mot Såta, om du synes du har gått for kort. Merk bare at landskapet her er fuktig, med en rekke småvann, pytter og myrer. Det er rimelig flatt og det gjør simpelthen utsikten mot vest, nord og sør fra Grøntua alldeles praktfull.
Praktisk
Grøntua er markert på kartet under. Parker i veikanten mot øst. Det er lagt til rette for et par biler der, og kanskje er det ikke behov for flere.
Ved parkeringen har kommunen satt opp et stort informasjonsskilt i sin serie om kulturminner i Austevoll. Informasjonen er gjengitt på norsk og engelsk, og beretter om de tyske radaranleggene under krigen.
Både øya Stolmen og Austevoll kommune har mer å by på. Se andre artikler fra kommunen.
Her er flere bilder fra turen. Klikk, forstørr og bla gjennom.
