Randabergfjellet

Det skal ikke store høyden til å gi storslått utsikt når omgivelsene er omtrent paddeflate og sjøen strekker seg langt utover. Bli med til Jærens nordligste høydedrag, Randabergfjellet.

Opplevelser

Litt historikk aller først

Det var her ved Randabergfjellet at gardsnavnet Randaberg oppsto, det som mye seinere også skulle gi navn til kommunen. Vi er da på 1200-tallet. Når vi så forflytter oss drøye sju hundre år fram i tid kommer vi til Andre verdenskrig. Situasjonen i Europa tilspisser seg og 10. februar 1940 kommer en gruppe soldater til Randabergfjellet for å sette opp et kystbatteri. Mandag 8. april var de ferdige med støpingen og kunne dra hjem. Neste ettermiddag var tyskerne på plass og fortsatte der nordmennene slapp.

Det var viktig å etablere seg her, for posisjonen ga en strålende utsikt over innseilingen til Boknafjorden og inn mot Stavanger. Det var man klar over allerede under Napoleonskrigene da man etablerte en signalstasjon her oppe, og en varde. Under første verdenskrig var det nøytralitetsvakt på Randabergfjellet.

Men altså til Andre verdenskrig. Tyskerne sprengte ut store bunkerser og skytestillinger. Fjellet ble gjerdet inne. Etter krigen og etter at Norge var blitt medlem i NATO, ble det Luftforsvaret og seinere Heimevernet som tok kontroll over fjellet. Luftforsvaret satte opp en radarstasjon. Den store kuppelen stod som et landemerke i mange år. Nedtrappingen startet i 1965 og varte til 1985 da Skykula i Bjerkreim overtok Randabergfjellets rolle i landets luftforsvar.

I 1985 flyttet Heimevernet inn og etablerte hovedkvarteret for HV08. Der var de inntil flyttingen til Vatneleiren i 1996. Da slapp kommunen til på en del av området, fra 2002. Det er blitt etablert turområde her, men fremdeles er det militært område øverst oppe og i ganske stor omkrets. Der er faktisk høye metallgjerder i to sirkler. Den innerste er avsperret for alle unntatt militæret (og for så vidt også Kartverket som har en målestasjon), den andre er nok en overlevning fra gamle dager – for her kommer vi innenfor.

Orientering

Som kartet under viser, går turløypen i en stor runde rundt toppen av fjellet. På nordsiden kan man følge merket sti videre nordover til Tungenes på østlig side. Den ruten jeg valgte med parkering ved foten av fjellet, gir en rundtur på 1,4 km. Stigningen er litt bratt i starten på grussti, men ellers er det asfalt og grus hele veien rundt.

Turopplevelsen

Jeg hadde nok ikke lest meg godt nok opp på fakta før jeg kom, for jeg trodde hele fjellet var blitt frigitt. Den gang ei altså. Den informasjonen jeg gjenga innledningsvis står oppslått på store tavler et stykke ut i løypa. Min rute går altså opp en grusti og kommer så opp til de tidligere militære forlegningene. Her holdt jeg krapt til venstre på asfaltvei med ganske tett vegetasjon.

På sørsiden er det bak en bunker fra krigens dager (som det er mulig å gå gjennom), satt opp en gapahuk i tre. Utsikten mot sør er strålende. På vestsiden er det også en strålende utsikt. Det er helt fantastisk ned mot Sandestranda, og ut mot Bø og Børaunen lengst ute. Noe nyere vegetasjon skjemmer litt for utsikten nordover, men den er også storslått. Også her er det satt opp en gapahuk, men også en kikkert. 

Når vi så går videre i nordøstlig retning, kommer vi snart fram til et nytt utsiktspunkt. Det er her turstien går nordover for den som vil, men det er også her det er satt opp flere informasjonsskilt og ikke minst et fotografisk tablå med navn på. Her får vi vist på bilde og kart hva vi ser i terrenget fra Karmøy til venstre til Tau til høyre, og hele øyriket i Boknafjorden innimellom. Helt enestående. (Vi ser blant annet Fjøløy, et annet forlatt militæranlegg.)

Dermed er det å legge veien ned til den store parkeringsplassen ved forlegningene og videre ned til bilen. Min runde tok en knapp halvtime. (Bildene på siden er fra forskjellige turer.)

Praktisk

Det er kanskje ikke helt slik at alle veier fører til Randabergfjellet, men du kan faktisk komme opp hit på flere vis. Det aller enkleste er å kjøre opp til parkeringsplassen foran de tidligere militærbygningene. Det er også den kjedeligste aksessen.

Mitt valg var som omtalt i teksten og avmerket på kartet, å benytte den nye parkeringsplassen på sørsiden av fjellet, langs veien ut mot Tungenes. Et tredje alternativ er å parkere i Tungevågen ytterst på halvøya og følge turløypa sørover og opp på Randabergfjellet. Les om turen mellom Tungevågen og Mekjervik.