Sandalsand Global >>
Varden sjøredningsmuseum er et lite museum om en viktig del av livet langs kysten. Det var sjelden en fornøyelse for sjøfarende å passere Jæren i gamle dager. Opp gjennom historien har det ikke vært få havarier og kravet om en redningstjeneste ble sterk på 1800-tallet.
Bakgrunnen
Helt siden den store seilskutetrafikken tok seg opp på 1500-tallet hadde forliste skip vært en viktig attåtnæring for Jærbonden. En sak var å bistå skipbrudne. Noen stod ikke til å redde og ble gravlagte på kirkegårdene langs kysten. En annen sak var å sikre verdiene om bord på vrakene.
Det kunne være alt fra interiør til skipsmaterialer, og ikke minst lasten, enten det var «raudvin, sjokolade, sukker, ”peber og anden saadan speceri” – som var meint for borgarskapet i byane»» som Jærmuseet skriver.
Les mer om dette i avsnittet om «Den lumske sjøen» i en annen artikkel på Sandalsand.
I 1852 havarerte en skonnertbrigg på Brusand, like ved Ogna, og det kom et sterkt krav om å opprette redningsstasjoner langs den lumske kyststripen. Ved kongelig resolusjon fikk vi så Reve, Obrestad, Husveg og Kvalbein i 1854. På slutten av hundreåret kom det også ved Raunen i 1896 og Vik i 1897.
Her lå redningsbåten «Tryg» fra slutten av 1800-tallet klar til innsats. Vi er nær Kvalbein på Jæren.
Opplevelser
Stasjonene ble bemannet med folk fra nabogårdene og utstyrt med store robåter. Stasjonen på Kvalbein ble lagt til det hvite naustet på bildet over, hvor redningsbåten «Tryg» ble forlagt i 1894. Utover på 1900-tallet ble alle lagt ned, men «Tryg» havnet på sjøredningsmuseet sammen med annet utstyr fra stasjonene ved museumsåpningen i 1977.
Vi er på Ogna lengst sør på Jærkysten, der det flate landskapet glir over i Dalaneregionens blanke og lyngbevokste bergnabber. Her driver Jærmuseet Varden sjøredningsmuseum.
Som vist på bildet øverst har noen funnet på å male en ekstra G på «Tryg», der den nå ligger ved Varden.
Bilde av stor plakat inne i Varden fartøyvernsenter.
Museumsbygningen er en liten hvit bygning ved Ogna camping, helt sør på Jæren. Det har ikke vanlige åpningstider. På museets utmerkede nettside finner du et telefonnummer å ringe dersom du ønsker å komme inn. Betaling framgår også av nettsiden. Ellers er vinduene så store og museet så lite at det går utmerket å bare kikke inn.
Foran museet ligger en gammel, rusten mine og dessuten en torpedo fra 1940. En svær og nokså råtten trestamme ligger foran museet, og er antakeligvis en mast fra et forlist seilskip. Dessverre er der ingen informasjon om den på stedet.
Et minnesmerke
Opp bakken bak museet vil du finne en skulptur i stein, «Redningsmonumentet» med en båt i en brottsjø og en bauta, begge utført av Ståle Kyllingstad og avduket i 1961. Bautaen er til minne om konsul Tønnes Houge Puntervold og har et bronserelieff av hans hode på ene siden. På andre siden er det hugget inn «Minne om redningssakens far i Norge».
Hvem var så Puntervold? Norsk biografisk leksikon skriver at «Tønnes Puntervold drev en omfattende forretningsvirksomhet i Egersund. Han er i ettertid særlig kjent som den første som opprettet et regulært redningsvesen på Jæren.»
Vi sakser litt til fra den artikkelen:
«8. januar 1852 var Puntervold vitne til at bergensskonnerten Christine Magdalena forliste utenfor Ogna på Jæren og at fem av et mannskap på 7 omkom etter å ha klamret seg til vraket i flere timer. I sin dagbok skrev han: “Deres hjerteskjærende Skrig glemmer jeg aldri.” Preget av denne hendelsen skrev han en artikkel i avisen Stavangeren som ble gjengitt i Morgenbladet. Han tok her til orde for å bygge ut fyrvesenet og opprette et redningsselskap etter engelsk mønster.
Hans initiativ førte til at det gjennom kongelig resolusjon 1853 ble anskaffet rakettapparater til utskytning av redningsliner, og fra 1854 ble det opprettet redningsstasjoner på Jæren og Lista, utstyrt med båter og redningsliner. 1884 skrev Puntervold at det måtte anskaffes redningsskip og innføres en lov om kontroll av skip som kunne beskytte sjømennene mot det spillet som samvittighetsløse redere drev med deres liv.» …. «En redningsskøyte som var i drift 1958–90, bar navnet “Tønnes Puntervold”.»
Alle bilder
Bildene under er av minnesmerket ved hovedveien og inn av vinduene på museet.
Praktisk
Kartet under viser hvordan vi kommer til Varden sjøredningsmuseum. Når vi kjører Fylkesvei 44 (Nordsjøveien) helt sør på Jæren, svinger vi inn mot campingplassen på Ogna. Museet ligger til venstre like bak bommen.
Når du først er her, bør du ta en kikk omkring og gjerne ta en vandring langs stranda. Les deg opp på turbeskrivelsen for strekningen Ogna-Brusand-Kvassheim. Lenger sør på Ogna finner du en flott steinkirke fra middelalderen. Mot nord, på Brusand og sør på Ogna, finner du flere steinhvelvbroer fra 1800-tallet. Bilveien rett nord for museet tar deg forbi «Hitlertennene». De ble utplassert av okkupantene under krigen for å stoppe en alliert invasjon.
