Vestre Moland kirke er en av landets eldste

Sist endret 02.05.2022 | Publisert 02.04.2020Agder, Religion |

Anslått lesetid:

Vestre Moland kirke ligger lett synlig mellom (nye) E18 og Lillesand sentrum. Grunnen til at den vies et eget oppslag er at den eldste, steinbygde delen er fra middelalderen, ca. 1150. Det er imponerende.

 

Bakgrunn

Dette er en av 12 steinkirker som står igjen i Agder fylke etter middelalderen. Opprinnelig var de 17 i tallet. De er alle av stein, da ingen stavkirker har overlevd. Imidlertid skal der ha vært så mange som 51 trekirker i Agder, de fleste inne i landet.

Samlet er der drøyt 200 steinkirker i Norge fra denne tiden, som vi i dag kan finne i det minste ruiner av. Akkurat denne kirken er ingen ruin, den er tvert om høyst levende og i aktiv bruk som kirke også i dag. Dette betyr ikke at kirken står som den en gang ble bygget. Veifarende av i dag vil fort oppfatte den som et flott eksemplar av en norsk 1800-tallskirke.

Det er også tilfelle med de andre steinkirkene i Agder. De fleste ble svært ombygd og utvidet på 1700- og 1800-tallet. Vi kan lese at som regel er det bare skipet igjen av de originale steinkirkene, at koret er revet og erstattet med et korsformet tilbygg i tre. Slik er det også med denne kirken. Vi skal kort ta for oss utviklingen.

 

Bygningen

Vestre Moland kirke antas å være bygget rundt år 1150 i romansk stil, med metertykke vegger av stein. Både stilart og størrelse var vanlig på den tid. Man bygget veggene som kistemur: Relativt store og grovhogde steiner ble satt opp i to parallelle lag, og småstein fylte opp tomrommet mellom dem. Første skriftlige opplysning om kirken er et såkalt diplom datert 13. desember 1347, altså to år før Svartedauden traff Norge og la store deler av både vårt land og Europa øde.

Etter den tid vokste kirken sakte med menigheten. Først ble det tilføyd et lite korparti. Dernest kom det et tårn i bindingsverk og en tårnfot i rundtømmer. Et nytt sakristi kom til midt på 1700-tallet, mens den største utvidelsen fant sted i 1797 med utbygging av sideskip. Faktisk rev man den østre delen av den gamle steinkirken, og omformet den opprinnelige langkirkeformen til en korsform. Dagens vestre korsarm er den opprinnelige steinkirken. Det er dette utseendet kirken har i dag, sett fra utsiden.

 

Skipet måler utvendig 14 x 9 m og har ingen daterende detaljar bevart. Sørvestre del er støtta opp av to kraftige pilarar, som viser at her var statiske problem ein gong. (Ekroll)

 

Så må vi ikke glemme at det også en gang i historisk tid ble lagt inn større vinduer i steinveggene, og det ble reist et nytt tårn i nygotisk stil i 1898. Vi kan legge til at befolkningsutviklingen i soknet medførte behov for ytterligere utvidelser. Dette løste man imidlertid med å føre opp en ny kirke i Lillesand sentrum i 1889. Kirkegården ved Vestre Moland er felles for dem begge. 

 

Innvendig

Som for de aller fleste norske middelalderkirker, er der få spor av middelalderen innvendig. Faktisk ingen i dette tilfellet. Derimot kan de som kommer inn, og det gjorde ikke jeg under mitt besøk, se nærmere på Gottfried Hendtzschels altertavle fra 1630. Han var omreisende i mange norske kirker i samme ærend, på denne tiden. Prekestolen er fra 1660, og det henger et epitafium fra 1638 og en prestetavle fra 1750. Døpefonten er fra 1818. Den minste kirkeklokken er fra middelalderen, mens den største og kirkesølvet er fra 1700-tallet. Det mangler sånn sett ikke noe på århundrene, når man kikker nærmere på Vestre Moland kirke. 

 

Opplevelser

Det er selvfølgelig alltid synd når man kommer mer eller mindre tilfeldig til et reisemål som dette, og ikke får med seg interiøret. Mange med meg vil imidlertid lett kunne nyte fred og fordragelighet ved bare å vandre rundt på den store kirkegården rundt kirken – og ta inn over seg hovedinntrykket av selve kirkebygget. Og det hovedinntrykket er at denne bygningen har vært oppsøkt av andre i snart 900 år. 

Her ser du flere bilder fra kirken. Vi ser lett at den steinbygde delen ikke er den største, og at kirken dermed har preg av levd liv. For å si det sånn. Klikk og bla.

 

Finn fram

Kartet under viser hvor vi er i verden. Veste Moland kirke er kalt «kirken ved veien», og den beliggenheten var like sentral i 1150 som i dag. Som for aktive kirker ellers, er der greit med parkering utenfor. 

 

 

Les mer

Den som vil lese seg litt mer opp på Vestre Moland kirke bør konsultere Wikipedia, Kulturminnesøk, Norske kirker, Kirkesøk og Lillesand menighet. Ingen av disse imidlertid særlig fyllestgjørende. Slå opp Agderkultur sin gamle artikkel og spesielt boken Vestre Moland kirke av D.S. Sundtoft. Øystein Ekroll sin bok «Med kleber og kalk» gir en nasjonal oversikt over norsk steinbygging i middelalderen.

Dersom du er interessert i middelalderens kirkebygging i Norge kan du lese videre på Sandalsand om både steinkirker og stavkirker.

Vi er i Lillesand kommune i Agder fylke.

 

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This