Som mange høstmarkeder landet over, er Vuonnamárkanat et utendørs salgsmarked og festival. Ulikt andre høstmarkeder er dette et samisk marked, og det trekker veksler på en lang tradisjon, kanskje så langt tilbake som middelalderen.
Bakgrunn
Det historiske Varangermarkedet ble opprettet på befaling fra danskekongen i 1688. Akkurat hvor det markedet fant sted er ikke kjent, og danskekongen forlangte dessuten i 1760 at det skulle avvikles. I 1831 gjenoppstod det i Karlebotn noen kilometer unna dagens plassering i Varangerbotn. En ny statlig beslutning i 1899 opphevet også det markedet. Det er underlig hvorfor statsmakten skulle finne på å regulere slike eldgamle tradisjoner – selv om det fant sted en svikt i besøk og omsetning de siste årene.
Så gikk det over hundre år, inntil lokale ildsjeler fant på å vekke til live igjen det gamle markedet. Vuonnamárkanat – det årlige marked – arrangeres på en lørdag i skiftet mellom august og september. Arrangører er Varanger samiske museum som også disponerer markedsområdet, og Isak Saba-senteret. Markedet lever i dag i beste velgående.
I 2017 uttrykte til og med arrangøren til NRK at nå kunne ikke markedet vokse mer, for det var blitt en stor suksess. Fra 1000 besøkende i oppstartsåret 2005 til 3100 i 2017, og fra 20 utstillere til 75, opplevdes det som begrenset hva mer som kunne gis plass til på markedsområdet. Besøkstallet i 2018 (3655) viste seg å toppe fjoråret, men antallet boder var det samme.
Les hva Finnmarksarkivene skriver om historikken.
Opplevelser
Selv var jeg egentlig bare på gjennomreise. Jeg var ikke klar over hva som pågikk her denne vakre lørdagen helt i begynnelsen av september. Med den ansamling av parkerte biler, og antallet mennesker med og uten tradisjonelle drakter, så var der ingen vei utenom å lete opp en ledig plass å sette fra seg bilen. Deretter var det bare å begi seg inn på markedsområdet, slik alle andre gjorde.
En av arrangørens grunnideer er at markedet skal ha en tydelig samisk profil. Det skal være et samisk møtested, hvor besøkende kan snakke samisk, se samisk tekst og bruke kofte. Markedet skal være et møtested for videreføring av samisk identitet både lokalt, regionalt og internasjonalt. En annen grunnleggende idé er at småprodusenter skal gis en arena for å markedsføre og selge sine produkter, enten det er naturbaserte produkter, videreforedling, mat eller husflid. Det satses på kvalitet i alle ledd.
Arrangørene vektlegger til og med at salgsbodene skal gis en historisk referanseramme, med fiskehjell som inspirasjon for skjelettet og med seilduk som tak.
Av aktiviteter som ble tilbudt, kan nevnes det samiske brettspillet sahkku, humlekassesnekring, hesteridning, hundekjøring og lassokasting. Til det siste er å si at mer trening nok behøves blant de ungdommene jeg kunne observere.
Dessuten arrangeres koftekonkurranse, med hele 10.000 kr i hovedpremie. Det stimuleres altså sterkt til at besøkende skal kle seg i tradisjonelle drakter.
Konklusjon
Avslutningen med joikekonsert gikk jeg dessverre glipp av, men det var for øvrig en stor opplevelse å besøke Vuonnamárkanat. Som søring er det svært lite kontakt jeg har hatt med landets samiske minoritet, og dette var også mitt første besøk til Øst-Finnmark. Følgelig var det en utsøkt og ikke minst eksotisk opplevelse, å vandre rundt med kamera og forevige noen av inntrykkene.
Det var omtrent som å komme inn på markedsplasser i fremmede land, en stor glede jeg har uansett hvor i verden jeg reiser. Forskjellen var bare at dette var i mitt eget land. Jeg følte meg merkelig tilbakeholden med bruken av utløserknappen på kameraet, når sant skal sies.
Vant som jeg er med bunader i sørlige strøk av landet, var det dessuten underlig å se variasjonen i både kofter og hatter/luer. Fantasien syntes å ha fritt utrom i formingen av de ulike draktene. Jeg må en eller annen gang sette meg litt mer inn i dette med kofter.
Praktisk
Vi er i Varangerbotn og på området til Varanger samiske museum. Til museet kan man komme året rundt, men til markedet handler det om en lørdag fra 10-16 i månedsskiftet august-september.
Parkering må man bestrebe seg på å lete etter, men det burde gå greit.
Vuonnamárkanat kan du lese mer om på siden til Varanger samiske museum. Jeg var også innom museet, og inntrykket derfra skal du få lese om i en annen artikkel.
Om ikke utvalget er stort, så kan du også lese andre artikler fra Nesseby kommune her på Sandalsand. Som sagt var jeg på biltur, så les derfor artikkelen om ferden fra Storskog til Tana, og bilturen langs Nasjonal turistveg Varanger.
Se flere bilder under: