På europaveiene i nord, fra Storskog til Tana bru

Sist endret 05.08.2023 | Publisert 25.10.2018Bilturer, Finnmark | , ,

Anslått lesetid:

Vi skal på biltur fra Storskog til Tana bru. Det betyr at vi følger E105 fra russergrensen til Hesseng ved Kirkenes, og deretter E6 fram til Tana bru. Dessuten skal vi gjøre et par avstikkere til severdigheter av høy karakter. Bli med på biltur langt mot nord og langt mot øst. 

Dette er en av tre artikler fra bilturer i Øst-Finnmark:

Orientering og kart

Det er 145 kilometer og tar knappe to timer å kjøre fra grensestasjonen på Storskog, til vi kan stige ut av bilen foran rådhuset i Tana bru. Det er dersom man overholder fartsgrensen og ikke gjør stopp underveis. Begge deler er like umulige. Veien er veldig god, usedvanlig god vil jeg som søring mene. Det taler for å kjøre kjappere. Derimot er der nok av stoppesteder underveis til å gjøre reisetiden lengre. 

Kartet under viser ikke bare denne biltur fra Storskog til Tana bru. For det første kombinerer den stoppesteder og kjøreruter som er omtalt i en artikkel om steder å oppsøke langs russergrensen. For det andre har den en liten indikasjon på at en biltur i denne delen av landet meget vel bør innbefatte en tur ut langs Varangerhalvøya på det som er en av de 18 nasjonale turistvegene. Den er bare avmerket med et enkelt symbol. 

Kartet kan du åpne i nytt vindu for et bedre overblikk. Du kan klikke på markørene for å få mer informasjon og lenker til videre lesning. Vi skal nå først til grenseovergangen på Storskog, nasjonalt berømt under det som ble benevnt flyktningkrisen i 2015. 

Opplevelser langs veien i Sør-Varanger

E105 fra russergrensen

Storskog er det eneste lovlige grensepasseringsstedet mellom Russland og Norge. Vi som starter turen på norsk side uten å krysse grensen har anledning til å gjøre et lite fotostopp før vi eventuelt kjører inn til den norske grensestasjonen. Den russiske ligger like bortenfor. Det er E105 som krysser grensen. Den går sørover like til Jalta på Krimhalvøya, mens den på norsk side ender opp i Kirkenes. 

Andre steder langs russergrensen vil bli omtalt i en egen artikkel, men la det nå være sagt med en gang at også på denne bilturen vil vi kunne øyne Russland ikke bare på Storskog. Noen kilometer lenger øst, i det vi nærmer oss Elvenes bru på en svært god europavei, kan vi se skrått oppover Pasvikelva. Der kan vi så vidt det er øyne den gamle kapellet i Boris Gleb. Det er faktisk den eneste delen på vestsiden av Pasvikvassdraget som tilhører Russland. Ved Elvenes renner elva ut i Bøkfjorden, men vi fortsetter rett vest gjennom en ny tunnel og snart er vi inne ved bolig- og næringsområdet ved Hesseng. Det ligger noen kilometer sør for Kirkenes sentrum. 

Over på E6

Her møter vi E6 som sammen med E105 fortsetter ned til sentrum. Vi skal imidlertid ikke dit nå, og Kirkenes kan du få lese om i en annen artikkel. Det er i stedet E6 vi skal følge videre, like til Tana. Veien krysser på bro over det smaleste stedet av Langfjorden og beveger seg opp mot Høybuktmoen som også er navnet på Kirkenes Lufthavn. 

Det er løvskog, nakne berg og ikke høye fjell som preger landskapet. E6 holder høy kvalitet og det er en lyst å kjøre. Snart kommer vi ned til og følger den lange Neidenfjorden like til endes i Munkefjorden. Stedet Neiden påkaller denne turens første to stopp. Begge to skyldes kirker. 

Her følger først noen bilder fra denne første strekningen. Klikk på miniatyrene for å se dem i større format.

Skoltebyen i Neiden

På denne biltur fra Storskog til Tana bru skal vi først gjøre et stopp i Skoltebyen. Det er ikke mye av en by, men heller et nå fredet kulturmiljø – det viktigste for den østsamiske historien og for den gjenlevende østsamiske kulturen i Norge. Fredningen skal ivareta både landskapsvern, men også bevaring av de gjenværende tufter, bygninger, ruin av røykbadstue, kirkegård og det lille russisk-ortodokse kapellet. I St. Georgs kapell fra 1565 holdes det fremdeles messe, en gang om året om sommeren. 

Skoltebyen var fra gammel tid Neidensamenes sommerboplass, men fikk med årene fast bosetting. Denne eldste bebyggelsen har fått ligge nokså urørt gjennom århundrene og framstår helt unik i norsk sammenheng. Østsamene (skoltene) er en minoritet i den samiske folkegruppen og skiller seg fra andre i språk og med sin sterke påvirkning av russisk kultur og religion. 

Det er anlagt en parkeringsplass ved E6 og satt opp en informasjonstavle. Jeg anbefaler alle å gjøre et stopp her og gå de få meterne rundt på området bort mot Neidenelva. Like ovenfor ligger for øvrig Skoltefossen som også kan fortjene et fotostopp. Her drev skoltene laksefiske med kastenot.

LES MER: Skoltebyen og St. Georgs kapell i Neiden

Neiden kapell

Neste stopp på denne biltur fra Storskog til Tana bru er en liten kjøretur fra Skoltebyen og fra E6, så det kan være greit at man har litt tid tilgjengelig. For til Neiden kapell må man. Kapellet er stort som en kirke, og bærer preg av å være bygget som stavkirke i middelalderen. Det var da også hensikten da den ble ført opp så seint som i 1902, tegnet av Karl Norum. Her er det tak over tak, spontekking og dragehoder. 

På den tiden var det jo blitt populært med dragestil igjen, men ikke minst var det politisk viktig å understreke områdets norske karakter. Som nevnt over var den russiske innflytelsen i området sterk, men her var det den lutherske statskirke som skulle få sitt gudshus. Noe av den samme intensjon lå for øvrig bak byggingen av Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv lenger øst. 

Gamle sagn i fra Neiden

Med en så flerkulturell historie som i Neiden skal man ikke være overrasket over at det foreligger så mange sagn og fortellinger som det faktisk gjør, herfra. Sandalsand har tidligere publisert en omtale av norske og nordiske sagn som nå foreligger lett tilgjengelig på nett.

En del av dem stammer faktisk fra Neiden. Les dem alle her.

Videre langs E6, og så en avstikker til Bugøynes

Vi tar oss tilbake blant den spredte bebyggelsen i bygda Neiden og følger E6 nordover. Det går radig forbi den store, åpne Færdesmyra og et åpent dalføre som til slutt fører fram til Varangerfjorden. Da er vi kommet over i neste kommune på denne turen, Nesseby, men vi skal gjøre en avstikker til. 

Fv355 tar av fra hovedveien og fører oss fram til et aldeles utsøkt gammelt fiskevær, Bugøynes. Det ligger til nevnte fjord, og er Sør-Varangers eneste fiskevær. Finske innvandrere bosatte seg her på 1800-tallet og det tales fremdeles finsk blant de ca 200 fastboende. I 1989 stod det riktig så dårlig til for været. Fiskebruket var blitt slått konkurs, 60 arbeidsplasser forsvant, og bygdefolket averterte hele bygda til salgs i rikspressen. «Finnes det et sted i Sør-Norge som kunne tenke seg en befolkningsøkning på ca. 300 mennesker?» Det ble ingen nedleggelse av bygda og i vår tid har fangst av kongekrabbe gitt nytt liv, foruten turisme.

Sistnevnte næring bør ha gode muligheter, for Bugøynes har både en ganske tett bebyggelse og en idyllisk plassering. En flott sandstrand og det at bebyggelsen unngikk tyskernes brente jords taktikk på slutten av krigen, bidrar ytterligere til stedets sjarm. Lille-Finland og perle er begreper som popper opp når man googler Bugøynes. Her finnes både spisested og overnattingsmuligheter.

Varanger museum har to anlegg her. Lassigården ble oppført rundt 1850, muligens i 1847, som handelshus for kjøpmannsfamilien Esbensen i Vadsø. Pleymkaia er fra begynnelsen av 1900-tallet og var allmennings- og ekspedisjonskai på Bugøynes. På kaia ble fisk, dyrefôr og andre varer fra lokalbåten tatt i land.

Men vi skal videre. 

Opplevelser i Nesseby

Nesseby er kommunen som sprer seg utover begge sider av Varangerfjordens innerste del. Selv så jeg få grunner til å stoppe på de småplassene E6 passerer. Et par utsiktssteder er der, og de må man bare nyte. Merkelige stedsnavn dukker også opp: Byluft. 

Vi er på biltur fra Storskog til Tana bru og kommer nå fram til Karlebotn og deretter kommunesenteret i Varangerbotn. Her ligger Varanger samiske museum som er beskrevet i en egen artikkel. Da jeg passerte forbi ene dagen var der ved museet også det store, årlige sjøsamiske markedet med et yrende folkeliv. Det blir også berettet om i egen artikkel. 

Ellers er Varangerbotn et veikryss med rundkjøring. E6 passerer altså gjennom, den vi følger. Her går også E75 utover Varangerhalvøya mot Vadsø og Vardø. Den er gjort om til en nasjonal turistveg, en enestående kultur- og naturopplevelse. 

I Varangerbotn lar det seg gjøre å kjøpe litt mat på bensinstasjonen (anbefales for så vidt) og på veikroa over veien (anbefales ikke hva gjelder tidenes dårligste burger). 

Opplevelser i Tana

Fra Varangerbotn fortsetter E6 vestover høydedragene i et slakt terreng og ned til Skiippagurra ved Tanaelva. Det var ingenting ved stedet som fristet til stopp. Deretter går veien videre til tettstedet og kommunesenteret som har fått navn etter broen over Tanaelva. Tana bru har et rådhus, flere butikker, og en vernet telefonkiosk. 

LES MER: Telefonkiosken som kulturminne 

Tanaelva er Norges tredje lengste elv, men har nesten ingen overganger. Vi skal langt opp etter elva for å finne neste bro. Følgelig har Tana bru, som bru og dermed som tettsted, en sentral beliggenhet. Tettstedet har om lag 700 innbyggere. Under frigjøringen av Finnmark i 1944 var det hit de sovjetiske styrker kom, før de returnerte.

Jeg hadde dessverre ikke funnet annet å oppsøke på mitt lille besøk denne gangen, og egentlig skulle jeg utover Varangerhalvøya på nevnte turistveg. Det ble å gjøre vendereis. 

Les mer

Denne beretningen om en biltur fra Storskog til Tana bru kommer som resultat av et besøk i 2018. Tre artikler fra bilturer ble utarbeidet, samt artikler om byene Kirkenes, Vadsø og Vardø, og en rekke museer og andre opplevelser. Les følgende tre artikler fra disse bilturene i Øst-Finnmark:

Les alle artikler med innhold fra de kommunene som er omtalt i denne artikkelen: Sør-Varanger, Nesseby og Tana

Sandalsand returnerte til Finnmark i 2020, og da til Vest-Finnmark og Finnmarksvidda:

En ny mulighet bød seg, eller ønsket ble etterkommet, i 2022. Da stod midtre delen av Finnmark for tur.

Her er til slutt flere oppslag: