I og ved Kirkenes sentrum

Kirkenes er byen med gateskilt på norsk og russisk. Med bare halvannen mil på europavei til grensen, og med mange besøkende russere, er det kanskje ikke å forundre seg over. Bli med på en vandring i sentrum, og litt opp i høyden for å beundre utsikten.

Bakgrunn

Kommunen heter Sør-Varanger (10.183 innbyggere) og dekker hele den østligste delen av Finnmark, og hele grensen mot Russland. Kommunesenteret er Kirkenes, og det er altså dit vi skal i denne artikkelen. Selve senteret har om lag tredjeparten av innbyggerne i kommunen, men tar vi med nærliggende boligområder samles nesten to av tre innbyggere i og rundt Kirkenes. Det gjør at Kirkenes kiver med Hammerfest om å være nest største by i Finnmark.

Kirkenes har hatt såkalt bystatus bare siden 1999, men det var i 1862 at det ble bygget en kirke på neset nede ved fjorden, og stedet fikk sitt navn. 

Kirkenes sin tidligste utvikling var knyttet til utvinning av jernmalm i gruvene ved Bjørnevatn sør for byen. Malmen ble fra 1910 fraktet til Kirkenes og skipet ut derfra. Gruvedriften har hatt sine opp- og nedturer. For tiden ligger den brakk. Gjennom årene har den, og fiskeriene, også medført etablering av verkstedtjenester for maritime næringer – både reparasjoner og service. Denne delen av industrien er det liv i også i dag, og ikke minst er russiske fiskefartøy viktige kunder. Dessuten er turisme både et satsingsområde og en vekstnæring. 

Kirkenes har alltid vært sentralt plassert i forhold til grensehandelen med russerne. Ordningen med grensepass har de siste årene gjort at befolkningen langs grensen relativt uhindret har kunnet krysse fram og tilbake. Etter krigen har Kirkenes og kommunen også vært preget av en militær aktivitet. Her lå under den kalde krigen Norges og NATOs eneste direkte grense til Sovjetunionen.

Oversikt

Kirkenes er det ene endepunktet for Hurtigrutens seilas langs norskekysten. Flyplassen heter Høybuktmoen og har kapasitet til å ta mot større fly enn de ordinære på kortbanenettet. Det betyr at Kirkenes har flyforbindelse både til Oslo og Tromsø, foruten småfly til andre steder i Finnmark. Byen er endepunkt for E6 fra Sør-Norge og E105 fra Russland. Veiforbindelse er det også med Finland (Rv893). 

På Sandalsand kan du lese flere artikler fra Sør-Varanger og grensetraktene mot Russland:

• På europaveiene i nord, fra Storskog til Tana bru 
• Bak rattet i grensetraktene mellom Norge og Russland 
• Båttur på Pasvikelva 
• Grenselandmuseet i Kirkenes 

Opplevelser

Noen hovedinntrykk

Kirkenes bærer de umiskjennelige karakteristika ved norske småbyer, nemlig en pregløs og kjedelig arkitektur. Disse heller tvilsomme kvalitetene kommer av liten vekt på estetikk og bevaring. Vi finner fenomenet over det ganske land. I tilfellet Kirkenes har det også en annen årsak, nemlig det at byen ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig. Sovjetrusserne underla nemlig byen et bombardement som i Europa kun blir slått av Malta hva gjelder antall bombealarmer (1000) og luftangrep (320). Da tyskerne flyktet i oktober 1944 satte de resten av byen i brann og ødela det meste av infrastrukturen. Ikke alle flyktet, og det kom faktisk til regulære gatekamper i sentrum.

Sentrum med torget

Når det er sagt, er ikke Kirkenes uten kvaliteter. Ved innkjøringen til byen, ved det som eiendommelig nok heter Førstevann (der er tre av dem), står et stor velkommenskilt. Når vi kjører videre ned mot sentrum øyner vi straks nyere og eldre bygninger tilhørende både den mekaniske industrien og gruveindustrien. Sentrumsgatene er preget av kvadratur, og det samme kan man si om de nærliggende boliggatene. 

Torget bør besøkende dvele litt med. Her finner man nemlig et monument i ene hjørnet, Krigsmødremonumentet. Det er til minne om kvinnenes innsats for barn og hjem under andre verdenskrig. Rundt plassen er de slått opp store tavler med fotografier tatt av Ellisif Wessel. Doktorfruen, og mye mer, var aktiv ved inngangen til og inn i det 20. århundre med å fotografere det hun kom over av folk, fe og natur.

Russemonumentet

Et annet monument, og da må vi bevege oss litt opp i høyden øst for sentrum, er Russemonumentet. Det er til minne om soldatene fra den Røde arme som 25. oktober 1944 rykket inn og tok kontroll over Kirkenes etter de flyktende tyske soldatene. Russerne ble mottatt som frigjørere, helter og naboer. Elleve måneder senere trakk russerne seg ut, i motsetning til hva de gjorde i de andre landområdene de rykket fram i ved slutten av andre verdenskrig. 

Leksikalsk informasjon oppgir at 10 % av befolkningen i selve Kirkenes i dag er russere, men det framkommer underlig nok ikke i SSBs statistikk (se lenker nederst). Ikke desto mindre er det en kuriositet at gateskilt er skrevet med både latinske og kyrilliske bokstaver.

Andersgrotta

Ikke langt unna monumentet finner vi inngangen til Andersgrotta, et tilfluktsrom som ble bygget under krigen for sivilbefolkningen. Her er det mulig å komme inn, men dessverre var det stengt da jeg kom dit.

Krigsminnesmerket ved det nye sykehuset

Ved nordenden av Andrevatn ligger det nye sykehuset i Kirkenes. Like bak er det satt opp et litt skjult minnesmerke om henrettelsen av elleve partisaner. Dette var menn som i sovjetisk tjeneste ble tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. De ble sommeren 1943 slått til døde, visstnok med spader de selv hadde brukt til å grave sin egen massegrav. Etter krigen ble likene sendt tilbake til deres hjemsted. En stein har i dag en tavle med deres navn. 

Les historien om Kiberg og Partisanmuseet for litt mer informasjon om de norske partisanene under krigen.

Prestfjellet, høyden over byen

Mens de første overskriftene i denne delen av artikkelen viser til steder som lar seg oppsøke til fots, er det nye sykehuset og Prestfjellet kanskje enklest tilgjengelig med bil. Sistnevnte gir flere utsiktspunkter og anbefales på det varmeste, for den som har anledning. 

Kart

Nålen på kartet er festet på sentrum midt i byen. Beveg deg i kartet som du ønsker.

Les mer

Les deg opp på leksikalsk informasjon på Wikipedia og SNL. Statistikk finnes på SSB.

Andre kilder til å lese seg opp på Vardø er på nettsidene til Sør-Varanger kommune, Visitvaranger, Destinasjon Kirkenes, NordNorge, Travel-Finnmark. 

Et søk på Sør-Varanger i Nasjonalbiblioteket sin database gir svært mange treff på bøker. 

Se alle artikler på Sandalsand fra Sør-Varanger og finn artikler fra andre deler av kommunen og enda flere lenker. 

Jeg har i teksten lagt inn bilder fra de omtalte delene av byen. Flere bilder fra byen og kommunen finner du i oppslaget med bilder fra Finnmark.