Biltur på vestsiden av Varangerhalvøya

Sist endret 05.08.2023 | Publisert 31.01.2023Bilturer, Finnmark | , ,

Anslått lesetid:

Vestsiden av Varangerhalvøya omfatter tettstedene Båtsfjord og Berlevåg. De er også sentre i kommunene med samme navn. Bli med og oppsøk disse stedene og andre reisemål underveis.

Orientering (kart)

Denne artikkelen inngår i en serie på tre fra en bilferie i Midt-Finnmark. Mer konkret var det en fem-dagers biltur som startet og sluttet i Lakselv.

Artiklene harmonerer noenlunde med kjøreturen, og med overnattinger i Karasjok, Berlevåg, Mehamn og Lakselv. Flere av etappene inkluderte også avstikkere på blindveier (blå streker).

Zoom inn og ut, og klikk på markørene i kartet under for informasjon. Strekene med ulike fargekoder viser kjøreturene. Markørene med biler viser til andre bilturer i nærheten. De finner du også listet opp nederst i denne artikkelen.

De besøkte kommunene var Porsanger, Karasjok, Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby og Gamvik, i den rekkefølgen. Denne artikkelen dekker Tana, Båtsfjord, og Berlevåg. Dersom du klikker deg inn på kartets innholdsfortegnelse får du muligheten til å vise et kartlag med kommunegrensene.

Tana til Båtsfjord

For å komme ut til vestsiden av Varangerhalvøya må man starte i tettstedet Tana bru, stedet som har sitt navn etter broen over Tanaelva. Selvsagt kan man ta sjøveien, eller man kan komme fra Kirkenes og dra ut Varangerhalvøya i retning Vadsø og Vardø. I det siste tilfellet kommer man til kun til østsiden av halvøya, og dit skal ikke vi.

Dermed er det fylkesvei 890 vi kjører nordover Tanaelvas østre side. Her er utsikten storslått mot sandbankene til venstre, og de bratte fjellsidene på innsiden. Når vi runder Tanamunningen svinger veien mot øst og inn til Austertana. Her, og i grunnen hele veien før det, er det et aktivt jordbruk. Antallet innbyggere er imidlertid meget beskjedent, for grunnkretsen har knappe 200 innbyggere.

Snart etter bærer det oppover i fjellet, og over Kongsfjordfjellet. På et skilt står det 326 moh. Kongsfjordfjellet er et høyfjellsområde, ikke pga. høyden over havet, men grunnet klimatiske forhold så langt mot nord. På en rimelig klar dag er utsikten strålende i alle himmelretninger, og veien er ganske god. Vinterstid er derimot dette en av veistrekningene som ofte opptrer på værmeldinger om stengte fjelloverganger. Vegvesenet har sågar en egen nettside som viser tidspunkter for faste avganger for kolonnekjøring på strie vinterdager.

Avstikker til Syltefjord

Et godt stykke inn på fjellet kommer vi til et veikryss og svinger av på Fv891 mot Båtsfjord. Til dette veikrysset skal vi vende tilbake, for veien mot nord går til Berlevåg, dagens overnattingsmål. Nå blir det nok en fjellovergang, denne gang over Båtsfjordfjellet. Mens Kongsfjordfjellet bar preg av lynghei, er det på Båtsfjordfjellet også store områder med ren steinørken.

Snart bærer det imidlertid ned i grønnere omgivelser og vi kommer fram til en mulighet for avstikker før vi kommer ned til tettstedet Båtsfjord. Vi skal nemlig en avstikker på ca. 26 km til et lite sted ved enden av en blindvei. Det betyr at vi må samme vei tilbake.

Veien til Syltefjord går først gjennom et relativt åpent område før den møter Syltefjordselva og følger dens slyngete ferd gjennom et nokså smalt dalføre. Det er et fortryllende terreng, og snart åpner det seg opp og vi finner bebyggelse i form av hytter.

Syltefjord-Sandfjorden er en fjord, eller snarere ei bukt, på vestsida av Syltefjorden i Båtsfjord kommune. Den er omtrent to kilometer bred og en kilometer lang. I nordenden av fjorden ligger det fraflyttede stedet Ytre Syltefjord, hvor elva munner ut.

Når vi nærmer oss enden av veien er landskapet temmelig åpent, og lokale har sågar satt ut figurer av kunstnerisk karakter. Vi passerer Straumen med campingplass og så kommer vi fram til veis ende, bokstavelig talt. Her finner vi mange flere fritidsboliger og et kapell. Syltefjord kapell er en langkirke fra 1934. Den er bygget i tre og har 60 plasser.

Skal man lenger, må man til fots opp på det store, nakne fjellet på Makkaurhalvøya. Ellers er det her bare å beundre kreativiteten blant hyttefolket og nyte utsikten ut og over fjorden.

Tettstedet Båtsfjord

Vi gjør vendereis til Fv891 og fortsetter ca. fem kilometer. Da kommer vi til tettstedet Båtsfjord hvor vi finner rådhuset og administrasjonssenteret for Båtsfjord kommune. De 2151 innbyggerne i tettstedet utgjør de aller fleste av kommunens 2165 innbyggere. Til folketallet er det også å si at det har falt med 22 % i løpet av de siste femti årene, mest de to første tiårene.

I Båtsfjord sentrum finner vi foruten privat og offentlig tjenesteyting, en aktiv fiskerihavn. Oppe på fjellet bygger de en stor vindmøllepark. Det ligger for øvrig en kortbaneflyplass på høydedraget før man kjører inn i sentrum, og i sentrum finner vi et par overnattingssteder.

Det er vanskelig ut fra et veldig kort besøk å gi noen karakteristikk av Båtsfjord. Sandalsand hadde ikke på forhånd funnet spesielle steder å stoppe opp ved, ei heller dukket det opp noe på gjennomkjøringen. Det er vel som så mange andre steder i landet, et tettsted som er funksjonelt for de som bor her. Derfor fortsetter ganske enkelt vår biltur på vestsiden av Varangerhalvøya, nå til Berlevåg. Det er en strekning på ca. 83 km.

Båtsfjord til Kongsfjord

På vår ferd langs vestsiden av Varangerhalvøya tar vi dermed veien opp over Båtsfjordfjellet hvor vi igjen møter Fv890. Den følger vi nordover og kommer ikke lenger etter nedover en langstrakt dalføre. Det framstår som riktig så idyllisk, og mange har oppdaget det for lengst. For her er der flere hytter på begge sider av veien.

I et faktaark kan vi lese om fugleturisme: «Fra (Kongsfjord)fjellet og ned til kysten kan man finne høyalpine arter og sjøfugl i kort avstand fra hverandre. Denne strekningen byr på flotte fugleopplevelser rett fra bilen. Den storslåtte naturen og det rike fuglelivet gjør dette til et spennende område for fugleinteresserte.»

Kongsfjord til Berlevåg

Og ikke bare de, kan man si. Nå kommer vi fram til et stoppested som er temmelig obligatorisk for de som ikke har vært her før. Kongsfjord har flere overnattingssteder, noen fastboende og her ligger Kongsfjord landhandel. Det skal være et av Finnmarks best bevarte handelssteder. Bygningene er unike og daterer seg tilbake til rundt 1900 og er bygget etter inspirasjon fra Russland.

Selve landhandelen var stengt da Sandalsand kom hit, men fasaden og alle skiltene på den, innbyr uten videre til et stopp. Det gjør også resten av bebyggelsen. Fra Kongsfjord kan man dessuten gå til fots ut til Veinesodden batteri. Der finner man rester av et tysk kystfort fra andre verdenskrig.

Den siste strekningen fram til Berlevåg er veldig spesiell. Den har tilnavnet Ishavsveien ligger kloss i sjøkanten med flott utsikt ut over Barentshavet. Fjellformasjonene på innsiden er rent ut dramatiske og jammen passerer vi ikke også en innbydende sandstrand. Hadde det bare ikke vært for temperaturen da. Kanskje kan vi her skyte inn at det var ikke før i 1959 at veibyggingen nord fra Tana kom helt til Berlevåg.

Like før vi svinger inn mot Berlevåg sentrum kommer vi fram til Kjølnes fyr. Det er 22 meter høyt og oppført i etterkrigstidens funksjonalistiske arkitektur. Lyset står på fra 12. august til 24. april. Der var byggearbeider da jeg kom dit, så jeg fikk ikke sett nøye nok på fyret. Men beliggenheten må være den beste.

Vi kan lese at dagens bygninger er fra 1949, men historien som fyr startet i 1900 da det ble montert en enkel fyrlykt her. Det var for at fiskerne skulle finne tilbake til Berlevåg. Tyskerne ødela det i november 1944 da de trakk seg tilbake.

Tettstedet Berlevåg

Knappe fem kilometer etter er vi kommet fram til Berlevåg havn og tettstedet med et folketall på 909. Det var her Sandalsand hadde bestilt overnatting, på Berlevåg motell. Det består av et nybygg, men disponerer også en eldre bygning. Rommet i det sistnevnte var rent, men veldig enkelt. Her er der også en oppstillingsplass for bobiler, og jeg skulle komme til å misunne dem.

Årsaken var at det ikke var mulig å oppdrive mat i Berlevåg denne kvelden. De få spisestedene hadde stengt, angivelig grunnet avspasering etter Berlevågdagene uka før. Heldigvis kunne motellet forbarme seg over meg, ettersom noen anleggsarbeidere som bodde på motellet hadde fast middagsservering på kvelden. Kokken laget en ekstra porsjon, og det var greit.

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at denne opplevelsen av manglende tilbud til turister var like sterk neste kveld. Da hadde jeg en overnatting i Mehamn. Men nok om det.

Det er i tettstedet Berlevåg vi finner rådhuset og administrasjonssenteret for Berlevåg kommune. Dette er en kommune som har opplevd en dramatisk nedgang i folketallet. De siste 50 årene er det sunket med hele 52 %, altså en halvering. I 2022 ble det registrert kun 906 berlevåginger.

Her finner vi også Berlevåg havnemuseum. Det var låst under mitt besøk, men de skriver at det gir et solid innblikk i de ulike fasene av den omfattende havneutbyggingen på stedet som har foregått i nesten 100 år. Havna og ikke minst moloen er viktig for Berlevåg. Det er kanskje ikke rart, når sjøveien og fiskeriene er og har vært så viktige for å opprettholde sysselsettingen og befolkningstallet. Et symbol på Berlevåg er tetrapodene som ble brukt under moloutbyggingen rundt 1960. Det står noen av dem ved museet. Kunstfisken utenfor museet er kanskje blitt et nytt symbol.

La oss legge til at Hurtigruten legger til i Berlevåg på sein kveldstid, på både nord- og sørgående rute. Liggetid er imidlertid på bare 10 minutter, og da rekker man i praksis ikke å gå i land.

Avstikker til Store Molvik

Før avtalt middag fikk jeg tid til nok en avstikker. Store Molvik ligger for enden av en blindvei fra hovedvei og Berlevåg sentrum. Man kjører da gjennom sentrum og ut forbi lufthavnen (kortbanenettet). Like etter skifter veidekket til grus.

Store Molvik er en fraflyttet bygd ved Molvikbukta på østsida av Tanafjorden, rundt 20 kilometer sørvest for Berlevåg sentrum. Bebyggelsen, som nå brukes som fritidshus, ligger på en stor strandvoll mellom Molvikvatnet og sjøen. Lengre opp i dalen ligger et hyttefelt. Den kommunale grusveien fra Berlevåg er åpen i sommerhalvåret og anbefales på det varmeste. Utsikten over fjorden er strålende. Lenger ut på vestsiden av Varangerhalvøya kommer man simpelthen ikke. På andre siden av fjorden øynet jeg Nordkinnhalvøya. Det var målet for bilturen neste dag.

Sluttord

Det var det, en biltur på vestsiden av Varangerhalvøya, fra Tana bru til Båtsfjord og Berlevåg med avstikkere. For å komme herfra må man hele veien tilbake til Tana bru. Denne rundturen er merket av med rød strek på det kartet som ligger innledningsvis i artikkelen. Den er på 198 km og kan selvsagt tas i ett. I tillegg kommer altså avstikkerne til Syltefjord (26 km x 2) og Store Molvik (21 km x 2).

For Sandalsand var den beskrevne rundturen i Midt-Finnmark delt opp av to andre turer, de som er merket med svart og grønn farge i kartet.

Les mer (flere bilturer i Finnmark)

Sandalsand har tidligere hatt gleden av å kjøre bilturer i både Øst- og Vest-Finnmark, til Nordkapp, langs russergrensen og utover østsiden av Varangerhalvøya så langt det går bilvei. Bilturene er beskrevet i en rekke oversiktsartikler, mens stedsopplevelser framgår av spesialartikler. Her følger en oversikt over disse andre bilturene.

Øst-Finnmark:

Vest-Finnmark:

Her er flere oppslag:

Pin It on Pinterest

Share This