Sjøfartsmuseer har vi noen av rundt om i landet, men vi har kun ett med den nasjonale tittelen i seg. Det ligger på Bygdøynes i Oslo og er velsignet med den best mulige beliggenheten, så vel som svært gode lokaler.
Bakgrunn
Det var i 1914 at museet ble etablert under navnet Norsk sjøfartsmuseum. Nåværende navn fikk det i 2010. I 2014 overtok Staten tilskuddsansvaret fullt ut og slo i 2015 museet sammen med Norsk folkemuseum, også det lokalisert til Bygdøy.
Formålet til museet er å være en landsdekkende institusjon som skal skape kunnskap om norsk sjøfart og virksomhet knyttet til kyst, sjø og vassdrag i historiske og samtidige perspektiver. Det er videre et mål å belyse betydningen for landets kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling. Museet har forvaltningsansvar for kulturminner under vann på Østlandet og Sørlandet.
Det er et stort kompleks i tegl som i 1960 kunne slippe inn de første gjestene. Det ligger praktfullt til i strandkanten ved Oslofjorden og med de store vinduene i de største utstillingssalene kommer vi tett på det maritime element.
Opplevelser
Det er en fryd bare å stå i vinduet og kikke ut på fjorden, og det kan vi også på området rundt – og kanskje også sitte ned på kafeen på utsiden. Det er imidlertid utstillingene vi er kommet for å se. De finner vi i seks saler, inkludert den frittstående Båthallen som var stengt under mitt siste besøk.
Innvendig finner vi like innenfor inngangen et langt blikk tilbake i tid, med en utvalg norske småbåter. Hovedsalene er frisket opp de siste årene med helt nye utstillinger, med aktiv bruk av moderne teknologi og veldig spennende lyssetting særlig i øverste etasje. Det er ikke så mye gjenstander som stilles ut, heller lyd, bilder, videoer og beretninger om livet på havet. Interaktiviteten til glede for store og små er satt i høysetet.
Gjennom tablåer, stilig presentert, får vi et innblikk i livet til sjøs, de menneskene som hadde sitt virke til sjøs så vel som de som styrte det hele fra land. Et sterkt inntrykk gir navnelistene over omkomne krigsseilere under de to verdenskrigene. (Lenger ute på neset finner vi også monumentet tilegnet de samme.)
En av salene er viet malerikunsten med en lang rekke verker (ikke alle originaler), selvsagt tilknyttet livet på havet eller langs kysten.
Noen tanker
Informasjonstavler til tross, det er artig å vandre blant gallionsfigurer, skipsklokken fra Stavangerfjord, interiøret i en passasjersalong og så videre. Flere av gjenstandene er til å dra kjensel på for oss som har vært i museet både før og etter fornyelsen. Sant å si bør man ikke regne med å fordøye alt i et jafs. Museet gjør heller ikke det, for der er også midlertidige utstillinger. Museets virkefelt er så vidt i tid og rom at både vi og museum bør ta det hele stykkevis og delt. Rådet er derfor å komme tilbake en annen gang.
Finn fram (kart)
Det er lett å ta seg ut til Bygdøy med kollektivtrafikk. Ta båt fra Rådhusbrygga i Oslo sentrum til Dronningen på Bygdøy eller buss nr. 30. Parkeringsplasser finner vi, men bare i begrenset omfang.
Kartet under viser gang/sykkelrute mellom museene på Bygdøy.
Les mer
Museet har selvsagt sin egen nettside, utførlig med presentasjoner av samlingene og praktisk informasjon. Leksikalske artikler med korte omtaler finner vi på Wikipedia, Lokalhistoriewiki og Store norske leksikon. Museet er også digitalt tilgjengelig på DigitaltMuseum.
Norsk maritimt museum er nærmeste nabo til Frammuseet (som også har overtatt Gjøa) og Kon-Tiki museet. Litt lenger inne på Bygdøy finner vi flere museer – Vikingskipshuset, Norsk folkemuseum og Holocaustsenteret. Andre severdigheter på Bygdøy omfatter foruten villabebyggelsen, Huk badestrand, Oscarshall og Bygdø kongsgård.
Bla gjennom alle artiklene om Oslo på Sandalsand.
Til slutt kan du klikke og bla deg gjennom denne lille bildesamlingen. Jeg har tatt med et par bilder som viser omgivelsene også. Skonnerten Svanen ligger og dupper nede ved kaia sammen med et utvalg andre tradisjonsrike fartøyer. De tilhører Norsk maritimt museum.