Vikingskipshuset på Bygdøy

Sist endret 02.02.2022 | Publisert 14.08.2015Museer, Oslo |

Anslått lesetid:

I den hvitmalte bygningen ved Oslofjorden finner vi en helt unik skatt. I Vikingskipshuset er nemlig verdens tre best bevarte vikingskip utstilt: Tuneskipet, Osebergskipet og Gokstadskipet. 

 

Opplevelser

Det var på 1920-tallet at arkitekt Arnstein Arneberg tegnet museet i form av et kors med tårn i midten. Det er hvitmalte murvegger og røde panner på det mønete taket. Utformingen er enkel både utvendig og innvendig, nesten som i en middelaldersk steinkirke. Det var Osebergskipet som kom til sin fløy først, i 1926. De to andre skipene fulgt seks år etter, og i 1957 la man til den siste fløyen og alt kunne stilles ut.

 

Tuneskipet

Dette er skipet som er minst bevart av de tre, men likevel det tredje best bevarte i verden. Det var bygget rundt år 900 og skal ha vært brukt til rask transport over store havstrekninger. Råseilet kunne faktisk være så stort som 100 kvadratmeter (tenk deg flatemålet i en ganske stor leilighet).

Det var i 1867 at man gjorde oppdagelsen på Rolvsøy ved Fredrikstad. En temmelig røff behandling medførte at skipet gikk mer i oppløsning enn nødvendig, og dessuten var graven blitt åpnet også tidligere. Like fullt, det er et flott minnesmerke over datidens fremkomstmidler.

Også Tuneskipet var senket ned i en haug, som et gravskip. I dette var det en gravlagt mann, høy byrd må han også ha hatt. Det store seilfestet til tross, det var et mindre skip enn de to andre da det kun hadde plass til en bemanning på 24 i tillegg til styrmann og en person til å holde utkikk.

Gravrøvere er ikke et ukjent fenomen rundt om i verden. Heller ikke når det gjelder vikingegraver. Graven til Tuneskipet viser at den avdøde hadde følge av tre hester, et sverdgrep, to spydspisser, en skjoldbule og rester av en ringbrynje, for å nevne noe. Dessverre ble mye av funnene ødelagt som følge av svak kunnskap om nedbrytning og desslike.

 

Gokstadskipet

Det var en riking som kunne bli begravet i et slikt mektig, havgående fartøy. Skipet er bygget en gang på slutten av 800-tallet og gravd ned med den avdøde og rikelig med gods og gull.

På høstparten i 1879 var det to tenåringer på Gokstad i Sandefjord som kjedet seg. De ga seg til å grave i en haug som det gikk rykter om inneholdt en skipsgrav. Ganske riktig. Universitetet ble koplet på saken og man satte i gang med gravearbeider. Kyndige hender tok hånd om gjenstandene, men ikke alt stod til å redde. Nye bord er derfor lagt inn i det skip vi i dag kan beskue på museet.

Det var et stort skip. I sin tid hadde det et mannskap på 34. Ved begravelsen var det festet 32 skjold på hver side av skipet, annethvert gult og svart. Det er jo som vi helst ser vikingskip for oss. Derimot mangler dragehodene ved endene.

 

Osebergskipet

Dette er det best bevarte av de tre skipene. Det er bygget ca. år 820 og seilte til havs i en fjorten års tid. I 834 dro de det nemlig opp på land på Oseberg i Slagen sør i Vestfold. To kvinner ble hauglagt i skipet og forsynt med et stort forråd av mat, smykker og redskaper til bruk i sitt neste liv.

Det var godt over tusen år senere at gårdbruker Oskar Rom kom over skipet. Vi skriver da 1903. Han tok kontakt med Universitetet inne i Oslo og det innledet en 21 år lang prosess med tørking og preparering. Selv om noen bord er satt inn til erstatning for de ødelagte, består dagens utstilte skip av 90 % originale bord. Det er et fantastisk skip med utsøkt ornamentikk.

Osebergskipet som det kom til å bli hetende, er nemlig et særskilt rikt utsmykket skip, med flotte utskjæringer fra kjølen og opp i forstavnen der det hele kulminerer i et spiralsnodd ormehode. Det var plass til 30 roere. I kvinnenes graver fant man flotte tekstiler, kjøkkenutstyr, sleder, og senger. I tillegg til femten slaktede hester, seks hunder og to små kuer.

 

Annet å oppleve

I museet finner vi foruten skipene også en del montre med utstyr som man fant i skipene under utgravningene. Ved inngangspartiet ligger en liten kiosk, og oppe i andre etasje ved inngangen er der et lite område med skiftende utstillinger.

 

Andre vikingskip og hvordan de framstilles

Fristelsen blir litt for stor, for vi må ta et lite sidesprang.

Vikingeskibsmuseet i RoskildeVed Roskilde på Sjælland finner vi også et Vikingskipsmuseum. Der er restene av fem skip utstilt inne, og det er også laget kopier som ligger og dupper i sjøkanten utenfor museet, og kan ta deg med på tur. Det er mindre som er bevart av skipene i Danmark enn de tre på Bygdøy. Samtidig er de alle en påminnelse om hvor viktig det er å ta vare på de eneste fysiske minnene vi har av det transportmiddel som for tusen år siden dominerte både verdenshavene i vesterled og de store elvene nedover på det europeiske kontinent.

Uten at denne forfatteren har besøkt det danske museet, kan det ut fra nettsiden synes å være et museum som har gjort det riktige: Det har satset på opplevelser langt utover den rene utstilling. Her synes det spennende å ankomme, og være, for langt mer enn de få minuttene man stimuleres til på Bygdøy. Vikingskipsmuseet i Oslo blir rent ut sagt for kjedelig. Heldigvis er der en prosess ved UiO og Statsbygg som skal se på nye muligheter.

 

Finn fram

Vikingskipsmuseet på Bygdøy er del av Kulturhistorisk museum, underlagt Universitetet i Oslo. Les mer på museets eget nettsted.

Mange vil velge å oppsøke vikingskipene i kombinasjon med andre museer eller opplevelser her ute på Bygdøy. Man kan oppsøke Norsk folkemuseum vegg-i-vegg med Vikingskipsmuseet. Lenger borte har vi Holocaustsenteret og fortsetter vi ned til sjøen er det fine bademuligheter på Huk. Går vi i motsatt retning møter vi også sjøen og tre museer nær hverandre: Norsk maritimt museum, Kon-Tiki museet og Frammuseet.

Det er lett å ta seg ut til Bygdøy med kollektivtrafikk. Ta båt fra Rådhusbrygga i Oslo sentrum til Dronningen på Bygdøy eller buss nr. 30. Parkeringsplasser finner vi, men bare i begrenset omfang.

Kartet under viser gang/sykkelrute mellom museene på Bygdøy.

 

 

Les mer

Det kan være verd å merke seg at de nordiske land har jobbet for at «Kulturminner fra vikingtiden» skal bli innskrevet på UNESCO sin verdensarvliste. Foreløpig er søknaden for svakt bearbeidet og avvist av komiteen. Vi snakker her om sju steder i Nord-Europa. De norske stedene er skipshaugene i Vestfold (Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg og Gokstadhaugen i Sandefjord) og kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane. I seg selv er skipsutstillingene i Oslo ikke del av verdensarvsøknaden, pussig nok.

Les Norges søknad til UNESCO, og les om norske verdensarvsteder her på Sandalsand.

Se bilder fra Vikingskipmuseet i større format under:

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This