Sandalsand Global >>
Vi er på jakt etter skulpturer i Oslo sentrum. Den som vandrer fra Oslo Sentralstasjon til Slottsparken vil finne et stort antall skulpturer av ulike slag. Her kan du lese hvilke, hvor de står og litt om bakgrunnen for dem.
Les beretningen i to artikler
Beretningen er delt i to. Denne første delen starter på Oslo S og slutter med Stortinget. Neste og siste del tar for seg vandringen gjennom Spikersuppa og opp til Slottet.
(A slightly different version of this article is also AVAILABLE IN ENGLISH)
Ulike kategorier skulpturer
Kategori 1, Nips
Det folkelige aspektet ved byforskjønnelse har tradisjonelt stor betydning. Det innebærer som regel at skulptursamlingen inneholder opptil flere figurer med nipspreg. De er blott til lyst, og er gjerne særdeles populære blant barn som tidvis kan klatre på dem. Slike finner vi flere av i Oslo sentrum: Hjortedyrene i Spikersuppa er et klart eksempel på det. (Jeg kaller dem kategori 1, «nips».)
Kategori 2, Berømtheter
Alle byer har behov for å vise fram sine stolte menn, og i en viss utstrekning også kvinner – og da særlig de som har vært døde en stund. Landets hovedstad har i denne funksjonen også behov for å trekke fram personer som har betydd mye for landet. Følgelig finner vi på denne vandringen en lang rekke statuer (av menn) i full størrelse, eller i form av byster (dvs. hode plassert på sokkel). Tettheten er sterk foran Stortinget, Christian Michelsen for å nevne en. (Jeg kaller dette kategori 2.)
Kategori 3, Tenk selv
Noen ganger, men i svært liten grad på vår vandringsrute, finner vi de frie kunstneriske utsmykninger. Skulpturen kan være non-figurativ, men også figurativ, og tolkningen blir opp til oss selv. Noen kaller det moderne kunst, jeg kaller dem kategori 3, «tenk-selv»-skulpturene.
Noen flere forklaringer
Til tross for at leseren kan få mistanke om det, ligger det ingen valør bak kategoriseringen og navngivingen. Etter min mening trenger en by islett av alle deler, det gjelder å finne en riktig balanse mellom dem. Når vi i det følgende går gjennom godt over 50 skulpturer på strekket fra Oslo S til Slottet, vil nok flere enn meg sitte igjen med et savn av kategori 3-utsmykning – også i denne delen av byen.
Årstallene i teksten står for avdukingsår, mens kunstner er selvforklarende. Teksten er min egen, inspirert av ulike kilder. Merk at jeg i det minste for statuer og byster over kjente personer har lagt inn lenker til Wikipedia-artikler, til glede for dem som vil lære dem bedre å kjenne.
Kart med plassering av skulpturene
Her er de. Blås opp kartet med kunst og skulpturer i Oslo sentrum i større format (eget vindu), eller beveg deg omkring i kartet her og nå.
Noen forbehold: Vi holder oss til en radius av ca. 50-100 meter fra Karl Johans gate, nasjonens hovednerve. Det kan være at noen skulpturer er ubevisst oversett, de får komme ved en senere oppdatering. Relieffer og andre utsmykninger på husvegger og tak er bevisst utelatt, med noen unntak. Det samme er kunstnerisk utsmykning innendørs.
Vandringens etappe 1, fra Oslo S til Stortinget
Merk at du kan klikke på alle miniatyrbildene for å få dem opp i tilnærmet full størrelse.
Foran Oslo sentralstasjon
Tigeren (Kat. 1)
Vi starter foran Oslo S eller snarere foran gamle Østbanehallen. Her finner vi ingen ringere skulptur enn en fullvoksen tiger i bronse. Utlendinger eller historieløse nordmenn vil neppe skjønne annet enn at dette må være en fullkommen nipsfigur. Det er gøy for barna å stikke hånden inn i munnen eller å sitte på halen. Vær da klar over at tigeren henspiller på begrepet Tigerstaden, med referanse til Bjørnstjerne Bjørnson i 1889. Han skal ha snakket om «denne kolde by». Her har man formelig tatt «tyren» ved hornene og legemliggjort denne ikke helt godhjertede karakteristikken. 2000. Kunstner: Elena Engelsen
Knus nazismen (Kat. 1 eller 3)
Det er et kraftfullt monument som er satt opp på hjørnet ved Østbanehallen, noen meter bortenfor tigeren. Det sier både tittel og billedspråk klart og tydelig. Osvaldmonumentet som det også kalles, er reist til ære for motstandsgruppen i Bergen som ble ledet av Asbjørn Sunde. Det er også til minne om NSB-ansatte som døde under krigen, i bistand til motstandsgruppen. Osvaldgruppen var kommunister og mistet all heder og ære etter krigen. Grunnen til plasseringen er at gruppen sprengte Østbanen den gang Quisling ble innsatt som ministerpresident. Monumentet er omstridt. 2015. Kunstner: Bjørn Melbye Gulliksen
Nær Oslo sentralstasjon
Solen og Jorden (Kat. 1)
Når vi står ved hammeren og ser bortover Christian Frederiks plass i retning Operaen, så øyner vi enkelt et langt mindre kontroversielt kunstuttrykk. Søylen i granitt står i en fontene og har et harmonisk par i bronse på toppen. Kunstverket ble laget i 1936, men ikke satt opp før i 1986. Kunstner: Ørnulf Bast
Fru Fortuna (Kat. 1)
Neste skulptur er nesten for et relieff å regne, der det henger på veggen over Europarådets plass, like foran Jernbanetorget. På innskripsjonen kan vi lese «Fru Fortuna er lykkens gudinne. Med kule og seil fremstår hun som det lunefulle og omskiftelige.» 2005. Kunstner: Per Ung.
Vi går opp forbi Kirkeristens hvelvinger og inn mot Domkirken fra Storgata-siden. På hjørnet og inne i rundingen finner vi to kvinner, ved Domkirken to herrer på sokkel og et hjerte.
Kirkeristen
To gudinner (Kat. 1)
Disse henger ved siden av hverandre høyt oppe på veggen på Kirkeristens basarhaller, mot Storgata. De stammer sannsynligvis fra den gang hallene ble oppført, midt på 1800-tallet.
Kilden (Kat. 1)
Like ved hjørnet der buegangen i Kirkeristens basarer ender, og trappen opp til Domkirken starter, finner vi selveste Kilden. Denne kvinnestatuen i sink (av alle materialer) er ikledd lange gevanter og synes noe antikk i uttrykket. Og da i betydningen fra antikken, type gresk eller kanskje særlig romersk. Hun bærer på en krukke, og det må da sikkert være vann. Kunstner og år er ukjent, men sannsynligvis fra midten av 1800-tallet.
Pomona (Kat. 1)
Innerst i buegangen og bak Domkirken står det en fontenestatue, også denne av sink. Dette materialet ble brukt i siste halvdel av 1800-tallet og fikk kallenavnet fattigmannsstøp. Antikkens uttrykk er det som kjennetegner også denne fullfigur statue, og så bærer den da også navnet til den romerske gudinnen for hagebruk og fruktdyrking. Kunstner er ukjent, men den skal være fra ca. 1858.
Ved Domkirken (Vår Frelsers kirke)
Man kan dessuten kanskje undre seg litt over at såkalte avguder, altså disse antikke gudinnene, står oppført så nær et kirkelig gudshus. Er det ikke en tanke blasfemisk? Men undrenes tid er ikke over, og vil vel aldri bli det.
Og størst av alt er kjærligheten (Kat. 1)
Vi går rundt hele Kirkeristens innside og ser etter hvert et rødt hjerte lyse opp på plenen foran oss. Motivet er svært Instagramvennlig. Teksten på hjertet er en lettere omskriving av et sitat fra et Paulus-brev i Bibelen: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten» (1.Kor 13,13). Hjertet ble satt opp av Domkirken til minne om 22. juli-terroren. Det har hersket usikkerhet om status og framtid for akkurat dette minnesmerket. År: Etter 2011. Kunstner: Espen Hilde.
Ludvig Mathias Lindeman (Kat. 2)
Organisten og komponisten er beæret med sitt hode og overkropp på sokkel ved Domkirken, borte ved Karl Johans gate. Legg for øvrig merke til orgelpipene på sokkelen. Lindeman var en stor organist, også internasjonalt. Han spilte i domkirken fra 1840-1887. Salmedikteren Lindeman kjenner vi blant annet fra Påskemorgen slukker sorgen. Han startet på slutten av 1800-tallet en organistskole som senere ble til Norges Musikkhøyskole. 1906. Kunstner: Carl Ludvig Jacobsen.
Wilhelm Andreas Wexels (Kat. 2)
Også Wexels er foreviget i bronse på sokkel, like ved Lindeman. Wexels virket som underordnet prest her på begynnelsen av 1800-tallet, og øvet etter sigende stor innflytelse som fortolker av både Grundtvig og Pontoppidan. 1909. Kunstner: Carl Ludvig Jacobsen.
Djevelen fra Oslo (Kat. 3)
Legg dessuten merke til relieffet med den groteske scenen der et menneske blir angrepet av en drage og løve. Det er innfelt langt nede på tårnfoten mot sørvest på slutten av 1930-tallet. Relieffet skal visstnok være fra middelalderens Hallvardkatedral.
Jernrosene (Kat. 3)
Vi må avslutte sekvensen ved domkirken med det bedet som ble ferdigstilt i 2019. Det består av en mengde roser av jern, til minne om rosehavet som vokste fram nettopp her, i solidaritet med ofrene etter terroren 22. juli 2011. Ideen med initiativet tilskrives to personer, men mange har vært med å smi de rosene som nå står utstilt i en sirkel ved domkirken. Det er et flott minnesmerke.
På og rundt Stortorvet
Aktivitet (Kat. 3)
Når vi så snur oss mot Stortorvet kan vi på avstand beundre kunstverket på det tidligere bankbygget på motsatt side for Domkirken, men det er som andre fasadeutsmykninger, ikke (eller i svært begrenset grad) inkludert i denne vandringen. Ikke for det. Det er et flott verk, sammen med resten av den kunstneriske utsmykning i det bygg som en gang huset Christiania Bank og Kreditkasse. 1971. Kunstner: Finn Christensen.
Midt foran oss på torget troner en kjent figur:
Christian IV (Kat. 2)
Den kjente danske konge i datidens union står her i full figur og mundur og peker ut hvor Oslo by skal ligge. Slik sett er statuen fullstendig malplassert fordi dagens Stortorv lå langt utenfor byens grenser og der hvor kongen befalte byen skulle ligge. Byen brant nemlig i stor grad ned i 1624 og Kong Christian befalte flytting av byen tvers over Bjørvika inn mot festningens beskyttende murer. Videre skulle ikke lengre trehus være tillat. 1880. Kunstner: Carl Ludvig Jacobsen.
Flere på Stortorvet
Vi gir oss ikke med dette på Stortorvet. Før vi kommer til kongeskulpturen skal vi stifte bekjentskap med en liten fontene. Dessuten finner vi ved enden av torget, foran det tidligere bankbygget, en installasjon.
Hønsefontene (Kat. 1)
Det er jo ganske fornøyelig egentlig, de to tuppene og hanen på bytur. Midt i tjukkeste Oslo. De kneiser på toppen av en vannfontene på hjørnet mot Karl Johans gate. På dette litt kunstferdige bildet har de også fått et lett melisdryss av snø over seg. Det er Domkirken vi ser bak. 1955. Kunstner: Skule Waksvik.
Vann i sten (Kat. 3)
Det er nemlig slik at vi finner denne vandringens første (og nesten eneste) modernistiske skulptur. Den er nemlig tolkbar. Ja, det er vannrenner i rød granitt og dermed tydelig nok. Men, det er to av dem og imellom står en slags søyle på høykant. Den er gjennomskåret i vertikalen med en et stort hull litt under midten. Vi kan undre. 1985. Kunstnere: Anne-Marie Backer Mohr og Bjart Mohr.
Mellom Stortorvet og Stortinget
Herfra og opp til Stortinget er det ingen annen kunst å skue, ikke engang på Egertorget. Et unntak er for så vidt de levende menneskeskulpturene vi tidvis møter, men de teller ikke i denne sammenhengen.
Ukjent (Kat. 3)
Vi har for så vidt denne avbildete steinen på hjørnet av Karl Johansgate og Møllergata/Kongens gate. Den har sikkert et navn, et år og en kunstner. En aldri så liten plakett på stedet hadde gjort seg. Kanskje er det ikke et kunstverk heller?
Men hva er kunst? Den som tar seg noenlunde god tid, vil høste frukter av å se opp. Bygningene langs nasjonens hovedgate er her rikelig utsmykket på vegger og i overgangen til takene – det vi kaller gesimsene.
Vandringens etappe 2, Stortinget
Stortinget er full av viktige menn og kvinner, de av betydning for nasjonens utvikling. De presumptivt viktigste gjennom historien er samlet på Eidsvolls plass foran Stortinget, men vi starter med noen helt andre karer.
Stortings Plass
Christian Krohg (Kat. 2)
Laid-back kan man kanskje kalle denne stilen. Maleren, forfatteren, levemannen, og bohemen Krohg sitter veldig godt i sin stol, en røslig kar med fullskjegg. Han fikk stor betydning i norsk samfunnsliv på slutten av 1800-tallet og inn i forrige århundre. 1960. Kunstnere: Asbjørg Borgfelt og Per Hurum.
Bak og ved sidene
Krohg står plassert på Stortings Plass, kanskje bedre kjent som Dasslokket. Vesentlig mindre vulgaritet er knyttet til den neste plass vi skal til, på andre siden av Stortinget. Her finner vi Wessels plass.
Johan Herman Wessel (Kat. 2)
Wessel var dikter og forfatter i siste halvdel av 1700-tallet. Det er en byste i bronse vi nå møter. Wessel levde studenterlivet i København helt ut, men hadde åndsnærværelse nok til å stå sentralt i stiftelsen av Det Norske Selskab. Slik sett var han del av den gryende oppvåkning omkring det vi kanskje kan kalle «det norske», og som var en av opptaktene til 1814. Det er nok særlig sine vittigheter og skjemt han er mest kjent for. 1885. Kunstner: Carl Ludvig Jacobsen.
Løvebakken og ved inngangen
Løvene (Kat. 1)
Vi vandrer så opp Løvebakken som har fått navnet fordi den har sine to kjente løver ved hver sin fot. Det er jo ikke uvanlig i ulike kulturer å bruke løver som rikssymbol. Dyrenes konge figurerer også i det norske og når det er Stortinget som er selveste sentrum i demokratiet, må det jo forsvares av løver. Løvene ble satt opp samtidig med åpningen av Stortingsbygningen. 1866. Kunstner: Christopher Borch, men hugget av straffanger.
Wilhelm Frimann Koren Christie (Kat. 2)
Innenfor porten og til sides for Stortingets hovedinngang finner vi Christie i fullfigur. Mannen med det lange navnet sto sentralt i arbeidet med grunnloven på Eidsvoll i 1814, og høstet mye ære for resultatet av forhandlingene med Sverige utover det året. 1989. Kunstner: Kristian Blystad.
Vi går ned Løvebakken igjen til en aldri så liten samling av andre sentrale personer gjennom nyere norsk historie. Vi kan ta den nyeste statuen først.
Foran Stortinget
Kong Christian Frederik (Kat. 2)
Rettslærde kan nok strides om hvor legal denne kongen faktisk var, og det var nok opptil flere andre grunner også til at den person som ble utpekt som Norges konge i 1814, først kom på sokkel i 17. mai 2014. Nå er han her, rak i ryggen også. Det var for så vidt ikke synd på Christian, for han ble konge av Danmark 25 år seinere. Kunstner: Kristian Blystad
Christian Michelsen (Kat. 2)
Vi gjør nå et byks i tid, men bare et per meter i distanse, fram til Norges løsrivelse fra Sverige. Vi skal til 1905 og denne bergensers elegante håndtering av slutten på landets over nittiårige union med Sverige. Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen var statsminister i disse dager, og var med på formuleringen som ble lest opp i Stortinget 7. juni 1905 «… foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har ophørt at fungere som norsk konge». 1990. Kunstner: Per Palle Storm.
Johan Sverdrup (Kat. 2)
Denne Venstre-politiker vil for alltid være knyttet til innføringen av parlamentarisme i Norge. Han har tidligere stått på Wessels plass, men statuen i fullfigur er nå flyttet ned på Eidsvolls plass mot Karl Johans gate. 1964. Kunstner: Stinius Fredriksen.
Carl Joachim Hambro (Kat. 2)
Hambro står på andre siden av plassen, nærmest Stortingsgata. Han var en av de fremste Høyrepolitikerne i første halvdel av 1900-tallet. Redaktør av Morgenbladet, Stortingspresident og –representant. Han er nok mest kjent for å være en stor taler. 1994. Kunstner: Kjell Grette Christensen.
Les mer
Og her tenker jeg vi gjør et lite opphold, framstillingsmessig. Ferden framover mot Slottsparken går nemlig gjennom hele tre etapper til:
- Vandringens etappe 3, Nipsens intermezzo
- Etappe 4, Kultur og akademia
- Etappe 5, Slottsparken
Les om dem i neste artikkel.
Les gjerne også den første av tre artikler om skulpturer i Stavanger, og dessuten fra flere andre norske byer.
Du kjenner vel den kunstneriske utsmykning rundt Oslo rådhus? Les om den her. Les alle artikler fra Oslo.
