Sandalsand Global >>
Hva er et skuddår og skuddårsdagen? Hvordan beregnes den, hva er den historiske bakgrunnen og hvordan forholder vi oss til den? Disse og andre spørsmål finner du svar på i denne artikkelen.
Hva er et skuddår?
Den tekniske beskrivelsen av et skuddår
Jordkloden tar i snitt 365,24221065 døgn på å runde solen en gang. Ettersom den kalenderen vi følger kun har 365 dager, må tallene bak kommaet kompenseres på et eller annet vis. Det gjør man ved hvert fjerde år (nesten) å hekte på en ekstra dag i februar. De normale 28 dagene i februar blir i skuddåret 29 dager. Dette året får vi dermed 366 dager, mot det normale 365 dager.
Følgelig er skuddåret mot normalen, men det er også slik at ikke alle fjerde-år er skuddår. Ikke-normalen er derfor heller ikke normal. Man har gjort et unntak for hundreårene (1700, 1800, 1900) som ikke har en skuddårsdag fordi de ikke er delelige med 400. Det betyr at årene 2100 og 2200 heller ikke blir et skuddår. Faktisk er den løsning vi følger i dagens kalender, tross nevnte justeringer, en liten avrundingsglipp. Det går imidlertid hele 3456 år mellom hver gang vi kommer et døgn feil i forhold til solåret. Det er nok til å leve med for de fleste. (Se gjerne Leif Juster sin berømte sketsj om værets normal.)
Den historiske bakgrunnen
Vi skal til en pave ved navn Gregorius, men aller først til Julius Cæsar i det gamle Romerriket.
Nevnte keiser i Roma laget den julianske kalenderen. Den bygget på den romerske forestilling om at året startet i mars. Også den gang så man betydningen av skuddår, men de valgte å legge sin skuddårsdag til slutten av året, og da ble det 24. februar. Dermed kunne det nye året, fra første mars, starte på bunn. Romernes kalender sluttet nemlig den 23. februar, slik at det var den 24. som ble deres skuddårsdag.
Den julianske kalender viste seg over tid å ikke ivareta godt nok jordens gang rundt solen. Inn kommer da pave Gregorius.
I 1582 påbød han folkeslagene å innføre en ny kalender. Dette var imidlertid etter reformasjonen, og de protestantiske land vegret seg lenge før de fulgte hans råd. Selv om de katolske land gradvis gikk over til den nye tidsregning, var det ikke før fra første mars 1700 at de nordiske land fulgte etter. Som vi vet fra julefeiringen i den (østlige) ortodokse kirken, feirer de jul i januar fordi de følger den julianske kalender i sitt kirkeår.
Lokale skikker knyttet til skuddåret
Som så mange andre tradisjoner opp gjennom århundrene, kom det både normer og folkelig praksis knyttet til markeringen av skuddårsdagen.
Den mest kjente er nok den at kvinner på skuddårsdagen hadde lov til å fri. I Irland og Storbritannia var dette en svært akseptert skikk. I Skottland vanket det til og med bøter dersom mannen takket nei til frieriet. Grekerne skal visstnok følges av ulykke dersom de frir på denne dagen.
Vi kan ellers lese at et ektepar fra Andenes fødte tre av sine fem barn på skuddårsdagen. Noen skal alltid bli kjent. I småbyen Anthony i USA har de siden 1988 arrangert en skuddårsfestival.
Slik kan man greit fortsette, men denne forfatterens opplevelse av skuddår, er nærmest knyttet til de Olympiske leker. De finner nemlig sted hvert skuddår. Mot normalt, finner imidlertid vinterlekene sted to år etter sommerlekene siden 1994 (Lillehammer). I dag, 29. februar 2020 er det altså skuddårsdag. I år 2020 er det sommerleker i Tokyo.
Les mer
Artikkelen bygger på opplysninger i flere kilder, men sammensatt etter Sandalsands egen vurdering.
Wikipedia, SNL, TimeandDate, Dagsavisen, TV2, Klikk, ABC nyheter, NatGeo,
