Gatelangs i Risør

Risør går for å være en av de mest sjarmerende av de hvite byene på Sørlandet, de som ligger som perler på en snor. Bli med inn i byen, og som en bonus, opp i høyden til panoramautsikten fra den eiendommelige Risørflekken.

Bakgrunn

Risør kommune har ca. 6800 innbyggere, og de aller fleste (4600) bor i tettstedet av samme navn. Kommunen ligger lengst øst i Agder fylke. Trehusbyen, eller «Den hvite by ved Skagerrak», har en lang forhistorie. Den fikk bystatus i 1837 med formannskapslovene, men da hadde den allerede i 200 år hatt status som ladested og i hundre år kjøpstadsrettigheter.

På 1800-tallet opplevde Risør, som de andre byene langs kysten, en sterk vekst inn i seilskutetiden. Denne æraen varte fram mot slutten av århundret. I 1890 hadde kommunen 7123 innbyggere, flere enn i dag. Som de andre byene, maktet den ikke overgangen til damp og motor, og sovnet hen. Det er jo derfor sørlandsbyene er så sjarmerende i dag – utviklingen gikk langsomt. I tillegg led Risør en tragisk skjebne en sommerdag i 1861.

Store deler av sentrum, 248 hus, ble lagt i aske som følge av en bybrann. De bygninger som stod igjen, og de som etter brannen ble bygget opp, har gitt byen en høy status i kulturminne- og arkitekturkretser. Sentrum er i dag omfattet av Riksantikvarens NB!-register med kulturmiljøer av stor nasjonal interesse.

De regner Risør som en av de aller best bevarte trehusbyene i Europa.

Trehusbyen

Risør er en bevaringsverdig by med et helhetlig sentrum som i første rekke skyldes trehusene og deres plassering i terrenget, bebyggelsens menneskelige målestokk og dens kvalitet. At Risør i tillegg har eldre trehusbebyggelse som vitner om tid og byggeskikk før bybrannen, er med på å styrke vurderingen av at Risørs kulturhistorie er av nasjonal interesse. (Riksantikvaren)

Tidspunktet for brannen, når den først skulle komme (om man tror på skjebnen), var ikke så ille. Det var på denne tiden betydelig privat rikdom i byen og den var i fortsatt vekst. Først fikk man på plass en gjennomarbeidet reguleringsplan med et regelmessig rutenett av gater, deretter ble det satt i gang en ekspansiv nybyggingsaktivitet med høy kvalitet i utførelsen, senempire i stilen.

De flotteste patrisiergårdene ligger langs havnen, mens de trange og tildels bratte gatene innenfor og ovenfor fikk mindre boliger, for de mindre bemidlede.

Opplevelser

Øvre del

Det har liten hensikt å kjøre helt inn i bykjernen, for når man kommer nedover bakken fra innlandet med bil, så finner man en fin parkeringsplass på Tjenna like før den tette, hvite trehusbebyggelsen. Under vårt besøk var det mye ståhei, og plenene ved siden av var tatt i bruk.

Herfra er det bare å ta beina fatt, og avstanden er ikke lang. Vi kan ta en liten tur bort til barokk-kirken fra 1647, Den Hellige Ånds kirke. Da byen brant i 1861, unnslapp kirken flammenes rov. Og det er bra, for den er flott å vandre rundt, selv om man ikke nødvendigvis kommer innenfor dørene. Hvis man gjør det, vil man kunne oppleve altertavla, visstnok malt av en elev av Rubens.

Like ved kirken finner vi Risør Kunstpark med et stort galleri og prosjektrom. Det holder åpent hele året, og kan dermed gi en god introduksjon til kunstnerbyen Risør, en betegnelse den ynder å sette på seg selv. En vandring gatelangs i Risør vil imidlertid lett avstedkomme funn av andre gallerier også, men det som grep vår oppmerksomhet denne varme sommerdagen var noe helt annet. Helt nede ved Vågen var det nemlig duket for Villvin Kunsthåndverkmarked.

De reklamerer med landets største og mest spennende mønstring av kunsthåndverk, med over 100 profesjonelle kunsthåndverkere fra Danmark, Sverige, Finland og Norge samlet på torget og rundt indre havn. Dette var det helt klart kvalitet over, og det var spennende å vandre rundt blant alle bodene. Impulskjøp ble det jammen også.

Nedre del, ved havna

Da jeg kom til Risør første gang for mange år siden, lot jeg meg fascinere og inspirere av det herlige trehusmiljøet. Denne opplevelsen ble bekreftet denne gang, da vi fortsatte vår vandring bortover den gamle Dampskipsbrygga. Innerst i vågen finner vi også noen særskilt spennende bygninger. Prebensens Hus i Torvet 1 ble bygget rett etter bybrannen. Legg merke til verandaen i støpejern oppført til ære for et kongebesøk i 1891. I dag finner vi turistinformasjonen i lokalet. Like ved, på den siden av vågen som kalles Solsiden, finner vi nummer 8. Det ble bygget i 1861, i sen-empire, også det etter bybrannen, av en av byens rikinger.

Risør arrangerer kammermusikkfestival i juni, kunstnerfestival i juli, og i august er det duket for trebåtfestival. Sistnevnte er Europas største og eldste i sitt slag. Ikke for det, båthavna er full av trebåter, og selvsagt også plastbåter og enkelte seilbåter, gjennom hele sommeren. Risør er et yndet reisemål for et av de største folkeslagene i Norge, nemlig båtfolket.

Når vi vandrer utover forbi skulpturer, vernet telefonkiosk og spisesteder så kommer vi til enda mer båthavn. Den som vil kan også ta turen opp til Branntårnet for utsikt over byen. Vi hadde imidlertid satt øynene på et annet landemerke høyt over Solsiden, nemlig Risørflekken.

Bonus: Utsikten fra Risørflekken

Attraksjonen med det merkelige navnet Risørflekken ligger høyt over havna, men er lett synlig nedenfra. Det karakteriseres ved sin kritthvite (kalkede) steiner og berg. Dette er et gammelt sjømerke som skal være synlig 12 nautiske mil fra land. Tradisjonen med hvitkalkingen skal byen ha holdt på med helt tilbake til 1641, minst. Visstnok var det hollandske sjøfolk som begynte med det – de var jo aktive langs sørlandskysten i sine oppkjøp av tømmer fra de dype skoger på Agder.

Til Risørflekken kommer man til fots opp bakkene fra sentrum, eller med bil rundt på baksiden av fjellet. Uansett er utsikten over byen, mot Stangholmen fyr og skjærgården utenfor aldeles henrivende.

Finn fram

Den som kommer med bil, bør helst ikke kjøre helt ned i sentrum. Det kan fort bli veldig trangt. Heldigvis har kommunen anlagt en stor parkeringsplass like før, på Tjenna. Det var en overmåte populær sommerdag da vi ankom, men frivillige lokale gutter sprang rundt og fordelte parkeringsplasser også på gressplenen utenfor selve P-plassen.

Deretter er det bare å labbe nedover Trekta, den smale gågata som fører deg helt ned i sjøkanten og Solsiden.

Les mer

Risør vil du finne omtale av i mange kilder. De som liker leksikon kan lese oppføringene hos Wikipedia og Store norske leksikon. Se også oppslaget om Risør på Riksantikvarens NB!-register. Turistinformasjon finner vi hos VisitSorlandet.

Her på Sandalsand vil du finne noen flere artikler fra Risør kommune, og mange andre reisemål og opplevelser i det fylket vi er i, altså Agder.