Bli med til hjertet av Vestlandet, til Aurland kommune som omfatter et verdensarvsted. I Aurlandsvangen finner vi en vakker middelaldersk steinkirke, et rolig sentrum. Her går verdens lengste veitunnel, og vi kan oppe i bakkene nyte et utsiktspunkt i verdensklasse.
Omgivelsene
Flåm, nabosenteret innerst i Aurlandsfjorden er omtalt i en egen artikkel. Det samme er ferden langs Nærøyfjorden. Vi skal her kikke på kommunesenteret Vangen, et fascinerende gårdsbruk høyt over fjorden og på utsiktspunktet Stegastein enda høyere opp i fjellskrenten.
LES MER: Flåm
Vi begynner i Aurlandsvangen langt inne i en sidearm til Sognefjorden, Aurlandsfjorden. Flåm ligger en knapp mil lenger inne, er inneklemt mellom høye fjell, og har en rasjonell beliggenhet i betjeningen av turister som skal til og fra bil, båt og tog. Aurlandsvangen har en åpnere beliggenhet og mer av et historisk og levende sentrum. Stedet er rett og slett idyllisk, ikke bare for de under tusen fastboende, men også for oss tilreisende.
Vangen og steinkirken i middelalderen
Det er ved utløpet av Aurlandselva i fjorden at Vangen oppsto en eller annen gang før vår tidsregning.
Faktum er at den steinkirken som på mange måter definerer sentrum, er fra middelalderen. Det sies at den ble bygget på 1200-tallet av den mektige Aurlandsætta som styrte over store deler av Sogn. Det skulle bli den største kirken i hele Sogn og vise konge og fedreland hva storfolket her inne i fjordene var gode for i materiell rikdom og kanskje også åndelig iver. På denne tid var der også en stavkirke på Rygg i nærheten, men den ble revet i 1570.
Utviklingen på 1700- og 1800-tallet
Som så mange andre middelalderkirker, ble også Aurlandsvangen steinkirke utsatt for en tilnærmet rasering hva gjaldt det opprinnelige interiøret i 1860-årene. Her skulle det nemlig moderniseres. Heldigvis tok Bergen Museum seg av døpefonten.
LES MER: Steinkirken på Vangen i Aurland
I likhet med andre adels- og storfolkslekter i Norge, gikk det ille med Aurlandsætta ut over i Middelalderen. Med Aurlandsvangen gikk det ikke likere. Lenge var området nedenfor kirken et sted for strandsittere, naust og allmenning. Senteret her nede på flatene ved fjorden ble nemlig utover på 1700-tallet i stor grad flyttet over på sørsiden av elven, til Onstad, et sted med bedre kommunikasjoner. Gradvis snudde trenden og sentrumsfunksjonene i Aurland ble igjen lagt til nordsiden av elva. Det kom i 1870 bro over elva, dampbåten begynte å legge til på Vangen og i 1924 ble det til og med ny vei nord for elva.
Videre vokste det fra 1850-tallet fram både handel, hotell, bank, og kommuneadministrasjon. Med årene kom det ungdomshus og annen offentlig virksomhet, blant annet jordbruksskole.
Befolkningen i tettstedet viste likevel en langsom vekst. Ifølge SSB var det bare 120 sjeler her i 1865, sakte økende til ca. 600 i 1970. Etter den tid har folketallet vist seg noenlunde stabilt, ulikt mange andre utkantstrøk. Det kan selvsagt skyldes åpningen av Lærdalstunnelen i 2000.
For spesielt interesserte kan nevnes at Aurlandsskoen har vært produsert her fra 1880-tallet.
Avstikkeren opp i lia
Ås
Jeg skulle egentlig kun oppover bakkene til Stegastein, utsiktspunktet høyt oppe i fjellsiden på den smale sommerveien over til Lærdal. Veien er smal og bukter seg langsomt oppover skråningen på østsiden av Aurlandsfjorden. Ganske langt oppe, og med en helt fantastisk beliggenhet, finner vi gården med det treffende navnet Ås.
Her er det fortsatt gårdsdrift, men det var de gamle gårdsbygningene som fenget min interesse. Noen av dem var så falleferdige at til og med stauren som skulle støtte dem opp, var i ferd med å gå i oppløsning.
Et fabelaktig sted. Se flere bilder til slutt i artikkelen.
Stegastein
Når vi så kjører videre oppover i fjellet, og vi skal ikke langt nå, kommer vi fram til Stegastein. For den som vil kan det tas spektakulære bilder herfra. Vegvesenet har nemlig laget en utsiktsplattform som fra veien fører ut i tilnærmet fritt fall, i det minste oppleves det slik fra utsiktspunktet 650 meter over Aurlandsfjorden.
Bruken av limtre er henrivende og da særlig avslutningen ytterst ute på utsiktspunktet, der enden bøyer seg ned og innover. Dessuten er den skråstilte endeveggen skummel for mange. Den består nemlig av glass og den formelig lener seg utover mot stupet. Du får følelsen av å legge deg utover, høyt over fjorden, ja sveve over landskapet.
Veien videre til Lærdal fortsetter altså forbi Stegastein og over fjellet. Sommerstid vel og merke. Kommer du her om vinteren (november til juni) blir du plent nødt til å gjøre vendereis her og dra nedover bakkene til Vangen igjen, før du kjører gjennom fjellet til Lærdal og videre på E16.
Dersom du kommer her sommerstid, er det spennende å ta seg over det som opprinnelig var en anleggsvei fra 1967. Nå er det nasjonal turistvei kalt Aurlandsveien, og den går til Lærdalsøyri. Høydepunktet i geografisk forstand er på 1306 meter, hvilket betyr at det godt kan være snø her oppe også sommerstid. Vegvesenet har lagt inn andre høydepunkter, nemlig de som kalles Vedahaugane og Flotane. Turistveien totalt er på 47 km.
LES MER: Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet
Bildegalleri
Navlestrengen inn og ut av Vangen: Lærdalstunnelen
Denne er selvsagt et kapittel for seg. 24,5 kilometer gjør den til verdens lengste veitunnel, en tittel den har hatt siden åpningen i 2000. Noen har nok en aversjon mot tunneler, andre synes det er en forutsigbar og trygg måte å komme seg fram på. For å bryte opp monotonien har Vegvesenet lagt inn et par spektakulære haller opplyst i blått lys.
Et kart
Kartet under er dynamisk: Zoom og dra, og ekspander kartet til ny fane om du vil. Det er veien fra Aurlandsvangen til Stegastein som er inntegnet.
Les mer
Les mer om Aurlandsvangen i denne eksterne artikkelen, og her. Du kan også lese om Flåm, Nærøyfjorden og nabokommunen Lærdal i andre artikler her på Sandalsand.
Søk opp alle artikler fra Aurland kommune.