Bli kjent med Sand i Ryfylke

Sand er senteret i kommunen som kaller seg «eksotisk, aktiv, trygg». Vi er i Suldal, lengst inne i Ryfylke, i kommunen med 8 % av landets vannkraftproduksjon. Sand ligger derimot nede ved fjorden og har i århundrer tjent som kommunikasjonsknutepunkt mellom innlandet og verden utenfor.

Orientering

Hurtigbåtforbindelsen mellom Sauda og Stavanger legger til kai 2-4 ganger i døgnet. Det tar ca halvannen til to timer til Stavanger. Før Sandfjordbrua åpnet lenger sør i 2015, var der også ferjedrift over fjorden til Ropeid. Derfra gikk (og går) bilveier vestover mot Haugalandet og innover fjorden til Sauda. For de fleste er det nok bilveien som gjelder om man vil til Sand. Den heter Riksvei 13, og er Nasjonal turistveg.

Tettstedet Sand teller nesten 1200 sjeler, kommunen 3800. Sand ligger ved utløpet av Suldalslågen som over en strekning på 22 km renner ned fra det langstrakte Suldalsvatnet mot øst. Fortsetter man enda litt til innover fjellheimen kommer vi til Røldalsvatnet og E134 over fjellet til Østlandet. Denne strekningen kan vi følge på Rv13 gjennom dramatisk vestlandsnatur og med rike kulturminner underveis.

Det var likevel tettsstedet Sand denne artikkelen skulle omhandle.

Langs veien ned til sentrum

Vi hopper bukk over den bebyggelsen som ligger opp mot Rv13-krysset, istedet svinger vi av ved skiltingen før sentrum, for det er Suldalslågens endelige ferd mot havet vi skal oppsøke. Ved Sandsfossen kan vi, sommerstid, stige inn i laksestudioet og med litt hell se inn i hvitøyet på laksen som gjør seg klar til nye byks opp etter elva. Her er nemlig vinduer inn fossen under vann. 

Høse bru er en av hovedattraksjonene på «arkitekturrunden» med Nasjonal turistveg Ryfylke. Den 29 meter lange og 23 tonn tunge gangbrua ble heist på plass seint i 2012 og mottok året etter prisen som beste designbro av det amerikanske reisetidsskriftet Travel + Leisure. Den krysser lågen like ovenfor Laksestudioet og gir turister og innbyggere tilgang til tilrettelagte turstier/gangveier sør for elva.

Broen hviler på solide betongfundamenter, men er ellers en stålkonstruksjon med rustent preg. Vegger og gulv er tildels av netting slik at man virkelig kan få tatt de buldrende fossestrykene nærmere i øyesyn. Broen ble tegnet av arkitektene Sami Rintala og Dagur Eggertsson ved Rintala Eggertssons Arkitekter, i samarbeid med den tsjekkiske arkitekten Ivan Kroupa. Broen gir et veldig spennende visuelt inntrykk, og vandringen over og tilbake bare må oppleves. Den er opplyst om kvelden.

Sentrum

Vi går eller kjører videre nedover den gamle Postvegen mot sentrum. Oppe til høyre kan vi gjøre den avstikker til Sand kirke. Det er en langkirke fra 1852, bygget etter slottsarkitekt Linstows mønstertegninger, type R, slik som så mange andre trekirker fra samtiden.

Etter kirken fortsetter vi nedover til vi møter fjorden. Denne delen av Sand, den eldste delen, lar seg best beskue til fots og vi kan like godt begynne i sør, der Suldalselva møter fjorden og hvor laksen gjør seg klar til sin ferd oppover. Her ligger Ryfylke fjordhotell og en småbåthavn. Gå gjerne rundt hotellet mot elveutløpet og nyt utsikten over til det gamle gårdsbruket med naustene på andre siden. Det bærer det karakteristiske navnet Fiskeberget.

Så er det å gå innover kaiene eller hovedgata som simpelthen heter Gata. Bebyggelsen er gjennomgående av eldre dato, hvitmalte trehus langs Gata og oppetter bratthenget. En del lavere lager- og butikklokaler ligger på sjøsiden. Ved mitt siste besøk (2017) var heldigvis kommunen iherdig i gang med å oppruste kaikanten med nytt gatelegeme i lys granitt på torget og nye kaier med tredekke. Her er det meningen å gjøre livet både lyst og trivelig for alle som legger turen innom. Den gamle ferjelemmen fjernes også. Så er det å håpe at sentrum snart kan få litt kunstnerisk utsmykning også. Det kan fort bli riktig så bra.

Sand er ganske så trivelig faktisk. Jeg vil anbefale å fortsatte på innsiden av sjøhusene ut mot Ryfylkemuseet sine lokaler. Bruk litt tid på å se deg rundt. Der er bare ett gateløp, men for besøkende fortoner boligmiljøet her seg riktig så pittoresk. Selve museet ligger i det gamle Nesasjøhuset. Der er en liten museumsbutikk, kafé og skiftende utstillinger og aktiviteter. Like bortenfor det som er museets lager og administrasjonslokale finner vi en liten anlagt sandstrand og et skilt viser til en tursti i nordlig retning.

Den som vil sette seg ned litt, og ha litt å spise, kan med fordel gjøre det på Fargeriet Kafé i Gata – trivelig og med god mat.

Finn fram

Kartet under viser ruten fra der vi tar av fra hovedveien ned til sentrum og heller velger den gamle Postvegen langs Suldalslågen. Vi kan parkere langs veien mellom Høse bru og Laksestudioet. Deretter kan vi svinge oppom kirken på ferden ned til sentrum og fjordkanten.

Les mer

Se hva Suldal turistkontor skriver.

Her på Sandalsand kan du lese flere artikler fra Suldal kommune.