Sandalsand Global >>
Kongemaktens verdighetstegn består i Norge av ni gjenstander: Kongens krone, septer og rikseple, dronningens krone, septer og rikseple, foruten arvefyrstekronen, salvingshornet, og rikssverdet. Kronregaliene kan vi alle beundre på et museum i Trondheim.
Hva er kronregalier?
Det folk som vil hevde sin suverenitet må definere sitt lands grenser, og hevde sin autonomi og autoritet mot ytre og indre fiender gjennom et sterkt ytre forsvar og indre ordensmakt. Det må etablere statsbærende institusjoner slik som nasjonalforsamling, statsoverhode og domstoler. Disse håndfaste manifestasjoner av rikets selvstendighet og levedyktighet, blir oftest supplert med et sett av gjenstander av mer symbolsk karakter. Det er her kronregaliene eller mer generelt riksregaliene, kommer inn i bildet.
Ordet regalie kommer av det latinske «rex» som betyr «det som er en konge verdig». Som kjent signerer gjerne vår norske konge med Harald Rex. Det har siden middelalderen vært vanlig blant de europeiske kongehus å etablere dette settet av regalier: Krone, septer, sverd og rikseple. Av disse er kongekronen den viktigste. I norsk middelalder hadde vi samme type verdighetstegn som i dag, men vi vet ikke helt når de først ble tatt i bruk, eller hvordan de så ut. Det vi vet er at de forsvant med landets siste erkebiskop, da han ble jaget fra landet av danskekongen under reformasjonen. Dansketidens regalier er av liten interesse for Norge, for de oppbevares på Rosenborg slott i København, for det var her kongene ble kronet.
Alle Norges riksregalier i ett blikk (Foto: Trondheim.no)
Hvor kommer de norske kronregaliene fra?
Da så Karl Johan skulle krones som ny norsk konge etter at vi hadde gått fra den ene unionen til den andre, fantes det ingenting å fullbyrde den symbolske gjerningen med. Det var selvsagt at den nye kongen skulle krones, og det burde skje i Nidarosdomen. Det framgikk av den nye grunnloven av 1814, og Karl Johan hadde takt nok til å erkjenne dens betydning. Så gikk det slik at Kongen selv bekostet den krone som han fikk på sitt hode 7. september 1818, og dessuten septer, rikseple og rikssverd. Han overlot deretter regaliene i gave til den norske stat. Kronen har siden vært brukt ved fire kroninger og to signinger, alle i Nidarosdomen.
På 1820-tallet fikk vi også dronningregalier og så en kronprinskrone på 1840-tallet. Kun sistnevnte er laget i Norge, de andre ble utformet og satt sammen i Sverige. Sverdets klinge stammer for øvrig fra Karl Johans tidligere liv som marskalk i Napoleons armé.
Kongelig hermelinskappe i en middelalderkjeller i Trondheim
Oppbevaring av de norske kronregaliene
Gjennom de 200 år som nå er gått siden Kong Karl Johan lot seg krone i Nidarosdomen, har de norske kronregaliene fristet en heller omflakkende tilværelse, for å si det sånn. I perioden 1818-1825 ble de oppbevart i Nidarosdomen, før de ble flyttet til et eget rom i Erkebispegården like ved. Deretter havnet de på Akershus festning før de ble flyttet til Norges Banks hvelv i Trondheim hvor de var i nesten 150 år. Deretter kom de i 1988 tilbake til Nidarosdomen. Fra 2006 har de vært utstilt i gode lokaler i Erkebispegården.
Kjelleren i Trondheim
Det er nesten slik at vi med bøyde hoder går ned trappen til kjelleren i Erkebispegården i Trondheim. I ærbødighet. For det er tung symbolikk som hviler over det som gjemmer seg her nede, bevoktet både elektronisk og fysisk. I kjelleren fra 1400-tallet. Før vi kommer ned finner vi oppklarende informasjonstavler, med gode billedlige og tekstlige illustrasjoner.
Nede i underetasjen er det ikke bare de nevnte ni regalier vi finner, for her er det til og med stoler, hermelinskapper, og riksbannere å se nærmere på. Dessverre gjør fotoforbudet det ikke mulig å gjengi inntrykkene godt nok. Her er mine få bilder fra utstillingen i Erkebispegården.
Symbolikken i gjenstander og handlinger
Vi skjønner dette med krone (en arv fra Persia faktisk), og for så vidt også sverd. Men hva kommer septer, eple og salvingshorn av? Svaret er at den utsmykkede staven, septeret, symboliserer kongens verdslige makt, mens eplet egentlig er en jordklode. Begge rikseplene har et kors på toppen som da symboliserer Herrens verdensherredømme. Salvingshornet kommer fra en tradisjon i Midtøsten der konger lot seg salve til sin gjerning. De ble smurt inn med olje på tinning, panne, bryst og håndledd. Selve salvingen anses tradisjonelt som den viktigste under en kongelig kroningsseremoni, ettersom kongen da får kraften fra Den hellige ånd til å bære kongegjerningens byrder. Uansett, her ser vi at en kroningsseremoni både er en verdslig og kristenreligiøs handling.
Kroning eller signing?
Kong Haakon og Dronning Maud ble kronet i 1906, som de siste i Norge. Der var et stort ordskifte i Stortinget i 1906 om man i det hele tatt skulle bevilge penger til kroningsseremonien i Trondheim domkirke, tross kravet i Grunnloven. Bevilgningen gikk likevel gjennom, men kompromisset ble at staten i alle fall ikke skulle spandere noen fest i Stiftsgården. To år etterpå, i 1908, ble grunnlovsparagrafen fjernet uten debatt, og mot bare to stemmer i Stortinget. Seremonien ble vurdert som udemokratisk og foreldet.
Kong Olav valgte derfor å innstifte det som vel er blitt en ny tradisjon, å la seg signe i Nidarosdomen i 1958 med regaliene til stede i kirken, men uten å få kronen på hodet. Tilsvarende skjedde med Kong Harald og Dronning Sonja i 1991. Forskjellen mellom kroning og signing er i praktisk henseende nokså liten.
Det må være å håpe at man gjeninnfører kroning som symbolhandling. Alle regalier må være til stede, kronene må settes på hodet til majestetene og vi får en fullstendig seremoni, ikke en seremoni skjult bak et religiøst ferniss. Gitt at vi har et kongedømme i Norge, framstår Stortingets beslutning som vanskelig å forstå. Da landet nå har skilt stat og kirke, og blitt et både mer verdslig og multireligiøst samfunn framstår det i dag enda mindre naturlig å innlede og besegle et tronskifte med en religiøs handling. Da er kroning bedre enn signing.
Finn fram (kart)
Vi må inn i Erkebispegården i Trondheim. I den nordvestre hjørnet finner vi inngangen til utstillingen.
Les mer
Det er Nidarosdomen som holder lokalene, så les det lille de skriver og sjekk åpningstidene. Den mest omfattende og beste framstilling av hver enkelt regalie finner vi på Kongehuset. Se også en tidligere utgave av beskrivelsen på Trondheim.no. Leksikalsk informasjon foreligger på Store norske leksikon, Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Les på Lovdata om kroningsparagrafen i Grunnloven av 1814, og på Kongehuset om hele denne tradisjonen.
Les gjerne også oppslaget i Adresseavisen da utstillingen i nåværende lokaler åpnet, og tilsvarende i VG. NRK laget i 1998 et TV-program om Norges kronjuveler.
Her på Sandalsand kan du lese en rekke artikler fra Trondheim, inklusive fra andre institusjoner like i nærheten av Riksregaliemuseet: Rustkammeret, Erkebispegårdens museum, Nidarosdomen og Trondheim Kunstmuseum.
