Den jødiske høytiden Hanukka

Vi kjenner i Norge gjerne til den amerikanske hilsenen «Happy Holidays». Den favner alle de feiringer som finner sted henimot slutten av året, og da særlig den kristne julefeiringen og den jødiske hanukka. Her skal du bli litt kjent med bakgrunn for og feiring av hanukka.

Den historiske bakgrunnen

Siden midten av 200-tallet før vår tidsregning (f.Kr.) hadde det hellenistiske selevkideriket hersket over Judea, et av de jødiske kjerneområdene vest for Jordanelva. I 167 gjorde en jødisk slekt, makabeerne, opprør mot kong Antiokhos 4. Han hadde innført hellenistisk gudedyrkelse i det gamle jødiske tempelet på Tempelhøyden, satt inn et Zevs-alter, drev med ofring av svin, og nedlagt forbud mot jødisk religionsutøvelse i tempelet. Etter tre års opprør lyktes det dem å drive kongen ut, og jødene kunne gjeninnvie sitt tempel.

Det måtte jo markeres, men de hadde kun nok hellig olje å brenne i én dag i den tradisjonelle sjuarmede lysestaken, menoraen. Som ved et mirakel brant oljen i åtte dager, like lenge det tok å lage ny lampeolje. Hanukka betyr innvielse, og den tradisjonen som smått utviklet seg i årene etter, blir markert som en årlig, jødisk lysfest til minne om denne frigjøringen.

Hanukka er ikke helligdager i seg selv slik som pesach (påsken), men en religiøs høytid som blir markert i åtte dager. For anledningen brukes en åttearmet lysestake, kalt hanukkia. Den midtre delen, mellom de fire lysene, inneholder gjerne et niende lys som blir brukt til å tenne de andre.

En litt alternativ bakgrunn

Ovenstående er den tradisjonelle forklaringen, men som så mye fra forhistorisk tid er det lite som er skriftlig belagt. Der var desto mer muntlige overleveringer.

Den første skriftlige referansen finnes i en bok som heter Megilat Taanit fra ca. år 7 e.Kr. (Kanskje er det bedre å bruke e.v.t. enn en forkortelse som knyttes hen til Kristus’ fødsel i en fortelling om jødene). Uansett, der omtales feiringens militære betydning, uten å nevne oljelampen.

Noen velger i dag å tolke det som at makabeernes feiring mot slutten av året hadde et annet opphav. Tanken er da at de hadde vært for opptatt med frigjøringskrig til å kunne feire sin tradisjonelle åtte-dagersfest, nemlig sukkot. Det er en høsttakkefest. Underet med oljelampen som ikke sluknet, dukker først opp i jødenes skriftlige nedtegnelser, Talmud, rundt 400-500.

Tid på året

Datoen for når hanukka starter varierer fra år til neste, en gang mellom slutten av november og fram mot slutten av desember. Den konkrete datoen bestemmes ut fra den hebraiske kalenderen. Den er en blanding av både månens og solens gang. Noen eksempler:

• 2018: 3. desember
• 2019: 23 desember
• 2020: 11. desember
• 2021: 28. november
• 2022: 19. desember
• 2023: 8. desember

Feiringen i Norge

Det kan virke som at hanukka-feiringen har tiltatt med århundrene. Kanskje særlig i den anglo-amerikanske tradisjonen har feiringen blitt tilført elementer vi ellers kjenner fra kristen julefeiring. Salmer leses eller synges, lysene tennes, hus blir pyntet, det serveres god mat, og barn får gaver – gjerne sjokolademynter eller rene penger. De åtte dagene er for øvrig vanlige arbeidsdager.

Lystenning finner normalt sted etter mørkets frambrudd, og det er mest oppmerksomhet omkring tenningen av det første lyset. Sangene Hanerut halalu og Maoz Tzur framføres sammen med en velsignelse. Ettersom den brennende oljen står sentralt i den historiske tradisjonen, blir gjerne mat som er stekt eller fritert i olje, satt fram på bordene. Eksempler er berlinerboller (suvganiot) og potetpannekaker (levivot/latkes).

Barna leker med en dreidel. Det er en snurrebass med fire sider. Avhengig av hvilken side den faller ned på, kan man vinne eller tape sjokolader eller andre små gevinster.

Andre jødiske høytider

La oss til slutt bare kort omtale noen andre jødiske høytidene gjennom året. Lenkene her går til nettsiden Jødedommen.

Pesach (Pesaḥ) feires om våren og er den viktigste jødiske høytiden. Feiringen er til minne om utvandringen fra Egypt og varer over sju-åtte dager. Den kristne påske tar utgangspunkt i den jødiske, ettersom det i følge Det nye testamente var i forbindelse med den jødiske påskefeiringen at Jesus dro til Jerusalem.

Rosh Hashana er det jødiske nyåret, og finner sted en gang mellom 6. september og 5. oktober hvert år. På denne dagen feires skapelsen og er samtidig en dag hvor vi blir holdt ansvarlig for våre handlinger.

Jom Kippur er botsdagen eller forsoningsdagen, og er den siste mulighet til å få Guds tilgivelse for handlinger begått gjennom året. Markeringen stammer fra da Moses kom ned fra fjellet med sine steintavler, og oppdaget avgudsdyrkelsen og dansen rundt gullkalven som folket hadde tatt til med. Jom Kippur er derfor jødenes bønn om tilgivelse og forsoning. Dagen er fastedag, og faller årlig mellom 15. september og 14. oktober.

Sukkot faller også på høstparten. Det er en kombinert høsttakkefest og en markering av utvandringen fra Egypt. Den kalles også løvhyttefest etter en omtale i Tredje Mosebok om at folk skulle bo i løvhytter i sju dager. Også denne markeringen finner sted i september og oktober.

Sabbat eller Shabbat er den ukentlige hviledagen, men også den skal minne om utgangen fra Egypt. Som for den kristne søndagen er den til minne om skapelsesberetningen og Guds innstifting av hviledagen. Sabbaten starter imidlertid ved solnedgang på fredager og varer til solnedgang på lørdager.

Les mer

Denne artikkelen bygger blant annet på oppslag hos Store norske leksikon, Wikipedia, Jødedommen og Religionsoraklene.

Sandalsand har flere artikler fra religiøse høytider, for eksempel juletradisjoner i Norge. Se hovedoppslaget om Religion.

Bildet som illustrerer denne artikkelen er fra en synagoge i Yangon, Myanmar. Den viser en åttearmet hanukkia-lysestake på et alter.