Sandalsand Global >>
Ingen steder i Norge kan motstå et vakkert sommervær, heller ikke Mandal. Dette er byen som lever og ånder for sommeren – og få steder blomstrer og yrer så mye av liv på denne årstid som Mandal. Vi skal jakte opplevelser på en byvandring i Mandal sentrum.
Mandal i historisk tid
Mandal hadde i likhet med resten av Agder en svært beskjeden utvikling i middelalderen leser vi i Store norske leksikon. «Vester Risør» vokste fram på 1300-tallet noe vest for dagens sentrum, og markerte seg litt mer fra 1500-tallet av. Det var likevel ikke før på 1700-tallet det begynte å ta av, og da med laksefiske i Mandalselva (Marna) og trelasthandel som viktige næringsveier. Det er da også tre laks som i dag utgjør kommunevåpenet.
Handelsrett fikk byen i 1779, og i samme tidsperiode fikk en håndfull byborgere tilstrekkelig kapital til å kunne føre opp de store trehusene som i dag utmerker seg i bybildet. Skulpturen «Mandalitten» vitner om denne rikdommen hos enkelte, for han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten». Status som bykommune fikk Mandal i 1837 og mot slutten av det århundret ble byen også koblet til en rekke kunstnere, slik som Amaldus Nilsen, Adolph Tidemand og Vigelandbrødrene.
Mandalitten (Sigurd Nome, 1965)
Byen er nest størst i Vest-Agder, men det sier ikke veldig mye i en lite befolkningstett landsdel. Dagens kommune har drøye 15000 innbyggere, hvorav 2 av 3 bor i selve byen. Kommunen har i løpet av de siste 85 år kun fordoblet sitt innbyggertall. Ting tar tid, i Mandal. Fra 2020 inngår Mandal i Lindesnes kommune.
Byvandring og opplevelser i Mandal
Vi hadde hatt en herlig biltur fra Lyngdal da vi ankom Mandal i vakkert, varmende sommervær.
Det hvite Mandal
Det er et svært hvitmalt bysentrum vi i dag møter, nesten påfallende hvit. Jeg kommer i hug historien som verserte i avisene for noen år tilbake om mandalitten som malte sitt hus gult. Etablissementet reagerte sporenstreks med å kreve at huset ble malt hvitt, slik alle hus i Mandal skulle være malt. Huseier responderte med at huset faktisk originalt hadde vært farget gult, men det hjalp ikke, Mandal skulle være hvit. Jeg følte den gang at det var tilløp til bygningsmessig rasisme i Mandal. Og dessuten en stor dose historieløshet. Sørlandets hvite byer var aldri helt hvite, originalt. Der var varianter av okerfarger og mer. Kun de rike hadde råd til hvitfarget maling i det ganske land på 1800-tallet, og da gjerne helst på fasaden mot veien.
Når det er sagt er Mandal en herlig by, og vi skal på byvandring.
Kirken og boligområdet i nordlig ende
Vi starter vår vandring i nordlig ende av sentrum ved Mandal kirke, i Øvrebyen. Kirken ble innviet i 1821 etter at byens middelalderske steinkirke lenger nede ble tatt av flammene under bybrannen i 1810. Trekirken er i empirestil, en av landets største uansett byggestil og framtrer som en trekirke. Det er delvis korrekt, for kirken er gitt en trekledning som dekker over bindingsverket med tegl og tre.
Vi går ned kirkebakken og kommer inn i et ganske så stort boligområde som faktisk ikke bare har hvitmalte boliger. I flere kvartaler møter vi 1800-tallets små og halvstore bygninger. Byens viktigste gate var i mange år Store Elvegate. Den går i en stor bue innenfor dagens elvebredd, der det i dag både er moderne kjøpesenter og den viktigste bilveien gjennom sentrum. Det er imidlertid gateløpene innenfor som er sjarmerende.
Vi kunne ha vandret til venstre når vi møter Store Elvegate og fulgt gaten til endes. I stedet holder vi oss her i smågatene og kikker innom Nordgata som en av de lokale vi traff på veien sterkt anbefalte. Vi merker oss de spennende dørene, vi merker oss steintrappene opp til hoveddøra, vi merker oss smijernsgelendere og vinduer. I denne delen av byen er det ikke mange som vandrer gatelangs. Heldigvis er bygningene her i Nordgata brannsikret, grunnet den store verneverdien.
Del av Nordgata. Tips til kommunen: Vurder å grave ned søppelcontainere i grunnen, slik som i Stavanger.
De to nevnte gatene var i gammel tid de viktigste i Mandal. Etter den store bybrannen i 1810 ble begge rettet ut.
Inn i turistmagneten
Snart er vi kommet så langt mot vest at vi møter veggen, bergveggen under Kronheia. Her må vi krysse en stor rundkjøring og følger Store Elvegate inn i den delen av sentrum som folk bruker og turistene strømmer til. Mandal sentrum er slik sett todelt, for knausene definerer hvor byen kan bre seg. Vi er kommet til den delen hvor butikkene og restaurantene ligger, og hvor der på vakre sommerdager yrer av liv. Slik som da vi kom.
Her bare må vi vandre et stykke langs Elvepromenaden. Det er en vakker promenade langs den utfylte kanten av Mandalselva. Litt framme ser vi den elegante (og hvite) Adolph Tidemands gangbro krysse elva. På andre siden er byens elegante kulturhus og kino Buen.
Elvepromenaden i Mandal
På andre siden av elva
Den delen av byen, Malmø, var der industrien vokste fram på 1800- og 1900-tallet. I dag representerer den det kanskje mest spennende byutviklingsområdet i Mandal. Transformasjon av gamle, nedlagte industriområder gir store muligheter til både å ta vare på det forgangne samtidig som man utvikler det moderne. Kulturhuset er en god start, den gamle reperbanen bak skal ivaretas og ellers ser vi fram til de neste (ti-)årene. Det er for øvrig i Buen vi finner turistkontoret.
Opplevelser i Gågada
Vår vandringsrute fører oss ikke over dit nå, for vi skal inn Gågada, som denne delen av Store Elvegate også kalles. Her er det bare å vandre og nyte livet og utsikten. Butikker og spisesteder florerer langs med gateløpet og vi finner oss et sted å sette oss ned. Vi var godt fornøyde med SMOI.
Når vi fortsetter byvandringen i gågaten passerer vi snart Vest-Agder-museet Mandal sin bygning. Her ligger bymuseet og det er ikke hvilken som helst bygning. Andorsengården er som kirken bygget i bindingsverk med trekledning fra 1805. Hovedbygget og økonomibygningen som de kalles har utstillinger, og bygningene er fredet.
Opplevelser litt lengre ute
Samme museumsorganisasjon tilbyr også adkomst til Vigeland hus litt bak sentrum, fødestedet til kunstnerbrødrene Gustav og Emmanuel Vigeland.
Lenger ute på vår hovedvandringsrute finner vi Mandal rådhus. Deler av det stammer fra 1767 (Skrivergården) og nyere deler fra 1974. Ta dessuten en kikk på Tidemandgården.
Vi kan gå videre sørover og møter den vakre sandstranden Sjøsanden.
Uranienborg Kommando & Alarmplass var en høyde vi så fra bunnen, men som alle høyder oftest er, best fra toppen. Det får bli neste gang.
Et regionkart
Vi var på biltur fra Lista til Mandal. Her har du kartet med vår kjørerute. Når du zoomer inn på Mandal finner du avmerket de stedene som er nevnt i teksten.
Les mer på Sandalsand
Denne artikkelen om opplevelser på byvandring i Mandal er del av «road trip»-en mellom Lista og Mandal. Bilturene er omtalt i to artikler, og byene i tre spesialartikler.
- Bilturens dag 1, Lista til Lyngdal
- Bilturens dag 2, Lyngdal til Mandal
- Kaperbyen Farsund
- Uthavnene Loshavn og Korshamn
- Det hvitmalte Mandal (DENNE)
Mandal er siden 2020 del av Lindesnes kommune sammen med tidligere Lindesnes og Marnardal. Finn Sandalsands øvrige oppslag fra Lindesnes kommune og Agder fylke.
Les mer om Mandal
Turistinformasjon for Lindesnes og Mandal er plassert hos VisitNorway, og nettsiden gir deg i det minste litt starthjelp. Dessverre er presentasjonen et rot, villedende i sin markedsføring og full av produktplassering til de som har sponset innholdet: «Langs Mandalselva pryder AMFI Mandal…» Det eneste vi kan feste noenlunde tillit til er omtalen av Skalldyrfestivalen: «Hele Mandal sentrum omgjøres til ett stort festivalområde og det er ett yrende liv med sydlandsk stemning 4 dager til ende, alltid den andre helga i august. Tett på 60.000 mennesker besøker Mandal i løpet av disse dagene.» Festivalen har jeg ;til gode å oppleve, men har hørt fra seriøse kilder at den er verdt et besøk.
Slå heller opp på Wikipedia for et overblikk, og dykk ned i omtalen av enkeltbygg på Byvandring og lenker som ellers er gjengitt i teksten over. Dersom du er interessert i å lese om Mandal i gamle dager, så bør du slå opp i «Slik var vår barndoms hvite by» fra 1946, av E. Holmer Hoven. Les også heftene (pdf) om «Bygge og bo i bydeler med reguleringsformål» og «Veileder for bevaringsområdene«, begge utgitt av Mandal kommune. Begge får greit fram det historisk korrekte om fargebruken og viser samtidig til bestemmelse i gjeldende reguleringsplan om at byen tross dette skal være hvit.
Sjekk ut mulige overnattingssteder i Mandal.
Her ser du flere bilder fra Mandal. Klikk og bla.
